Norsk Folkehjelp: Intern maktkamp førte til Westhrins avgang
En kamp om makt og innflytelse internt ligger bak generalsekretær Henriette Westhrins plutselige avgang fra toppjobben i Norsk Folkehjelp. Sterke krefter gikk imot Westhrins forslag om omorganisering, bekrefter sentrale kilder i organisasjonen.
Det var 3. mai at Henriette Westhrin bebudet sin overraskende avgang som generalsekretær for Norsk Folkehjelp. Beslutningen ble tatt etter at hun hadde lansert et forslag til omorganisering og en mer enhetlig kommandostruktur for det internasjonale arbeidet.
Intensjonen hadde vært å sikre en mer helhetlig risikohåndtering i ulike land der Folkehjelpen driver sitt internasjonale arbeid, men innebar samtidig at lederne for mineryddingsarbeidet i større grad måtte underordne seg ledelsen for den øvrige virksomheten.
Ønsket ryggdekning i sentralstyret
Det viste seg imidlertid at et flertall i sentralstyret avviste å ta forslaget opp til behandling.
Westhrin hadde på forhånd orientert arbeidsutvalget
om at hun ønsket å ha sentralstyret i ryggen i dette spørsmålet og ville trekke
seg som generalsekretær dersom hun ikke fikk sentralstyrets støtte.
Høsten i forveien hadde organisasjonens eksterne internrevisor, revisjonsfirmaet PwC, gitt en anbefaling om at organisasjonens ledelse burde se på hvordan man kunne håndtere risiko på en bedre måte.
Det var denne «bestillingen» Westhrin hadde besvart, sier en kilde i organisasjonen.
«På bakgrunn av internrevisjonsrapporter har det kommet frem at Norsk Folkehjelp ikke har et helhetlig risikobilde på tvers av de internasjonale programområdene.»
Referat fra sentralstyremøte i Norsk Folkehjelp, desember 2022.
«På bakgrunn av internrevisjonsrapporter har det kommet frem at Norsk Folkehjelp ikke har et helhetlig risikobilde på tvers av de internasjonale programområdene. Det ble derfor besluttet å se på styringsmodellene for det internasjonale arbeidet. PwC, som allerede har god kjennskap til NF gjennom internrevisjonene, bistår i prosessen», heter det i protokollen fra et sentralstyremøte i desember 2022.
USA-trøbbel, måtte inngå forlik
Etter det Panorama nyheter forstår, innbefatter den helhetlige tilnærmingen til risikohåndtering både omdømmerisiko, økonomisk og politisk risiko, resultatrisiko på prosjektnivå og risiko på individnivå for den enkelte ansatte (blant dem mange mineryddere) og i målgruppene Folkehjelpen støtter.
Problemer og konflikter kan i neste omgang redusere bistandsgiveres vilje til å finansiere organisasjonens arbeid – eller føre til krav om tilbakebetaling av midler.
Norsk Folkehjelp får støtte til sitt internasjonale arbeid fra en rekke ulike land, blant dem USA. I 2018 inngikk organisasjonen et forlik med amerikanske myndigheter om å betale 16 millioner kroner for påstått brudd på vilkår i en avtale med USAID.
Saken
handlet om palestinske rettighetsorganisasjoner, press fra Israel-lobbyen og amerikanske krav om å ikke
ha kontakt med personer eller organisasjoner på USAs forbudslister relatert til
«terror-støtte».
Ekstern internrevisor påviste «avvik»
Ordningen med en ekstern internrevisor i Norsk Folkehjelp kom på plass i 2019. Siden den gang har revisjonsfirmaet PwCs bistands- og utviklingsavdeling – under ledelse av veteranen Anne-Marie Helland (tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp) – påpekt en rekke svakheter ved Folkehjelpens risikohåndtering i enkeltland.
Blant programmene der det ble funnet «avvik», var Libanon, Irak, Laos og ved et globalt treningssenter for minehunder i Bosnia. I senere tid er også Kambodsja, Zimbabwe og Sør-Sudan blitt satt under lupen, framgår det av styreprotokoller. I de fleste av disse landene driver Norsk Folkehjelp parallelt med både utviklingsarbeid og minerydding.
Til sammen har organisasjonen virksomhet i om lag 40 land. I mange av disse landene er spennvidden i organisasjonens internasjonale arbeid stor – fra mineryddingsarbeid i samarbeid med landets myndigheter til tradisjonell humanitær og langsiktig utviklingsarbeid i samarbeid med lokale rettighetsorganisasjoner, forklarer flere kilder overfor Panorama.
