Slik brukte afrikanske land FNs talerstol

– Da FN ble grunnlagt, var det meste av Afrika under kolonistyre. Et sikkerhetsråd for det 21. århundre, uten faste afrikanske plasser, er urettferdig og uforsvarlig, sa António Guterres under sin siste tale som FN-sjef til generalforsamlingen.

Budskapet fra generalsekretæren, var også tema i en rekke taler fra afrikanske ledere. Skeiv representasjon i Sikkerhetsrådet svekker FNs troverdighet, ble det påpekt.

Flere av lederne som talte til generalforsamlingen fremholdt at blant annet Russlands invasjon av nabolandet og krigene i Midtøsten rammer afrikanske land hardt. Konfliktene gjør en FN-reform enda mer presserende, var en repeterende melding fra FNs talerstol.

Her er seks afrikanske lands budskap til FNs generalforsamling:

Kenya: «uten FN ville verden vært fattigere»

Kenyas president William Ruto uttrykte at likhetsprinsippet i FN motvirkes av organisasjonens egne strukturer. Han oppfordret også medlemslandene til å reformere et internasjonalt finanssystem som er «skapt for en annen tid».

– 46 utviklingsland bruker nå mer penger på å betale renter enn på helse eller utdanning. Sykehuset og klasserommet konkurrerer med kreditoren, og altfor ofte er det kreditoren som får betalt først, sa Ruto.

Ifølge presidenten låner utviklingsland i snitt til renter som er to til fire ganger høyere enn for rike land. Han viste til et anslag fra FNs utviklingsprogram (UNDP) om at subjektive kredittvurderinger har kostet afrikanske land rundt 75 milliarder dollar, uten å presisere ytterligere.

Samtidig var han uvanlig selvkritisk på vegne av afrikanske ledere, og påpekte at Afrika selv må gjøre sin del av jobben med å håndtere gjelden, styrke egne institusjoner og bekjempe korrupsjon.

– Reformer ute, kan ikke erstatte ansvarlighet hjemme, sa Ruto.

Han var blant de mange som krevde faste afrikanske seter i Sikkerhetsrådet.

– Alle nasjoner er likeverdige etter FN-pakten. Likevel har fem nasjoner en permanent makt som de 188 andre ikke har. Likheten som proklameres i denne forsamlingen, stopper ved døren til Sikkerhetsrådet, sa han.

Ruto trakk likevel fram hva FN har fått til gjennom initiativ som bærekraftsmålene, og eksemplifiserte med at barnedødelighet er mer enn halvert siden år 2000.

– Slike resultater betyr noe. De viser oss at multilateralt samarbeid fungerer. FN har ikke innfridd alle sine løfter, men uten FN ville verden vært fattigere, sa han.

Den kenyanske presidenten avsluttet med å poengtere at Afrika er en partner.

– Afrika kommer ikke hit for å be om noe. Dette er ingen bønn om særbehandling, men et tilbud om felles velstand, sa Ruto til FNs medlemsland, sa Ruto.

Ghana: «en meningsfull oppreisning»

President John Dramani Mahama åpnet sin tale til generalforsamlingen på en uvanlig måte, med å presentere seg selv. Han fortalte om oppveksten i den lille byen Damongo nord i landet, om hans egne foreldre og om verdiene de ga ham.

Poenget var tilhørighet, og at den kan misbrukes.

– Ingen rase er overlegen. Ingen nasjon er underlegen. Intet barns liv er mindre verdt på grunn av språket det snakker, troen det bekjenner, hudfargen eller landet det er født i.

Hovedpoenget i Mahamas tale var slavehandelen over Atlanterhavet.

I mars i år fremmet Ghana forslag om en FN-resolusjon som slår fast at slavehandelen og slaveriet var forbrytelser mot menneskeheten. 123 land stemte for.

– Noen advarte oss mot å rive opp gamle sår. Men vi kom ikke for å skape splittelse. Vi kom for å søke helbredelse. Ekte helbredelse krever sannhet, sannhet krever anerkjennelse, og anerkjennelse må føre til reell oppreisning.

Han advarte også mot et nytt kappløp om Afrikas naturressurser.

– Afrika vil ikke forbli en passiv arena for en ny kamp om ressursene. Vi skal selv foredle mineralene, bygge lokal industri, og skape jobber for ungdommen, sa Mahama.

Samtidig rettet han en pekefinger mot ledere på eget kontinent.

– Vi må bekjempe korrupsjon og sørge for at hver dollar av folkets penger brukes effektivt i deres interesse, sa John Dramani Mahama.

