Mange eldre hater telefonsalg

Den ferske undersøkelsen, som er gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), fokuserer på forbrukeres holdninger til telefonsalg og telefonhenvendelser.

Hovedkonklusjonen er krystallklar: Folk flest liker ikke å bli ringt til av telefonselgere. Og det hjelper ikke at man ber om penger til et godt formål.

Hele 73 prosent av de spurte liker ganske dårlig eller svært dårlig at frivillige organisasjoner ringer og ber om bidrag. Og dette gjelder folk som allerede gir penger til organisasjonen de blir oppringt av. Spør man de som er blitt ringt til av en organisasjon de ikke støtter fra før, svarer ni av ti at de ikke liker det. Hele 62 prosent liker det faktisk «svært dårlig».

Forsker Ragnhild Brusdal i Sifo, som sammen med kollega Randi ­Lavik har gjennomført undersøkelsen, mener det kan være flere forklaringer på at folk er så negative til telefonsalg.

– Mange oppfatter nok det å bli oppringt som mer privat enn for eksempel om man får et brev. En del synes trolig også at det er vanskeligere å si nei i telefonen, sier Brusdal.

Det er de over 60 år, som er den gruppen som gir mest penger til gode formål, som misliker mest å få telefoner hvor det bes om penger.

– Undersøkelsen sier ikke noe om hvorfor det er slik, men min oppfatning er at det dreier seg om at en del eldre nok er mindre vant til å takle pågående selgere. De er nok også mer opptatt av å ha orden i økonomien og betale regningene sine enn det yngre er, sier Brusdal.

Gjengangere

For å unngå å bli oppringt av selgere har stadig flere nordmenn reservert seg mot telefonhenvendelser. Men ifølge rapporten fra Sifo er det slett ikke alltid at det hjelper.

54 prosent av de som ble intervjuet hadde opplevd å bli oppringt av selgere for frivillige organisasjoner til tross for at de hadde reservert seg mot akkurat den typen henvendelser.

– Det vi vet, blant annet fra Forbrukerombudet, er at det er en del gjengangere som ikke bryr seg så mye om at man ringer til folk som har reservert seg mot telefonhenvendelser, sier Brusdal.

– En balansegang

De største norske hjelpeorganisasjonene bruker såkalt telemarketing veldig forskjellig. Noen gjør det ikke, noen bruker det litt og andre bruker det mye. Norsk Folkehjelp er blant organisasjonene som betaler et telefonsalgfirma for både å selge lodd, selge kalendere og å rekruttere nye givere. Firmaet, som heter Windmill, får 50 prosent eller 75 prosent av inntektene – avhengig av hva slags salg det er snakk om.

I fjor hadde Norsk Folkehjelp inntekter på 5,4 millioner kroner fra Windmills salg.

– For oss blir dette en balansegang: vi er nødt til å skaffe inntekter, samtidig som vi selvfølgelig ikke kan eller ønsker å drive på en måte som oppleves som plagsom for giverne. Vi er 100 prosent avhengige av tillit fra dem, sier kommunikasjonssjef Tor-Henrik Andersen.

Andersen sier han er klar over at telefonsalg ikke alltid er populært, men mener de driver på en måte som er skikkelig og ryddig.

Vi kommer til å fortsette med telefonsalg, det gir gode inntekter og vi samarbeider med et svært profesjonelt og seriøst firma. Men vi er selvfølgelig lite fornøyde med at det fins «cowboyer» i bransjen som ødelegger både for oss og giverne, sier Andersen.

Redd for ryktet

SOS-barnebyer er den organisasjonen i Norge som er aller flinkest til å samle inn private penger. Men telefonsalg driver de ikke med.

– Det skyldes at vi vet at det er upopulært og at vi er redd for at det skal skade merkevaren vår på sikt, sier Hanne Rustad som er leder for markeds- og kommunikasjonsavdelingen.