Bistandskutt kan koste 22 millioner liv innen 2030

Forskerne bak studien, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet mandag denne uka, har analysert utviklingen i 93 lav- og mellominntektsland mellom 2002 og 2021. 

Basert på dette har de beregnet hvordan ulike kutt i offisiell bistand vil slå ut fram mot 2030, skriver Devex.

Forskerne skisserer blant annet to mulige scenarier:

Det første scenariet er at bistanden kuttes i tråd med utviklingen de siste årene og de bistandskuttene en rekke land har varslet. 

I dette scenariet vil rundt 9,4 millioner mennesker – hvorav 2,5 millioner barn under fem år – dø som følge av kuttene. Dette er altså mennesker som ville overlevd dersom kuttene ikke ble gjennomført.

5,4 millioner barn under fem år

Forskerne har også beregnet effekten av enda mer omfattende kutt, slik blant annet en rekke partier i vestlige land nå argumenterer for. 

De anslår at bistanden da vil falle til rundt halvparten av nivået i 2025. I dette scenariet har forskerne beregnet at rundt 22,4 millioner mennesker kan dø som følge av kuttene innen 2030. Av disse vil 5,4 millioner være barn under fem år.

«Bevisene viser at en brå og kraftig innstramming i finansieringen kan få alvorlige konsekvenser, og potensielt føre til et globalt dødstall som nærmer seg – eller til og med overgår – pandemien med covid-19», heter det i studien.

Mer omfattende analyse

Forskerteamet bak studien – fra Brasil, Mosambik og Spania – har tidligere publisert beregninger som tydet på over 14 millioner dødsfall bare som følge av kutt i den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID.

I den nye analysen er også kutt i blant annet Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia inkludert. Forskerne har dessuten justert beregningene i tråd med hva som nå ligger an til å bli de faktiske amerikanske kuttene. Det finnes også etter hvert flere andre studier som viser dramatiske effekter av bistandskuttene som nå blir gjennomført. 

– Det viktigste i vitenskapen er når du har andre, uavhengige grupper som nærmer seg de samme anslagene. De er selvsagt ikke helt like, fordi metodene er forskjellige og antallet land er forskjellig, men vi snakker alle om flere millioner dødsfall, sier hovedforfatter Davide Rasella ved Barcelona Institute for Global Health (ISGlobal) til Devex.

Rasella understreker at scenariet med 9,4 millioner ekstra dødsfall ikke er et verst tenkelig utfall, men er basert på kuttene vi allerede ser. Dette scenariet er «ikke usannsynlig», sier han til The Guardian, mens det enda mer dramatiske scenariet med 22,4 millioner ekstra døde speiler politikk formulert av høyrepartier på frammarsj i flere land.

– Dessverre er det ingen som vet hva som vil skje framover, særlig ikke når det gjelder bistand og internasjonal støtte, sier Rasella.

Kraftig positiv effekt 

Bistand til helse har historisk hatt svært positive effekter på folkehelsen i mange fattige land. Den nye studien i The Lancet finner at et relativt høyt nivå av offisiell bistand har hatt en klar effekt på nedgangen i dødelighet, særlig for barn under fem år. 

Bistand har også bidratt kraftig til redusert dødelighet fra alvorlige sykdommer som hiv/aids, malaria og sykdommer knyttet til underernæring.

– Dette viser det enorme bidraget bistand har hatt for global helse de siste to tiårene. En brå innstramming i ODA-finansieringen kan få alvorlige følger og føre til store økninger i forebyggbare dødsfall blant både voksne og barn i årene som kommer, sier Rasella.

Til The Guardian beskriver Rasella hvordan kuttene rammer konkret, for eksempel på landsbygda i Mosambik:

– Legene fortalte meg at de ikke lenger hadde antibiotika til barn, fordi hele lageret tidligere ble distribuert av USAID. I Afghanistan er 300 primærhelseklinikker som tidligere ble finansiert av USAID, lagt ned, sier han.

Beslutninger på liv og død

Eric Pelofsky, visepresident i Rockefeller Foundation, som har vært med på å finansiere studien, understreker i Devex at dette ikke er en abstrakt budsjettdebatt.

– Dette er ikke en akademisk diskusjon i Washington om hva som ville være best for verden. Dette er beslutninger på liv og død, og jeg mener analysen viser det på en svært konkret måte, sier han.

For forsker Davide Rasella er hovedbudskapet at omfanget av kuttene – og tempoet de gjennomføres i – risikerer å rasere helsesystemer som det har tatt tiår å bygge opp. Forsøk på å omprioritere nasjonale budsjetter i fattige land vil ikke være nok til å fylle gapet.

– Omprioritering av mottakerlandenes egne ressurser vil aldri kunne matche nivået på bistanden vi har sett. Et sammenbrudd i enkelte lands helsesystemer er et sannsynlig scenario, sier han til The Guardian.