Han avsluttet talen der han begynte, med tilhørighet.

– Vi må se hverandre, ikke som strategiske rivaler, økonomiske mål eller demografiske trusler, men som mennesker som hører til. Flyktningen på flukt fra vold hører til. Migranten som søker muligheter, hører til. Barnet i Gaza, Sudan eller Ukraina hører til.

Burundi: «Vi trenger en ekte brobygger»

Burundis president Évariste Ndayishimiye talte til generalforsamlingen med dobbel tyngde, både som statsoverhode og som leder for Den afrikanske union (AU).

Ett av verdens fattigste land førte dermed ordet for kontinentets 55 medlemsland.

– Afrika må bli lyttet til, og tettere involvert i beslutningene som former planetens framtid. Afrika ønsker å være en fullverdig aktør, ikke en tilskuer.

Ndayishimiye gjentok AU-kravet fra 2005 om faste afrikanske seter i Sikkerhetsrådet, og krevde også full afrikansk representasjon i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

AU har utpekt 2026 til året for bærekraftig tilgang til vann og trygge sanitærforhold, som et ledd i å nå målene i unionens langsiktige utviklingsplan, Agenda 2063.
Det valget er ikke tilfeldig, understreket presidenten.

– Vann er liv, det er helse, vann er matsikkerhet, det er energi. Og i enkelte regioner er vann også et spørsmål om fred og stabilitet, sa Ndayishimiye.

Presidenten brukte mye av talen på ubuntu, det afrikanske begrepet for fellesskap, og kritiserte land som deler inn verden i rike og i fattige.

Den skarpeste kritikken rettet han mot FNs menneskerettighetsråd, som han hevder innsatte FNs spesialrapportør for Burundi uten dialog. Spesialrapportøren beskriver drap, tvungne forsvinninger og vilkårlige fengslinger, men FN-rapportøren har aldri fått reise inn i landet.

– Vi vil ikke lenger se at rådet blir et forum for å undertrykke land som bevisst blir utpekt fordi de forsvarer og kjemper for sitt folks interesser, sa han.

Presidenten ønsket også å påvirke valget av ny generalsekretær etter António Guterres.

– Vi trenger en ekte brobygger, en som kan føre dialog med alle parter, men som også viser fasthet, mot og uavhengighet når FN-paktens prinsipper skal forsvares, sa han.

Somalia: «en historisk urettferdighet»

President Hassan Sheikh Mohamud rettet i sin tale kritikk mot hvordan FNs organisasjoner driver bistand i hans eget hjemland.

FN har vært til stede i Somalia i mer enn tre tiår. Ifølge presidenten går det meste av hjelpen fortsatt gjennom det han omtalte som parallelle strukturer, fragmenterte prosjekter og ordninger utenfor statsbudsjettet. Dette gjør det vanskelig for somaliske myndigheter å planlegge, samordne og bygge institusjoner, forklarte presidenten.

– La oss være tydelige. Somalia ber ikke FN om å trekke seg ut. Vi ber om et mer ansvarlig, strategisk og resultatorientert partnerskap, der somaliske institusjoner leder gjennomføringen. Tankegangen om at land som Somalia mangler kapasitet, må forkastes og sendes dit den hører hjemme; på historiens skraphaug.

Også Mohamud omtalte det som «en historisk urettferdighet» at Afrika ikke har faste seter i Sikkerhetsrådet. Samtidig ga han et dystert bilde av et svekket multilateralt samarbeid, med geopolitisk rivalisering og mistillit. Han mintes optimismen i 2015, da FNs bærekraftsmål og slagordet «Leave no one behind» skapte håp i mange land.

– Elleve år senere må vi innrømme at verden ikke er der vi forventet. Humanitære behov vokser, mens ressursene til å møte dem minker, sa Mohamud.

Nasjonalisme og politisk polarisering svekker viljen til internasjonalt samarbeid, sa presidenten, og påpekte at klimakrisen ødelegger liv, levebrød og infrastruktur.

Han etterlyste derfor satsing på forebygging, i stedet for krisehåndtering, og viste til FNs kontor for katastrofeforebygging (UNDRR), som anslår at hver dollar brukt på forebygging sparer mellom 3 og 15 dollar i framtidige skader.

– Forebygging er mer kostnadseffektivt, mer humant og mer bærekraftig, sa Mohamud.

Tsjad: «skal de vokse opp med krig?»

