
Høyre vil rydde, i hvert fall «litt»
«Noe mer» geografisk konsentrasjon, «noe færre» tematiske satsinger. Dette er formuleringene utenriksminister Børge Brende bruker om kommende kursendringer i norsk bistand etter at OECDs utviklingskomité har anbefalt Norge å kutte i antall land og temaer.
Om noen hadde håpet på en motorsagmassakre i norsk bistand etter at Høyre og Fremskrittspartiet gikk i regjering, må skuffelsen ha vært stor etter utenriksministerens møte med pressen mandag. På møtet svarte Brende på anbefalinger gitt av OECD, og det er fortsatt en svært forsiktig språkbruk som preger Høyre/Frp-regjeringen.
- Vi vil konsentrere bistanden om noe færre land enn de 112 landene Norge yter bistand til i dag. Vi vil også ha noe færre temasatsinger. Da vil vi ha mer ressurser å bruke til de som trenger det mest, de aller fattigste, sa Brende.
OECDs utviklingskomité, som er en klubb bestående av en rekke vestlige giverland, har gitt Norge en rekke bistandsfaglige anbefalinger. Komiteens fagekspertise har likevel i all hovedsak gitt en svært positiv vurdering av norsk bistand.
«Progressiv røst»
- Norge er av de mer progressive røster i det internasjonale landskapet. Landet har et høyt bistandsnivå og en tydelig og aktiv utviklingspolitikk med ambisiøse mål, sa OECDs visegeneralsekretær Rintaro Tamaki.
Han kunne også fastslå at Norge på flere områder hadde justert kursen i positiv retning, etter siste OECD-vurdering av norsk bistand i 2008. Hvert medlemsland vurderes hvert fjerde eller femte år. Vurderingene av de enkelte giverland gjøres av et team bestående av fageksperter fra OECDs sekretariat, samt «sensorer» fra to medlemsland.
Italia og Finland har ledet årets Peer Review («likemannsvurdering») av Norge som gjøres hvert fjerde år.
Partnerskap
I år har teamet samlet seg om følgende anbefalinger til Norge:
- For å bidra til mer ressurser og langsiktig bærekraft i sine internasjonale initiativer bør Norge satse mer på partnerskap med likesinnede land. Eksempler er fredsprosesser og klima/skog.
- Norge bør utvikle en spesifikk, tidsavgrenset timeplan for å fremme bedre samstemthet mellom ulike områder av utviklingspolitikken.
- Norge bør unngå å involvere seg i situasjoner der landet ikke har klare komparative fortrinn eller klar forståelse av konteksten.
- Utenriksdepartementet og Norads ulike roller må avgrenses tydeligere.
- Norads rådgivere bør sikres mulighet til felterfaringer fra utviklingsland.
- Norge bør klargjøre overfor partnere hvilken risiko som kan tolereres og hvordan risikoen vil bli håndtert, for eksempel ved korrupsjon.
- Norge bør fremme bedre synergi mellom humanitære og langsiktige bistandsprogrammer, særlig på områder som forebygging av kriser og risikoreduksjon.
OECD er tydelig på at det trengs et sterkere resultatfokus og bedre målstyring i norsk utviklingspolitikk.
- Godt tidspunkt
- For oss er det avgjørende å bruke rapporten til å styrke norsk bistand. Det er et godt tidspunkt siden regjeringa akkurat har starta budsjettarbeidet, sa Brende.
Utenriksministeren gjentok at Norge hadde som ambisjon å bidra til en utryddelse av all «ekstrem fattigdom» i verden innen 2030. Av konkrete tiltak lovet han en forsterket satsing på næringsutvikling og handelspolitiske tiltak.
- Ingen land har fått til en kraftig reduksjon av fattigdom uten næringsutvikling og handel. Enigheten på WTO-møtet på Bali var et viktig skritt på veien mot en friere og mer rettferdig verdenshandel. Det er ikke minst viktig for utviklingslandene, og Norge skal være en pådriver for dette, sa Brende.
Han lovet ellers en opptrappet satsing på utdanning og særlig utdanning for jenter. Videre forsikret han at faglige prosesser vil være viktige i det videre arbeidet med å få til en bedre konsentrasjon av bistanden.