Fadderfamilien
Da Anders og Agnes Bjelkerud i 2001 fikk sitt første barn startet de også opp som faddere til en liten guttebaby i Thailand. Siden har ekteparet fått to barn til. Og to fadderbarn til hos SOS-barnebyer.
Man kan jo alltid lure på om dette er rette måten å hjelpe på, om pengene blir brukt riktig og så videre. Men vi gjør i alle fall noe. Og vi vet at barna vi hjelper får skolegang og at noen tar vare på dem og bryr seg om dem. Det er viktig for oss, sier Agnes Bjelkerud.
Sammen med mannen Anders og de tre barna Jørgen (13), Ragnhild (9) og Margrethe (7) bor hun i et rekkehus øst i Oslo. Han er datakonsulent og hun er foreleser på Høyskolen i Hedmark.
Alle de tre barna i familien Bjelkerud har «sitt» fadderbarn» som er omtrent på samme alder som dem selv.
Julekort og brev
Familien får et kort hver jul og et brev som forteller hvordan det går med fadderbarna en gang i året. I tillegg til den faste summen de gir hver måned, gir familien litt ekstra til jul og når fadderbarna har fødselsdag.
– Vi synes fadderskapet er en fin måte å åpne øyene til våre egne barn på, få de til å skjønne litt om hvordan verden henger sammen. Vi har jo alt vi trenger, men det er det ikke alle som har, sier Anders.
I likhet med mange faddere i både SOS-barnebyer og Plan, er familien Bjelkerud svært lojale givere. De startet med sitt første fadderbarn da eldstemann Jørgen ble født for 13 år siden. De to andre fadderbarna har familien hjulpet siden Ragnhild ble født for ni år siden og siden Margrete ble født to år etter. Og familien har ingen planer om å gi seg som faddere med det første.
– De er effektive
– Vi synes det er naturlig å holde på til fadderbarna våre har flyttet ut av barnebyen sin, altså en gang etter at de er fylt 16. Og jeg kan godt tenke meg at vi kommer til å fortsette etter det også, men da kanskje med generell støtte til SOS-barnebyer, sier Agnes.
– Dere har tydeligvis stor tillit til det arbeidet SOS-barnebyer gjør?
– Vi har ingen grunn til å ikke ha det, de virker seriøse. Jeg synes vi får en passe mengde informasjon om arbeidet de gjør og hva pengene går til. Når det er saker i media om hvordan de forskjellige organisasjonene bruker pengene sine, så følger jeg med. Mitt inntrykk er at SOS-barnebyer er ganske effektive, sier Anders.
Ni år gamle Ragnhild har også sin oppfatning om det å være fadder.
– Det er ikke alle barn som har det like bra som oss. Derfor et det fint at vi kan hjelpe litt så de kan få det bedre, fastslår hun.
