Innsamlingskontrollen: – Vær nøye med hvem du gir til
75 organisasjoner er medlemmer av Innsamlingskontrollen som i en årrekke har fungert som en frivillig ordning for humanitære organisasjoner hvor de forplikter seg til etiske og regnskapsmessige retningslinjer.
75 organisasjoner er medlemmer av Innsamlingskontrollen som i en årrekke har fungert som en frivillig ordning for humanitære organisasjoner hvor de forplikter seg til etiske og regnskapsmessige retningslinjer. Nylig ble det også opprettet et Innsamlingsregister for ytterligere å skjerpe allmennhetens krav til organisasjonene som samler inn penger til veldedige formål. Også Innsamlingsregisteret er frivillig, men i motsetning til Innsamlingskontrollen er registeret underlagt lovmessige reguleringer. Lov om registrering av innsamlinger trådte i kraft 1. juli i år. Er man medlem av Innsamlingsregisteret innebærer det blant annet at registerets revisor går gjennom regnskapene samt at organisasjonen må følge de regnskapsstandarder som gjelder for ideelle organisasjoner.
Child Africa har aldri vært medlem av Innsamlingskontrollen og er heller ikke medlem av Innsamlingsregisteret.
Advokat Børre Hagen er leder av Innsamlingskontrollen og det nyopprettede Innsamlingsregisteret. Han forteller at formålet med den nye loven er å bevisstgjøre giverne, det nye registeret skal fungere som et kvalitetsstempel som viser at organisasjonene er seriøse. Hagen oppfordrer folk til å være nøye når de velger organisasjoner de vil støtte.
– Man bør spørre seg om hvorfor organisasjoner ikke ønsker å være medlem av frivillige kontrollordninger. Vår erfaring er at det skyldes at organisasjonene ikke ønsker at noen skal kikke dem i kortene, sier Hagen.
Han er også kritisk til enkelte sider ved telefonsalg.
– Vi har som krav at minst 65 prosent av det som samles inn skal gå til formålet. Ved telemarketing er det mitt inntrykk at minimum 50 prosent går til firmaet som samler inn, selv om en slik kostnad også må sees i forhold til at organisasjonen kan rekruttere givere over lengre tidsrom, understreker Hagen.
– Er det dyrt å være medlem av Innsamlingskontrollen?
– Nei. For en organisasjon som for eksempel samler inn 3 millioner kroner, offentlig støtte holdes utenfor, vil årsavgiften være 6000 kroner.
Lederen av Innsamlingskontrollen mener det er svært lett å samle inn penger i Norge og ber folk tenke seg om.
– Det er mange røvere som utnytter folks giverglede. I mange tilfeller er det veldig vanskelig å finne ut hvordan pengene faktisk blir brukt. Og kaka er jo begrenset. Blir det gitt penger til de useriøse, betyr det at de gode organisasjonene får mindre, avslutter Hagen. n
Nylig ble det også opprettet et Innsamlingsregister for ytterligere å skjerpe allmennhetens krav til organisasjonene som samler inn penger til veldedige formål. Også Innsamlingsregisteret er frivillig, men i motsetning til Innsamlingskontrollen er registeret underlagt lovmessige reguleringer. Lov om registrering av innsamlinger trådte i kraft 1. juli i år.
Er man medlem av Innsamlingsregisteret innebærer det blant annet at registerets revisor går gjennom regnskapene samt at organisasjonen må følge de regnskapsstandarder som gjelder for ideelle organisasjoner.
Child Africa har aldri vært medlem av Innsamlingskontrollen og er heller ikke medlem av Innsamlingsregisteret. Advokat Børre Hagen er leder av Innsamlingskontrollen og det nyopprettede Innsamlingsregisteret. Han forteller at formålet med den nye loven er å bevisstgjøre giverne, det nye registeret skal fungere som et kvalitetsstempel som viser at organisasjonene er seriøse. Hagen oppfordrer folk til å være nøye når de velger organisasjoner de vil støtte.
– Man bør spørre seg om hvorfor organisasjoner ikke ønsker å være medlem av frivillige kontrollordninger. Vår erfaring er at det skyldes at organisasjonene ikke ønsker at noen skal kikke dem i kortene, sier Hagen. Han er også kritisk til enkelte sider ved telefonsalg.
– Vi har som krav at minst 65 prosent av det som samles inn skal gå til formålet. Ved telemarketing er det mitt inntrykk at minimum 50 prosent går til firmaet som samler inn, selv om en slik kostnad også må sees i forhold til at organisasjonen kan rekruttere givere over lengre tidsrom, understreker Hagen.
– Er det dyrt å være medlem av Innsamlingskontrollen?
– Nei. For en organisasjon som for eksempel samler inn 3 millioner kroner, offentlig støtte holdes utenfor, vil årsavgiften være 6000 kroner.Lederen av Innsamlingskontrollen mener det er svært lett å samle inn penger i Norge og ber folk tenke seg om.
– Det er mange røvere som utnytter folks giverglede. I mange tilfeller er det veldig vanskelig å finne ut hvordan pengene faktisk blir brukt. Og kaka er jo begrenset. Blir det gitt penger til de useriøse, betyr det at de gode organisasjonene får mindre, avslutter Hagen.