Støtter partnere som er i konflikt
Risikoen kan for eksempel oppstå når én del av organisasjonen samarbeider med en statlig militær aktør om minerydding, mens en annen del driver rettighetsarbeid overfor en sosial gruppe. Denne gruppen kan ha mistillit til eller stå i en konflikt med den samme militære aktøren, og omvendt, forklarer en kilde tett på organisasjonen.
Han påpeker at Folkehjelpen i mange land er helt avhengig av et godt samarbeid med statlige militære aktører, som i andre sammenhenger kan bli kritisert for overgrep mot enkelte befolkningsgruppers rettigheter.
I slike sammenhenger er det svært viktig at «den venstre handa veit hva den høyre gjør», understreker han.
Har drevet «sin egen butikk»
Flere kilder viser til at organisasjonens internasjonale arbeid har vært delt i to store avdelinger, hvorav den ene – minerydderavdelingen – i stor grad har fått leve sitt eget liv. På ledelsesnivå har det også gjennom mange år vært kulturforskjeller, i noen grad preget av at flere ledere innenfor minerydding har hatt militær bakgrunn.
Mens avgått generalsekretær Henriette Westhrin i hovedsak har ledet det vanlige nødhjelps- og utviklingsarbeidet samt innenlandsavdelingen, har assisterende generalsekretær Per Nergaard i praksis drevet sin egen butikk med miner og eksplosiver sammen med andre ledere på sitt felt, beskriver kildene.
De samme kildene er kritiske til praksisen, men underslår ikke at det har vært en «butikkdrift» med betydelig suksess og betydning. Mange menneskeliv er blitt spart takket være Folkehjelpens ryddeoperasjoner i verdens konfliktområder. Og det internasjonale mineryddingsarbeidet har skaffet organisasjonen både god profilering og betydelige sponsorinntekter.
Siden januar 2019 har den erfarne minerydderen Per Håkon Breivik ledet avdelingen for humanitær mine- og eksplosivrydding.
Ulik erfaringsbakgrunn
Da Westhrin kom inn som ny generalsekretær i oktober 2016, hadde Nergaard allerede vært en sentral og profilert avdelingsleder i 22 år, hvorav over 17 år som leder av våpen- og mineavdelingen. Den tidligere offiseren har over 30 år bak seg i ulike lederroller i organisasjonen.
Siden februar 2017 har han vært assisterende generalsekretær og han har i en periode også fungert som leder av innenlandsavdelingen.
Westhrin hadde på sin side bakgrunn fra ulike politiske verv i SV, som statssekretær i tre ulike departementer og som forbundssekretær i Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere.
De to internasjonale avdelingene har i mange år vært preget av to ulike «ledelseskulturer», påpeker kilder i organisasjonen. Den ene har hatt fokus på langsiktighet, kontekstforståelse og «do no harm», den andre på raske resultater, samarbeid med statlige aktører og militær gjennomføringsevne.
Med årene er kulturforskjellene mellom avdelingene blitt mindre, særlig blant de menige ansatte, men på toppnivå har de fortsatt å bestå, mener kildene. Overfor Panorama sier assisterende generalsekretær Per Nergaard og eks-generalsekretær Henriette Westhrin at de ikke ønsker å kommentere på påstanden om «kulturforskjeller».
«... en betydelig spennvidde»
Hverken Nergaard eller Westhrin ønsker å kommentere kildenes utlegning av motsetningene internt i Folkehjelpen, men begge bekrefter at organisasjonens internasjonale arbeid har «en betydelig spennvidde».
Kilder i Folkehjelpen understreker at de to internasjonale delene av organisasjonen ofte, men ikke alltid, har klart å samarbeide godt på tvers.
Uenighet, blant annet om hensyn til ulike lokale målgruppers og myndighetsaktørers innflytelse, har tidvis ført til konflikter og problemer i enkeltland. Det er blant annet denne typen risiko – ikke minst på landnivå – som Westhrins forslag har prøvd å håndtere.
Men noe har trolig skjedd i kulissene rett før saken kom til behandling i sentralstyret.
Var helt uforberedt på utfallet
Westhrin selv har tidligere uttalt til Panorama at hun var helt uforberedt på det som skjedde. Hennes forslag var allerede presentert for arbeidsutvalget i Folkehjelpen før det ble sendt til sentralstyret.