Helseminister Abdelmadjid Abdelrahim Mahamat holdt sin tale til FNs generalforsamling på vegne av president Mahamat Idriss Déby Itno.

Talen bar preg av at krigen i Sudan påvirker Tsjad, som over én million sudanere har flyktet til siden 2023. Til sammen huser Tsjad nå mer enn to millioner fordrevne.

– Én av sytten personer i mitt hjemland er på flukt, sa Mahamat.

Helseministeren hevdet at Tsjad er nøytralt i konflikten, men tok et kraftig oppgjør med flyangrep i provinsen Ennedi Est, som er knyttet til krigen i Sudan.

– Dette er et uakseptabelt brudd på vår territoriale integritet, og Tsjad forbeholder seg retten til å treffe alle nødvendige tiltak i tråd med folkeretten for å beskytte befolkningen.

Tsjads utsending brukte også talerstolen til å begrunne hvorfor landet i juli meldte seg ut av Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Utmeldingen ble begrunnet med at Tsjads myndighetene mener ICC viser politisk partiskhet ved å rette et for stort fokus mot Afrika.

– Utmeldingen betyr ikke at vi fraskriver oss ansvar, eller at Tsjad blir et fristed. Vi vil fortsette å styrke våre domstoler og støtte troverdige afrikanske mekanismer som kan beskytte ofre og straffeforfølge dem som begår de alvorligste forbrytelsene, sa han.

Mahamat beskrev den 81. generalforsamlingen som et unikt øyeblikk i FNs historie, og påpekte at en reform er avgjørende for «å gjenopprette tillit».

– Hvert år vedtar vi nye resolusjoner. Hvert år fornyer vi troen på multilateralt samarbeid. Likevel fortsetter konfliktene. Folk venter fortsatt på rettferdighet. Skal også nye generasjoner vokse opp med krig? spurte ministeren.

Han avsluttet med et stikk til de mektigste landene.

– Å gjenopprette tillit krever først og fremst samsvar mellom det vi sier i denne salen, og det vi gjør når mikrofonene er skrudd av.

Sør-Afrika: «viser at FN virker»

Utenriksminister Ronald Lamola ba i sin tale medlemslandene om støtte opprettelsen av et internasjonalt ulikhetspanel, et nytt initiativ fra Sør-Afrika, Brasil, Spania og Norge

– Vi vet at ulikhet ligger til grunn for den økende oppslutningen om politikk basert på hat og ekskludering. Over hele verden vender mennesker som har opplevd liten økonomisk fremgang seg mot ideer som står i direkte motstrid til verdiene i FN-pakten, sa Ronald Lamola.

Også han pekte på Afrikas svake representasjon i Sikkerhetsrådet, og hevdet at 70 prosent av rådets resolusjoner det siste tiåret har handlet om Afrika.

– Dersom fremtiden tilhører de unge, må vel det kontinentet der én av fire av verdens unge vil bo innen 2030, fortjene en fast plass ved bordet? spurte han og svarte på eget spørsmål:

– Faste afrikanske seter i Sikkerhetsrådet er på overtid.

Utenriksministeren brukte også Sør-Afrikas egen historie som bevis på at FN og internasjonalt samarbeid faktisk kan virke.

– For seksti år siden, i denne forsamlingen, vedtok FN en resolusjon som fordømte apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten. Apartheids fall frigjorde Sør-Afrikas folk fra rase-segregering og massedrap, undertrykkelse og nød, sa Lamola.

Ifølge utenriksministeren har millioner av sørafrikanere i dag tilgang til utdanning, strøm, vann og sanitærforhold, enn på det tidspunktet da Sør-Afrika ble et demokrati.

– Vi har bygget en nasjon styrket i vår besluttsomhet om aldri å la historien gjenta seg. Apartheids fall er en historie om hva multilateralt samarbeid kan utrette.

Lese mer om FN?

• 

  Globale bistandskutt rammer flyktninger i Sør-Sudan

• 

  Elefanten i FN-bygningen

• 

  Svarer på Trumps kutt – vil doble støtten til FNs klima­sekretariat

• 

  Aukrust i New York – jakter nye partnere for norsk bistand

• 

  Ny klimaminister jakter støtte til gigantisk regnskog­fond i New York

• 

  Kan han snart få fred?

• 

  – FN må bli mindre for å bli sterkere

• 

  Trumps mørke tale viste kvifor FN framleis trengst

• 

  Jonas Gahr Støre vil ha «general» når ny FN-sjef nå skal velges

• 

  Forrest Gump fra Grünerløkka