Mange spekulasjoner om superministerens fremtid

Fortsetter Erik Solheim som dobbeltminister, blir han bare utviklings- eller miljøvernminister eller velger de rødgrønne å legge en helt ny kabal? For eksempel ved å legge utviklingsministerens ansvarsområde til en statssekretær i Utenriksdepartementet? Eller gjennom å kombinere nye oppgaver som for eksempel utvikling og integrering?

Kort tid etter valget er spekulasjonene mange. Erik Solheim får ståkarakter både fra embetsverket og de frivillige organisasjonene for innsatsen som utviklings- og miljøvernminister. Spørsmålet er likevel om tilstedeværelsen og den politiske oppfølgingen er blitt god nok.

Frustrasjon

– På Stortinget har det vært en stadig økende frustrasjon over at Erik Solheim har vært for lite til stede og i for liten grad fulgt opp den stadig økende bistandspotten. Han har vært for mye miljøvernminister, og i tillegg reist mye. Ingen i politisk ledelse har hatt hånden på rattet, sier en stortingskilde til Bistandsaktuelt.

Det er antatt at SV vil miste en statsråd som følge av dårligere valgresultat i år enn i 2005. Det kan åpne for en løsning hvor Solheim beholder statsrådtaburetten for miljø, mens Arbeiderpartiet tar hånd om bistand. Både Marit Nybakk og Anette Trettebergstuen – som begge sitter i Stortingets utenrikskomité – nevnes som aktuelle kandidater. 

Bedre politikk. Også blant ansatte i embetsverket er erfaringene med dobbelstatsråden Solheim delte: 

– Helt klart, sier avdelingsdirektør for Analyseenheten i Utenriksdepartementet, Hege Hertzberg.

Hun mener den politiske gevinsten av å koble klima, miljø, fattigdom og utvikling har vært stor.

– Embetsverket i Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet har jobbet sammen på en god måte. Det er blitt en mye bedre politikk av denne ordningen, sier Hertzberg som er en av statsrådens aller næreste samarbeidspartnere på embetssiden.

For lite kontakt

Den store utfordringen har vært at Erik Solheim som «superminister» har vært for lite til stede i begge departementer.

– Det vil alltid være en utfordring å ha en statsråd som deler tiden sin med to departementer, og som i tillegg er mye ute på reise. Embetsverket har derfor fått for lite kontakt med statsråden, sier Hertzberg.

Hun viser til at tett dialog med statsråden er viktig dersom embetsverket skal klare å produsere det som politikeren trenger.

Samarbeid

– Modellen med én statsråd som leder to departementer har også gått ut over den strategiske ledelsen av utviklingspolitikken. I det daglige vil det alltid være en utfordring å få UDs ulike avdelinger og Norad til å trekke i samme retning, slik at det blir et felles «vi». Å få til en slik samordning i utviklingspolitikken, samt utnytte godt nok de mange ressursene som embetsverket besitter, krever strategisk ledelse også i det daglige, sier Hertzberg.

Hun håper likevel at modellen med én felles statsråd for utvikling og miljø fortsetter i hvert fall til etter klimatoppmøtet i København.

– I forhold til Københavnmøtet er dette en god modell og et viktig politisk signal, mener Hertzberg.

Todeling på sikt

– Erik Solheim har gjort en god jobb som utviklingsminister – også etter at han ble miljøvernminister. Det er riktig å se utviklings- og klimaspørsmål i sammenheng, mener generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson. 

Når den nye regjeringskabalen legges, anbefaler likevel Rasmusson på sikt en egen minister for utvikling.

– Utvikling og bistand er en stor og viktig portefølje for Norge. Da er det viktig å ha en egen minister som er til stede – både i forhold til bistandsdebatten her hjemme og å kunne følge arbeidet internasjonalt. Å skulle være fysisk til stede i slike internasjonale fora er vanskeligere når en er dobbeltminister, sier Rasmusson.

Feil fokus

– Det avgjørende er ikke departementsstrukturen på toppen, men den politikken som føres, mener generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt.

Han viser til at det meste av arbeidet overfor de frivillige organisasjonene ikke utføres av statsråden, men av embetsverk og statssekretær. 

– Erik Solheim har vært en meget profilert statsråd, som har klart å løfte fram både bistands- og miljøspørsmål. Derfor blir det feil å fokusere på spørsmålet om ett eller to departementer, mener Sommerfeldt.