«Fattigdommen i verden er halvert»
Nye beregninger tyder på at det er langt færre svært fattige i verden enn tidligere antatt. Bare i India alene kan det være 290 millioner færre som lever under fattigdomsgrensen, mener forskere.
«Den globale fattigdommen ble nesten halvert på tirsdag». Det var den oppsiktsvekkende tittelen på et blogginnlegg tre forskere ved anerkjente Center for Global Development (CGD) publiserte i begynnelsen av mai.
Basert på ferske såkalte PPP- tall (se faktaboks) har forskerne gjort beregninger som viser at det er langt færre enn før som lever under Verdensbankens grense for ekstrem fattigdom på 1,25 dollar om dagen. Deres beregninger anslår at det er rundt 600 millioner mennesker som lever under fattigdomsgrensen, ikke 1,2 milliarder. Sistnevnte er tallet Verdensbanken og mange andre til nå har brukt.
CGD-forsker Justin Sandefur skrev innlegget sammen med kollegene Sarah Dykstra og Charles Kenny.
– Tittelen var på mange måter villedende. Selvfølgelig ble ikke fattigdommen i verden halvert over natta, fattige våknet ikke opp om morgenen og var rikere. Men de nye PPP-tallene tyder på kartet over verdens fattige er forandret. Ifølge våre beregninger er det færre som lever under grensen for ekstrem fattigdom på 1,25 dollar om dagen. Og det er en større andel av de aller fattigste som bor i Afrika og lavere andel i Sør-Asia, sier han.
Heftig debatt
Bare minutter etter at Sandefur og hans kollegaer hadde lagt ut beregningene sine begynte kommentarfeltet under blogginnlegget å koke. Siden har debatten rast. En rekke forskere og økonomer har kommet med innvendinger mot beregningene som anslår at det er færre svært fattige i verden.
Sandefur legger ikke skjul på at analysen deres kan ha svakheter. CGD-forskerne tok utgangspunkt i den fattigdomsgrensen som Verdensbanken bruker:1,25 dollar (i dollarverdien fra 2005), og studerte hvilken effekt det hadde på anslagene på antallet svært fattige når de brukte de nye PPP-tallene (kjøpekraft-korrigerte tall, red.anm.).
– Disse nye PPP-tallene tyder på at det koster mer å kjøpe det grunnleggende man trenger i mange fattige land enn tidligere. Derfor kan det være at tiden er inne for å heve fattigdomsgrensen. Det er en debatt som pågår i Verdensbanken og vi ønsket også å få fokus på den debatten, sier han.
India viktig
Det er også blitt stilt spørsmål ved om PPP-tallene er riktige, blant annet av økonomer fra Verdensbanken. Sandefur deler den bekymringen, men påpeker samtidig at det er en enhet tilknyttet Verdensbanken som står bak tallene.
– Det er for eksempel blitt stilt spørsmål ved PPP-tallene for India, som jo er det enkeltlandet som påvirker beregningene over antall fattige i verden mest. Vi har jo basert våre beregninger på de nye PPP-tallene, men kan ikke garantere at tallene er riktige. Er det feil, er det Banken som må ta fatt i det, sier han.
Forskere ved Brookings Institution i Washington har også gjort beregninger hvor de har brukt de nye PPP-tallene, men oppjustert fattigdomsgrensen til 1,55 dollar om dagen. I likhet med beregningene som Sandefur og hans kollegaer har gjort, viser tallene fra Brookings Institution Global en klar nedgang i antall fattige: men da fra 1,2 milliarder til knappe 900 millioner.
For lav fattigdomsgrense
– Men om man lever for 1,25 dollar eller 2 dollar så er man jo svært fattig uansett. Hva forteller disse tallene oss egentlig?
– Fattigdomsgrensene er ganske vilkårlige. Grensen Verdensbanken har satt for ekstrem fattigdom på 1,25 dollar er veldig lav – trolig for lav. Hvorfor er en som lever for 1,24 dollar om dagen definert som svært fattige, mens en som lever for 1,26 ikke er det? Etter min mening er de begge svært fattige. Det eneste gode argumentet for at man setter en slik fattigdomsgrense er at det er nyttig å ha en eller annen målestokk for global fattigdom.
Sandefur mener det er viktig å finne en målestokk for å måle fattigdom som gjør at man over tid får sammenlignbare tall og derfor kan vurdere om det faktisk blir færre fattige.
– Verdensbanken har satt som mål å utrydde ekstrem fattigdom og det blir sikkert et av de viktigste målene for FN og verdenssamfunnet etter 2015. Hvis vi skal klare å måle framgang mot et slikt mål og evaluere politikken som føres for å nå målet, er vi nødt til måle fattigdom på en måte som er sammenlignbar over tid. Disse nye PPP-tallene slår jo fullstendig beina under tidligere beregninger og det samme vil skje når det kommer nye PPP-tall igjen om seks år.
