FN i reformens tid

På sitt kontor på 53.gate i New York forsøker FN-ambassadør Morten Wetland å tegne en oversikt som skal forklare de ulike overstrukturene i FN, hvordan disse rapporterer til hverandre og hvilke diverse underliggende særorganisasjoner og enheter de har ansvaret for. Generalsekretæren, generalforsamlingen, sikkerhetsrådet, UNDP, Unicef, Unifem, DPA, DPM, ISC… Selv en dreven diplomat får smile litt oppgitt over kjempeorganisasjonen. – Vi har å gjøre med en struktur som er drevet av andre hensyn enn effektivitetshensyn, sier Wetland. Nå startet virkelig arbeidet med reformering av FN, med utgangspunkt i rapporten High Level Panel on System Wide Coherence (hjemme kjent som Stoltenberg-rapporten), en rapport som legger opp til at alle FNs ledd på hovedkvarternivå må være kompatible, altså at alle må drive etter de samme rutinene. I dag mister man for eksempel pensjonen sin om man bytter jobb fra UNDP til en av de andre hovedorganisasjonene, og kommunikasjonen gjøres noen gang helt umulig ved at landkontor bruker forskjellige datasystem.

Mer effektiv finansiering

Reformen skal bidra til omstrukturering på mange nivå, og blant de viktigste kommer spørsmål knyttet til finansiering. – På dette nivået må man ta hensyn til en politisk sensitivitet som at for eksempel noen u-land tror hoveddonorene ønsker omleggingen for å spare penger, når hensikten er å komme til en mer effektiv og mindre administrativ bruk av pengene, sier Wetland. For å motvirke denne mistanken har donoren Norge begynt å premiere land som har kommet lengst i sin lokale omstrukturering økonomisk.

Likestillingsarkitekt

Viktigst og mest konkret for Norge er den nært forestående nedsettelsen av FNs fremtidige likestillingsenhet. – Dette er Norges merkesak og det har blitt gjennomført masse møter og lobby for å få fortgang i denne prosessen, forteller Wetland. Enhetens mandat er vedtatt av FN og i en rapport som kommer nå før jul er det tegnet hvordan den konkrete gjennomføringen skal foregå i løpet av 2010. – Allerede nå har vi startet letingen etter personen som skal lede enheten. Vedkommende vil operere på visegeneralsekretærnivå og vil rapportere til både UNDP og FNs politiske avdeling.

Norge vil legge vekt på at den rette utvalgte til å lede FNs likestillingsenhet skal være en kvinne fra det politiske sør. - Akkurat dette arbeidet er konkret og spennende for Norge, fordi det faktisk skjer noe, sier Wetland. – Vi har nesten aldri sett så stor pågang fra publikum i Norge som når vi har jobbet med en ny likestillingsstruktur i FN.

Foregangsland for helse

En annen viktig arbeidsoppgave for den norske FN-delegasjonen i 2010 blir i forbindelse med det planlagte toppmøtet om FNs tusenårsmål. – Norge støtter alle 8 målene, men regjeringen har sagt at Norge særlig skal konsentrere seg om delmålene 4 og 5, som omhandler barnedødelighet og mødrehelse. Siden 2008 har Norge støttet vaksineorganisasjonen GAVI og også tredoblet bistanden til helse, sier Wetland. Norge jobber også med å få andre land til å øke prosentandelen til helse i sine bistandsbudsjetter.

– Generalsektretær Ban Ki-moon har sagt at han vil prioritere helse. Så i samarbeid med Storbritannia og Gates-stiftelsen jobber vi nå med å få til en kampanje som det kan bli politisk attraktivt for flere land å tilknyttes.

Skog for klimaet

Selv om det ikke er Norge som leder møtene for klimaarbeidet i FN, vil spørsmål knyttet til klima bestandig stå på den norske agendaen. – Klima er en prioritet for den norske regjeringen og Norge er med på å finansiere Ki-moons klimateam, sier Wetland. Han viser særlig til den norske stemmen for å få spørsmål knyttet til avskoging inn i klimaregnskapet.

Større sikkerhetsråd?

Blant reformeringspunktene i FN står en mulig utvidelse av antall medlemmer i Sikkerhetsrådet. – Norge er åpen for en utvidelse, sier ambassadøren. – Vi kan for eksempel ikke forklare at India ikke er medlem, når de i dag har flere innbyggere enn Kina. Eller at det ikke sitter et eneste land fra Afrika i rådet.

Men for Norge sin del er det ikke nødvendigvis så viktig med større plass i Sikkerhetsrådet.

– Vi kan gjøre mye for å få til vedtak som for eksempel nedsettelsen av en likestillingsenhet, fordi vi er en så viktig donor, men i Sikkerhetsrådet er vi bare ett av 192 land. Så vi sikter heller mot å være hyppigere medlem av styrer som forvalter organer Norge er en viktig støttespiller til, sier Wetland. Nylig kapret vi da også visepresidentvervet i Unicefs styre og nå siktes det mot presidentvervet for styret i UNDP.

Parallelt med disse konkrete arbeidsoppgavene, vil Norge fortsette å være tungt inne i fredsarbeid og i New York har de dessuten en stående instruks fra UD om stadig å rekruttere flere nordmenn inn i FN-systemet.