Hele 1 391 056 000 kroner har Norad avdeling for sivilt samfunn fordelt på 96 ulike norske organisasjoner i årets tildeling. Pengene skal brukes til organisasjonenes langsiktige bistandsarbeid.
Men selv om støtten spres på mange ulike organisasjoner er det som vanlig en håndfull store aktører som legger beslag på mesteparten av pengene. Kirkens Nødhjelp får mest, nærmere 222 millioner går til generalsekretær Atle Sommerfeldt og hans kollegaer.
Paraplyorganisasjonen Bistandsnemda får nest mest med 145 millioner kroner. Så følger de på rekke og rad: Norsk Folkehjelp får 130 millioner kroner, Redd Barna får 118 millioner kroner og Atlasalliansen får 79 millioner kroner.
Ti organisasjoner legger beslag på om lag 930 millioner kroner av den totale potten på nærmere 1,4 milliarder kroner.

Slutt på Pilot Pakistan

Det mye omtalte «Pilot Pakistan», et forsøksprosjekt for å trekke såkalte diasporaorganisasjoner med i bistandsarbeidet, fases ut i 2010. Norad har i år mottatt søknad om støtte fra 24 ulike organisasjoner med rot i innvandrermiljøet, fem av disse får støtte og sju av organisasjonene blir overført til sist fase av Pilot Pakistan.
Nytt av året er det også at organisasjoner som Norad mener har spesielt gode resultater å vise til belønnes særskilt. Dette slår særlig gunstig ut for Redd Barna, som får 4 millioner kroner mer i økt støtte med begrunnelsen «oppnådde resultater». Også SAIH får 800 000 mer enn året før, med samme begrunnelse.
Andre «vinnere» er Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som får 3 millioner kroner mer enn i 2009 fordi de jobber på et felt som er politisk prioritert. Også WWF-Norge får 2,8 millioner mer enn i fjor for sitt arbeid med ren energi. Både WWF og Regnskogsfondet har fått kraftig økte bevilgninger de siste årene fordi skog og klima er et prioritert tema.

Mer ansvar til Norad

Den totale potten som Norad fordeler er i år betydelig større enn i fjor. Det skyldes at Norad i år forvalter penger fra flere budsjettposter enn før, blant annet penger som er øremerket prioriterte områder som skog og klima, kvinner og overgangsbistand.
I den første tildelingsrunden fordeles altså rundt 1,4 milliarder kroner til norske organisasjoner langsiktige bistandsarbeid. I tilegg til disse pengene forvalter Norads avdeling for sivilt samfunn ytterligere 500 millioner kroner i år, penger som tidligere ble fordelt av UD og ambassadene.

Norad-direktør ønsker seg færre organisasjoner

Norads avdeling for sivilt samfunn skal i år fordele mer penger til norske og internasjonale organisasjoner enn noen gang, hele 1, 9 milliarder kroner. Men til tross for mer penger i kassa ønsker avdelingsdirektør Terje Vigtel seg færre samarbeidspartnere.
– I mange land er det for mange som driver med bistand. Vi trenger færre og mer profesjonelle organisasjoner som er til stede i utviklingslandene, sier Vigtel.
Sjefen for Norads avdeling for sivilt samfunn ønsker at de små norske hjelpeorganisasjonene i større grad samarbeider seg i mellom eller med de store og profesjonelle organisasjonene. Han varsler at Norad fremover vil se kritisk på hvem som får støtte og at flere organisasjoner vil bli faset ut i årene som kommer. Allerede i år og til neste år vil Norad avslutte sitt samarbeid med rundt ti organisasjoner.
– Men hva med det norske mangfoldet og grasrotengasjementet?
– Det skal ivaretas, men vi må passe på at vårt ønske om eget mangfold lager problemer for mottakerne i utviklingslandene. Jeg mener det er mulig å kombinere begge disse hensynene, sier Vigtel.

Økte krav

Fra 2010 stiller Norad også nye, konkrete krav til sine samarbeidspartnere. Alle organisasjoner som ønsker støtte fra Norad må fra i år av ha utarbeidet etiske retningslinjer for sitt arbeid.
Norad krever også at organisasjonene direktoratet samarbeider med skal melde seg inn i det nyopprettede Innsamlingsregisteret i løpet av året.
– Innsamlingsregisteret kommer til å fungere som ytterligere et kontrolledd. Vi er nødt til å drive svært grundig kontroll når vi forvalter så mye penger som vi gjør, sier Vigtel.