Arbeidsutvalget – bestående av styreleder Amalie Hilde Tofte, styrets første nestleder Liv Nesse (økonom og tidligere økonomisjef i organisasjonen) og andre nestleder Stine Elisabeth Antonsen (leder av lokallaget i Drammen og Sande) – skal på dette tidspunktet ha signalisert støtte til forslaget om omorganisering.
Da det senere gikk videre til organisasjonens sentralstyre, avslo imidlertid sentralstyret å ta det opp til behandling. Westhrin har tidligere uttalt at dette kom helt overraskende på henne.
– Det framkom et forslag om å avvise å realitetsbehandle forslaget. Dette ble begrunnet med at det allerede lå innenfor generalsekretærens mandat å iverksette en intern omorganisering, sier arbeidende styreleder Amalie Hilde Tofte i en kommentar.
Holdningen var kjent
Styrelederen, som nå også fungerer som organisasjonens daglige leder, bekrefter at det var kjent for sentralstyret at Westhrin hadde gitt beskjed om at hun ville trekke seg dersom hun ikke fikk sentralstyrets støtte.
Tofte sier at hun ikke ønsker å gå inn på hvem som fremmet forslaget om å avvise behandling.
Styrets første og andre nestleder sier at de ikke vil kommentere hva som skjedde på det aktuelle styremøtet.
Det internasjonale arbeidet er ikke veldig sterkt
representert i Norsk Folkehjelps 18 personer sterke sentralstyre og noen kan ha
blitt utsatt for en type påvirkning, antyder kildene.
Lokale representanter for medlemsorganisasjonen, herunder sanitets- og redningsgruppene rundt om i Norge, har seks representanter i styret. Fagbevegelsen har tre medlemmer, de ansatte to og fagområder som sanitetsutvalg, sanitetsungdom, samfunnspolitikk og solidaritetsungdom tilsammen fire. I tillegg kommer styrelederen og de to nestlederne.
– Ingen grunn til bekymring
Hvordan Norsk Folkehjelp nå skal adressere internrevisors bekymring om organisasjonens helhetlige risikohåndtering, er foreløpig uklart.
Assisterende generalsekretær Per Nergaard mener at det ikke er grunn til bekymring selv om forslaget til omorganisering – med en intensjon om bedre risikostyring – forble ubehandlet.
– Jeg mener vi har på plass gode systemer og rutiner og har lang erfaring med å håndtere dette. Selv om vi driver med noe av det mest risikofylte humanitære arbeidet i verden, mine- og eksplosivrydding, så har vi en god trackrecord for å unngå ulykker og sikre hver enkelt mann og kvinne. Vi har også gode måter og lang erfaring i å håndtere andre typer risiko, for eksempel politisk, finansiell eller omdømmemessig, sier Nergaard.
Han viser samtidig til at organisasjonen de siste årene har ansatt jurister med spesialkompetanse på etterlevelse av internasjonale avtaler og konvensjoner. Det er også ansatt ulike typer sikkerhetseksperter.
– Dette er noen tiltak, blant mange, i at vi skal drive god og forsvarlig risikohåndtering. Dette må gjøres hele tida, både nå og i framtida, sier han.
Fikk avslag på innsyn
Panorama har søkt om, men fått avslag på innsyn i den avgåtte generalsekretærens forslag om intern omorganisering og risikohåndtering.
«Westhrins forslag ble avvist behandlet av styret og er ikke et offentlig dokument», skriver Norsk Folkehjelps kommunikasjonssjef Kaja Haldorsen i sitt svar.
Panorama har også bedt om å få se rapporten som ble utarbeidet av Folkehjelpas internrevisor, men også her fått avslag. Kommunikasjonssjefen henviser til at internrevisors gjennomganger er rådgivende for intern drift og at eksterne leverandører skal ha forutsigbarhet rundt å gi råd.
I motsetning til statlige forvaltningsorganer er bistandsorganisasjoner, som mottar store beløp fra det offentlige hvert år, ikke bundet av offentlighetsloven.
Styreleder fungerer som toppsjef-vikar
Det er i dag Amalie Hilde Tofte, med bakgrunn som internasjonal rådgiver i LO-forbundet Industri Energi, som fungerer som Norsk Folkehjelps daglige leder – med tittel arbeidende styreleder. Minerydderveteranen Per Nergaard fortsetter som nestleder.
Toftes leder-vikariat vil, etter planen, gjelde fram til landsmøtet i august 2023. I mellomtida jobber organisasjonen med å finne en ny generalsekretær.
