Velferdskutt gir hodebry for britisk bistand

I Storbritannia kutter regjeringen 760 milliarder kroner i offentlig sektor, for å få bukt med statsgjelden. Pensjonsalderen skal heves, og nær en halv million arbeidsplasser vil forsvinne.

Samtidig skal bistanden øke. Alle de store politiske partiene er enige om at bistanden skal utgjøre 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt innen 2013. Bistanden skal trappes opp med minst 33 milliarder kroner. Selv om bistandsdepartementet DfID skal slankes, er bistanden som sådan skjermet fra kuttene.

Mindre pop i krisetid

Problemet er at politikerne er langt sterkere tilhengere av bistand enn velgerne er. Noen velgere har vanskelig for å skjønne hvorfor deres velferdstjenester skal ofres, mens utgiftene til bistand ikke skal røres.

Ifølge undersøkelser gjennomført for DfID mente 55 prosent at regjeringen burde gi mer til bistand i 2007. Tre år senere hadde tallet hadde sunket til 40 prosent. Bistanden kan få et legitimitetsproblem.

Med dette utgangspunktet har fors-kere fra Institute of Development Studies undersøkt folks oppfatninger om bistand. Gjennom prosjektet Mass Observation Project (MOP) har de samlet inn flere hundre tekster der folk redegjør for sine holdninger til fattigdom og internasjonal bistand.

Enkelthistorier

Her er noen av forskernes funn:

• Kunnskapen om bistand er begrenset. Selv om mange er klar over dette selv, kan de samtidig ha sterke meninger om emnet.
• Folk viser gjerne til medieoppslag for å begrunne sine holdninger. Samtidig er mange skeptiske til mediene, og mener de ofte er unyanserte og har et negativt fokus. Likevel er det få som aktivt forsøker å tilegne seg kunnskap fra andre kilder.
• Folk som blir rammet av naturkatastrofer blir gjerne oppfattet som mer «verdig trengende», mens fattigdom i større grad blir oppfattet som «deres eget ansvar».
• Selv om en del har besøkt utviklingsland, har de fleste hatt liten kontakt med fattige mennesker.
• Personlige opplevelser eller historier fra slekt og venner tillegges stor vekt.
• Mange generaliserer sterkt fra enkelttilfeller til hele kontinenter, eller til alle utviklingsland. Zimbabwe går igjen som et eksempel som blir brukt for å begrunne standpunkter.
• Mange av de som svarer støtter prinsippet om bistand, selv om de tror at bistanden ikke er spesielt effektiv.

Vil snakke om feil

Hvordan bistandsorganisasjoner kan styrke sin legitimitet? Forskernes konklusjon: Fortell historier. Og vær ærlig. Også når noe går galt.

– Det kan virke risikabelt å innrømme feil, siden det kan føre til at folk henger seg opp i det negative. Likevel tyder forskningen vår på at folk vil bli «behandlet som voksne», få en virkelig sjanse til å se hvordan suksess ser ut og gjøre det klart at for hvert Zimbabwe er det mange ghanaer, tanzaniaer, malawier og botswanaer. (…) Ved å være ærlige kan vi faktisk øke støtten for utviklingsprogrammer, spesielt blant de delene av befolkningen som tror at mesteparten av bistanden er bortkastet, konkluderer forskerne. 

Dybdestudie

• Mass Observation er et britisk forsk-ningsprosjekt som samler inn brev, dagbøker, essays og andre tekster fra et panel på 500 deltakere. 
• Prosjektet ble startet i 1937 og pågikk fram til 1950-tallet. Det nåværende prosjektet har pågått siden 1981.
• Tekstene gir mulighet for å undersøke folks holdninger kvalitativt på en annen måte enn hva som er mulig gjennom spørreundersøkelser. Resultatene er vanskelige å generalisere, siden de som deltar i panelet ikke er et representativt utvalg av befolkningen.