Norad prioriterer fortsatt sivilsamfunnet

Stine Horn Stine Horn Stine Horn Leder for Norads avdeling for velferd og menneskerettigheter

Leder for Norads avdeling for velferd og menneskerettigheter

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Norge har et mangfold av organisasjoner med brennende engasjement for en bedre verden.

Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for utvikling og samfunnsendring, i utviklingsland så vel som i Norge. De ideelle organisasjonene bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse og fremmer menneskerettigheter, demokratisk deltakelse og en kunnskapsbasert offentlig debatt – som motvekt til polarisering og desinformasjon.

I dette er det aldri hyggelig å være den som avslår en organisasjons søknad om støtte. Men det er vår rolle. Vi i Norad må si både ja og nei. For konkurransen om norske bistandsmidler er stor. 

Fra flere hold møter vi berettigede krav om å sikre at norske bistandskroner brukes effektivt og gir synlige, målbare resultater. Vi forvalter skattebetalernes penger, og det tar vi på alvor.

Å måle resultatene av bistand er riktignok ikke alltid like enkelt. Men effekten skal sannsynliggjøres. I alle tildelinger må vi spørre oss: Hvilke aktører, tiltak og metoder vil i størst grad kunne bidra til positiv endring? Vil denne bistandskrona utrette mer i et annet prosjekt, et annet sted eller med en annen partner? 

Disse spørsmålene må ligge til grunn for all forvaltning av bistandsmidler, inkludert støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner.

Svar på Hansens kritikk

I en kronikk i Panorama forrige uke beskylder Halle Jørn Hansen Norad for å svekke mangfoldet i norsk sivilsamfunn.

Kronikken til den tidligere Norsk Folkehjelp-sjefen er på mange måter spennende lesning, med et interessant historisk riss av utviklingen innen det norske sivilsamfunnet kombinert med en betimelig bekymring for at redaktørstyrte medier svekkes i møte med stadig mektigere amerikanske tek-selskaper. Vi i Norad deler Halle Jørn Hansens bekymring for globale medietrender og ytringsfrihetens vilkår. Samtidig stusser vi over en del av argumentasjonen.

Norad nedvurderer på ingen måte betydningen av frie og uavhengige medier, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Vi driver ikke en «innstramningspolitikk» som nedprioriterer sivilsamfunnet, verken i Norge eller i land vi samarbeider med. Snarere tvert imot.

Mens mange land kutter i bistanden på demokratifeltet, er Norge et land som opprettholder støtten til sivilsamfunn og demokratibygging.

I 2024 var den totale støtten til norske sivilsamfunnsorganisasjoner på hele 7,7 milliarder, mens støtten til internasjonale og lokalbaserte sivilsamfunnsorganisasjoner beløp seg på 4,1 milliarder.

De eksakte tallene for 2025 er ennå ikke klare, men de viser et liknende bilde. Og støtten til sivilsamfunn fortsetter å være viktig i 2026.

Midlene fordeles gjennom en rekke tilskuddsordninger, blant annet den brede ordningen for styrking av sivilsamfunnsaktører i utviklingsland, klima- og skoginitiativet og spissede utlysninger rettet mot menneskerettighetsforsvarere og kampen for kvinner og jenters rettigheter.

Norad øker faktisk støtten

376 millioner er satt av til å støtte norske sivilsamfunnsorganisasjoner med informasjonstiltak de neste fem årene. Med dette øker infostøtten med 76 millioner, sammenliknet med forrige femårsperiode. Det stemmer altså ikke at vi reduserer støtten til de fleste organisasjoner, slik Halle Jørn Hansen hevder.

Det stemmer riktignok at vi har redusert antallet mottakere av infostøtten. Etter at Norad i fjor utlyste tilskudd for fem nye år, mottok vi 53 søknader på til sammen over 900 millioner kroner. 

Selv med økte midler hadde vi ikke på langt nær nok penger til å gi tilslag på alle søknadene. Vi måtte gjøre krevende prioriteringer. 

Etter grundige vurderinger av hver enkelt søknad – og en samlet vurdering av helheten – landet vi på de 23 søkerne vi mener vil nå målene med ordningen mest effektivt.

20 tidligere mottakere fikk tilslag på ny støtte, og langt de fleste av disse fikk en betydelig økning i støttebeløpet sammenliknet med forrige periode. Tre nye kom til, med nye stemmer og perspektiver. Og 13 tidligere tilskuddsmottakere fikk avslag på søknaden sin.

Skuffelsen er forståelig når forventninger ikke innfris. Men ingen har krav på bistandsmidler, selv om de tidligere har mottatt støtte. 

Infostøtten er heller ikke ment som driftsstøtte for å holde organisasjoner i live, men snarere som finansiering av klart definerte prosjekter – med mål om å spre kunnskap og skape et bredt engasjement omkring globale miljø- og utviklingsspørsmål hos den norske befolkningen.

Samlet sett mer slagkraft

Vi er trygge på at de små og store organisasjonene som vant fram vil gjøre en viktig innsats for å nå dette målet gjennom et mangfold av informasjonstiltak og temaområder  – alt fra demokrati, rettigheter og likestilling til klima, miljø, matsikkerhet, skatt, gjeldsproblematikk og global rettferdighet.

Og selv om det innenfor denne ordningen er noen færre mottakere enn tidligere, vil organisasjonene som mottar infostøtte samlet sett ha mer slagkraft og bedre økonomiske forutsetninger for å oppnå målet med ordningen. 

Vi ser fram til å samarbeide med både nye og gamle sivilsamfunnsaktører innenfor både infostøtteordningen og andre tilskuddsordninger – for å styrke den viktige innsatsen til norske, internasjonale og lokalbaserte sivilsamfunnsorganisasjoner i kampen mot antidemokratiske krefter, urettferdighet og trusler mot mennesker og miljø.