Kritiker i 20 år

Innen bistandsbransjen er det mange engasjerte mennesker, og jo eldre en blir desto mer liker en kanskje folk. Det er mange en får stor respekt for, men vi må stille også dem de vanskelige spørsmålene, sier Amland.

Det er i år 20 år siden han og en gruppe kolleger opprettet det uavhengige bistandsmagasinet Development Today. Målet var å drive gravende og kritisk journalistikk om de nordiske landenes bistand.

– Vi kjørte en ganske aggressiv stil i starten, men det var nødvendig for å markere oss og synliggjøre hva Development Today var, forklarer Amland.

Snart hang informasjonssjefer fra diverse bistandsorganisasjoner på tråden for å fortelle hva de syntes om det nye bidraget til bistandsjournalistikken. Redaktøren minnes sinte telefoner fra Afrikabanken, EU og organisasjoner i Oslo.

Norad på nakken

Development Today var en motreaksjon på datidas rådende oppfatning hos mange om at bistanden skulle skjermes fra enhver kritikk. Amland hadde som ung journalist reist på reportasjereise til bistandslandet Tanzania, og han var overrasket over hvordan de kritiske spørsmålene ble mottatt.

– Jeg reagerte på at det var forventet at en skulle drive en annen type journalistikk om en skrev om bistand enn om en skrev om andre ting, minnes Amland.

Han forteller at han fikk ansatte i Norad på nakken, men legger fort til at han nå er blitt venn igjen med flere av dem han den gang la seg ut med. Men fortsatt mener han at bistandsbransjen må bli bedre til å tåle kritikk.

– De som jobber med bistand, er godt utdannede folk som ønsker å bidra til en bedre verden. Å skrive kritisk om deres virksomhet kan absolutt være ømtålig. Men jeg mener det er i bistandens interesse at vi har en kritisk journalistikk om bistanden slik vi har det på alle andre områder i samfunnet, understreker han.

Gründerånd

I 1991 kom den første utgaven av Development Today. Amland var 34 år og hadde både journalistikkutdanning og studier i antropologi, sosialøkonomi og sammenlignende politikk bak seg. Sammen med en gruppe journalistkolleger leide han et kontor i Dagbladets bakgård der de fikk slippe inn for tusen kroner i måneden, og de knyttet til seg frilansere i de andre nordiske hovedstedene.

– Vi var en syv-åtte stykker som jobbet med å få prosjektet opp å gå. Det var skikkelig gründerånd i gruppa, og det ble lagt inn en masse gratisarbeid fra alle sammen, sier Amland.

Han innrømmer samtidig at bladet aldri ble den økonomiske suksessen de hadde håpet på.

Økonomisk uavhengig

For å få det til å gå rundt tar avisas to fast ansatte journalister nå enkelte jobber ved siden av. Amland har hatt en hektisk sommer med rapportering for nyhetsbyrået Associated Press og skal snart i gang med et bokprosjekt. Prosjektet skal ta ham tilbake til Tanzania der karrieren som bistandsjournalist startet.

Bokprosjektet kommer godt med, for i Development Today har reisebudsjettene vært stramme. Å skulle ta imot økonomisk støtte har likevel aldri vært aktuelt. Det er nettopp den økonomiske uavhengigheten som gjør at Development Today skiller seg ut fra andre blader om bistand, mener Amland.

Redaktøren er blitt 20 år eldre og noe mindre aggressiv i stilen, men avisa ser omtrent ut som den gjorde den gangen i 1991: 12 sider i A4-format er stiftet sammen. Titlene er på størrelse med notis-overskriftene i VG. Nesten helt uten bilder. Mens prisen for den økonomisk uavhengige journalistikken er stiv: godt i overkant av en hundrelapp per utgave.

– Det er ikke akkurat for ’folk flest’?

– Nei, vi henvender oss til beslutningstakere og driver ikke folkeopplysning. Men det hender jo at sakene våre snappes opp av de store mediene, påpeker Amland.

Unntatt offentlighet

Mangelen på økonomisk suksess har blitt veid opp av journalistiske oppturer, mener redaktøren.

– Ikke minst er jeg fornøyd med vår dekning av korrupsjonsskandalen i Verdensbanken.

Amland forteller inngående og engasjert om hvordan avisa fulgte saken tett over flere år.

– Jeg husker spesielt en stor sak der vi vinklet på de massive korrupsjonsproblemene i Verdensbanken. Banken fortalte senere at de hadde gått gjennom framstillingen i detalj, men ikke funnet en eneste feil. Det eneste de var uenige i var konklusjonen, smiler han.

Norge bør lære

Flere svenske firmaer var involvert i korrupsjonsskandalen, og svenske myndigheter var flinke til å utlevere dokumenter. Amland mener både Norad og Utenriksdepartementet har en del å lære av vår nabo i øst når det gjelder behandling av innsynsbegjæringer.

– Hvis vi jobber med noe som er viktig, får vi ofte avslag. Mye har skjedd de siste 20 årene, og Utenriksdepartementet har blitt flinkere til å komme med gode begrunnelser for sine avgjørelser, men fortsatt synes jeg det er altfor mye hemmelighold av dokumenter knyttet til norsk bistand, sier den uavhengige kritikeren.

Han mener folk har rett til å få innsyn i hvordan norske skattepenger brukes i utlandet, et argument han gjerne gjentar.

Må tåle kritikk

– Men kan kritikken ta knekken på bistanden?

– Hvis det er slik at det vi driver med i norsk bistand ikke tåler offentlig innsyn, da burde vi kanskje slutte med det. Så enkelt er det. Om vi avdekker kritikkverdige forhold i norsk bistand, så kan jeg ikke la være å skrive om det fordi Fremskrittspartiet kan komme til å bruke saken som et argument for bistandskutt, understreker ­Amland. ]