Nådeløs bistandssatire

 – Det er litt tidlig for et show som heter «Bono og Geldof er fitter». Fordelen er at advokaten min i USA har morgenmøte på denne tiden og er ute av stand til å stoppe meg, sier Jane Bussman med et smil og trekker av seg genseren som skjuler en rosa t-skjorte med påskriften «Bono and Geldof are Cunts». Publikum på Soho Theatre i London ler godt og lenge av fornærmelsene som hagler fra scenekanten.

Kjendisjournalist

Jane Bussman, som blant annet har jobbet som tekstforfatter for South Park, begynte sin karriere som kjendisjagende journalist i Los Angeles. Til slutt orket hun ikke mer.

- Tiden var inne for noe skikkelig. Noe med mening. «So I went to Uganda, Aaaafrika», forteller hun, med overdrevent trykk på Aaaaa’en. Aaaafrika, der lidelsene er til å ta og føle på og der «the darkies» har et skrikende behov for hvit veiledning. Oppholdet i Uganda ble en guffen a-ha-opplevelse for henne. Hun møtte en hjelpeindustri som, slik hun så det, gjorde sitt ytterste for å fremstille Afrika som et håpløst og nødhjelpstrengende sted.

Alt som ikke passet i dette bildet ble effektivt dysset ned. Ingen snakket om økonomisk vekst og en middelklasse på fremmarsj. Det meste handlet om hva VI kunne gjøre for DEM, og hvordan denne godheten kunne finansieres.

Dumme antiloper

– En gang traff jeg en snill ung mann som jobbet med en utrydningstruet antilope i Kenya. Den var i ferd med å dø ut fordi den hadde problem med å pare seg, i tillegg til at den hadde en tendens til å løpe på trær og slå seg i hjel. Her skal vi altså gi penger til en organisasjon som prøver å lokalisere verdens dummeste antiloper for å runke dem og bistå med formeringen

Jane venter til latteren har lagt seg før hun fortsetter:

– I Tanzania er det en amerikansk organisasjon som har jobbet med kampanjen «I like sex» rettet mot lokale kvinner. Tanken er at mennene vil være mindre utro og spre mindre AIDS hvis de får ha seg mer på hjemmebane. Lurer på hva de hadde sagt i Beverly Hills hvis det kom en gjeng afrikanske kvinner og fortalte at fru Swarzenegger burde lage mer lyd i senga for å forhindre at mannen hennes satte barn på hushjelpen.

Live Aid

– Hvorfor gjorde alle journalister sitt ytterste for å dysse ned det faktum at sultkatastrofen i Etiopia på 80-tallet langt på vei skyldtes krigen som raste i landet, og diktatoren som satt ved makten? Fordi det ikke passet inn. Naturkatastrofer er bedre enn krig og diktatorer.

Her er vi ved kjernen i showet til Bussman: Bistandsindustrien må etter hennes mening skreddersy et elendighetsbilde som genererer mest mulig inntekt, og de som styrer showet tjener grovt på det selv.

– Neste gang du blir vekket fra flysete-søvnen din for å se en opprørende video som forteller deg at du bør legge skillemynten din i Unicef sine «Change for Better»-konvolutter, skal du tenke på følgende: Unicef sine folk er ikke engang i nærheten av deg på flyet. De sitter foran gardinen og drikker gratis champagne. FN brukte 750 millioner dollar på reiser i 2010-11. Hvor mye av det gikk til business class, tro? To FN-hovedkvarterer brukte 74 millioner dollar på reiser, og 54 av disse millionene gikk til å velge gratis champis fremfor fattige folk.

Alle kjendisene som villig lar seg bruke får også passet sitt påskrevet, og i særdeleshet «the two cunts», Bono og Geldof.

– Skal jeg liksom tro på Bono og hans budskap om solidaritet når gruppen U2 flagger ut formuen sin fra Irland til Nederland av skatteårsaker? Skal jeg synes det er prisverdig at Geldof krever en million kroner i honorar pluss flybilletter på første klasse for å komme og snakke om fattigdom.

– Og hvis Bono eller Geldof vil stille meg for retten for ærekrenkelser vil jeg føre mitt eget forsvar og spørre: «Ærede dommer, hva slags fitte er det som vil saksøke meg for dette?