Regnskogfondet, en voksen(de) 20-årsjubilant

Det begynte med at musikeren Sting og indianerlederen Raoni slo alarm om raseringen av regnskogen i Brasil. Elin Enge, i dag daglig leder i ForUM for utvikling og miljø, startet Regnskogfondet som en kampanje for et indiansk territorium i brasiliansk Amazonas.

– Som sosialantropolog med feltarbeid fra Brasil hadde jeg god kunnskap både om regnskogen og indianerne. Jeg var den første som ble ansatt, forteller Løvold.

I dag støtter Regnskogfondet prosjekter på tre kontinenter og har over hundre lokale samarbeidspartnere. Fondet har et årlig budsjett på 120 millioner kroner. Omkranset av 27 kollegaer er Løvolds alenetilværelse så definitivt over. Regnskogfondets leder tror på fortsatt vekst. 

– Det vil ikke være urimelig om vi vokste til 50 ansatte. 

Urfolks rettigheter

Etter 20 års innsats er den norske regnskognestoren mest fornøyd med hvordan Regnskogfondet og deres partnere har klart å redde betydelige områder med regnskog. 

– Hadde ikke vi og våre partnere mobilisert, er det store regnskogsområder som ikke ville vært der i dag. Bare i Brasil er vi aktivt engasjert i å beskytte områder som tilsvarer hele Norges areal, sier Løvold. 

Dessuten mener han at Regnskogfondet har bidratt til at stemmene til dem som bor i regnskogen, blir hørt.

– Det er ikke mulig å redde regnskogen uten at de som bor der gis rettigheter. Derfor har det vært viktig å skape bevissthet og anerkjennelse for deres livsform og kultur, sier Løvold.

Sinnsykt ambisiøst forslag

Under Bali-møtet i desember 2007 lanserte statsminister Jens Stoltenberg det norske regnskoginitiativet. De to initiativtagerne, lederen i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken og Løvold, kunne juble over å ha halt i land milliardkontrakten.

 – Hvor avgjørende var din rolle for å få dette til?

 – Forslaget ville ikke ha oppstått av seg selv. 

Løvold forteller hvordan den voksende bekymringen i den norske befolkningen over klimaendringene dannet bakteppet for forslaget.

– Vi så muligheten for å lansere et initiativ som var veldig ambisiøst, men som blant andre tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Nicholas Stern, mente ville være både det mest kostnadseffektive tiltaket og det som kunne ha raskest effekt på klimaet.

Tre måneder før Bali-møtet mottar statsministerens kontor, utenriksministeren, miljø- og utviklingsministeren og finansministeren et forslag om å bevilge seks milliarder kroner årlig fram mot 2012 til bevaring av regnskog.

– Det var et sinnsykt stort forslag, men vi hadde stor tro på å få det igjennom. Vi merket at politikerne så logikken og mulighetene for raske resultater, forteller Løvold.

Nedjustert til halvparten var regnskoginitiativet et faktum.

Unikt nettverk 

– Med regnskogmilliardene på plass, hva er de største utfordringene? 

– Å sørge for at skogtiltakene blir utviklet gjennom reelt deltakende prosesser, ikke ovenfra og ned. Jeg mener at for eksempel Kongo kan bli et eksempel på en annerledes utvikling, der skogen blir stående framfor å bli hogd ned. Slik kan skogmilliardene muliggjøre en ny utviklingsvei for de fattige. Men da handler det om å få til politiske prosesser hvor både politikere og dem som faktisk bor i skogen, får delta. Da må det sivile samfunnet og lokalbefolkningen inkluderes.

Nettopp de lokale samarbeidspartnerne er etter Løvolds mening Regnskogfondets styrke.

– Rainforest Foundation har kontorer i London, New York og Oslo, og framstår som en liten aktør. I virkeligheten er vi et unikt internasjonalt nettverk. I dette ligger det en enorm kraft.