Lotteri-tilsynet: – Fritt fram for de useriøse

Kulturdepartementet sendte i høst ut et forslag med tiltak som skal få det norske innsamlingsmarkedet til å fungere bedre. I høringsnotatet foreslår regjeringen å fjerne Lov om registrering av innsamlinger.

Loven, som ble vedtatt i 2007, skulle blant annet gjøre det vanskeligere for såkalte useriøse aktører å samle inn penger. Regjeringen foreslår i stedet at man skal få bukt med useriøse innsamlere ved at organisasjonene driver selvjustis, samt at innsamlingsorganisasjoner skal registrere seg i Frivillighetsregisteret. Men forslaget får kraftig kritikk fra flere hold.

– Det samles inn store summer i Norge, og innsamlingsmarkedet kan være fristende for folk med uærlige hensikter. Med dette forslaget overlates ansvaret for kontrollen til giverne. Vi mener det bør innføres en registreringsplikt for større innsamlinger og at offentlige myndigheter bør ha tilsyn med innsamlingene, sier avdelingsdirektør Elna Berge i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

– Selvjustis ikke nok

Lotteri- og stiftelsestilsynet skriver i sitt høringssvar at det er all grunn til å tro at problemet med useriøse innsamlere er betydelig underrapportert. Berge sier til Bistandsaktuelt at hun er klar over at mange organisasjoner av prinsipielle grunner ikke ønsker innblanding fra staten, men hennes erfaring er at det ikke holder at organisasjonene passer på hverandre.

– Innsamlingskontrollens «obs-liste» viser jo at det er en rekke aktører som ikke har rent mel i posen. Forslaget som nå ligger på bordet vil medføre et totalt frislipp for useriøse innsamlere. Det kan neppe være meningen. Etter vår mening er verken hensynet til giverne eller hensynet til mottakerne tilstrekkelig ivaretatt, sier Berge.

Mot anbefalinger

Det har lenge vært klart at lov om registrering av innsamlinger ikke har fungert etter hensikten. Som en følge av loven opprettet Innsamlingskontrollen et frivillig innsamlingsregister hvor det stilles noen krav til organisasjonene som blir registrert. Men de useriøse aktørene har unnlatt å registrere seg i registeret. En rekke kritiske oppslag i Bistandsaktuelt og andre medier tyder på at virksomheten har fortsatt som før.

Kulturdepartementet har som en del av forarbeidet til det forslaget som de nå har kommet med, fått to rapporter om tilstanden på det norske innsamlingsmarkedet . Det var revisorfirmaet PwC som fikk oppgaven, og revisorenes konklusjoner var krystallklare: Useriøse aktører er et problem. Det bør derfor innføres en registreringsplikt for innsamlingsorganisasjoner. Og staten bør være stå for kontrollen.

Politiet skeptisk

Også Økokrim er kritisk til det nye forslaget fra Kulturdepartementet. Politienheten har ikke noe imot at lov om registrering av innsamlinger fjernes, men mener offentligheten bør sikres mer tilgang til informasjon om hvordan pengene brukes enn det Kulturdepartementet foreslår. I sitt høringssvar påpeker politienheten at frivillige innsamlingsaksjoner «trekker til seg aktører som har som formål å skaffe seg utbytte gjennom straffbare handlinger».

Økokrim viser til en sak fra i fjor hvor fem personer i Vestfold ble domfelt for bedrageri av 25 millioner kroner. Formålet for innsamlingen var å hjelpe barn i Øst-Europa, men kun 0,5 prosent av pengene gikk dit. «Misbruk av innsamlingsordningen utgjør etter vårt syn et problem», konkluderer Økokrim.

Hardt ut mot telefonsalg

– Vi er kritiske til forslaget fordi man foreslår å fjerne loven, som har bidratt til mer trygghet for giverne, uten å erstatte loven med noe annet som har en tilsvarende virkning, sier Frode Elton som er juridisk direktør hos Forbrukerombudet.

Forbrukerombudet viser i sitt høringssvar til at svært mange av de useriøse innsamlerne benytter seg av pågående telefonsalg.

– Vi har mottatt mange klager fra forbrukere på telefonsalg til inntekt for frivillige organisasjoner, og mener det bør stilles langt strengere krav. Blant annet bør det kreves at aktører som bruker telefon til å samle inn, skal oppgi hvor mye som går til formålet. Vi mener også at det bør kreves at organisasjoner som benytter seg av telefonsalg skal være registrert i Innsamlingskontrollens innsamlingsregister, sier Elton. 

Kultur­departementet: –Ikke en offentlig oppgave

Regjeringen ønsker å fjerne loven om registrering av innsamlinger, fordi den ikke har fungert etter hensikten. Det fastslår statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i Kulturdepartementet.

– Hvorfor har departementet valgt å overse de ganske klare rådene om skjerpet kontroll fra PwC-rapporten?

– PwCs hovedpoeng er å ivareta giveren, samt sørge for at de innsamlede midlene først og fremst går til det oppgitte formålet og til mottakerne av pengene. Dette hensynet er det bred enighet om, sier Borgundsvaag.

Ifølge Høyres statssekretær har departementet tatt hensyn til innspillene fra Stiftelsen Innsamlingskontrollen, Norges innsamlingsråd og Frivillighet Norge, der en rekke organisasjoner er medlem. Disse er enige om at det offentlige ikke bør føre kontroll med organisasjonenes innsamlinger. Samtidig har organisasjonene en egeninteresse i at tilliten til innsamlinger opprettholdes.

– Organisasjonene mener oppgaven kan ivaretas slik at givernes tillit bevares, uten at det er en offentlig oppgave, sier han. 

– Forslaget har fått tydelig kritikk fra flere hold. Hva skjer nå?

– Flertallet av høringssvarene er positive til vårt forslag om å oppheve lov om registrering av innsamlinger, men det er ulike meninger om hvilke oppgaver som kan ivaretas av de frivillige organisasjonene og hvordan Frivillighetsregisteret kan brukes for registrering av innsamlinger. Disse forholdene vil vi vurdere når vi nå går gjennom høringssvarene og vurderer forslagene våre ut i fra dem. Vi tar sikte på å fremme saken for Stortinget i løpet av våren 2015.