Blakke soldater kan bidra til å skape ny uro

Som et vitnesbyrd om manglende fremgang ligger lavaen fremdeles som en tungt gråsvart teppe over store deler av Goma. Da vulkanen Nyiragongo hadde sitt foreløpig siste utbrudd i januar 2002 - og noen av verdens kameraer en stakket stund var snudd mot Kongo - strømmet nødhjelpsorganisasjoner til byen mens blitslampene ennå var varme.
I løpet av noen korte måneder flommet byen over på nytt; av nødhjelpsorganisasjonenes kopper og kar, tepper og tekjeks. Mens halve byen lå dekket under lavaen. Så dro de aller fleste igjen. Tilbake satt en by, overlatt til gjenoppbygging med folkets egne hender og steinalderliknende redskaper.

Låner et rom. Snaut tre år senere sitter 39-årige Willy Assumani utenfor et hus i Goma, et hus som fortsatt bare så vidt stikker opp fra lavaen. Det er ikke hans hus, men han bor i et av rommene med kone og tre små barn.
Lykkelig nok for Assumani tok lavaen med seg en haug med biler som endte opp utenfor nettopp dette huset. Eieren av huset lar Assumani og tolv andre familier bo der gratis, mot at de passer på de 15-20 utbrente vrakene som ligger strødd på eiendommen. Eieren skal «visst bruke stålet til et eller annet».
Willy Assumani er soldat i den nye nasjonale kongolesiske hæren, også den er et resultat av fredsavtalen fra i fjor. Og også den er en av hovedårsakene til den anspente situasjonen. For hæren har langt fra funnet sin form ennå. Fredsavtalen skisserte et demobiliseringsprogram som ikke reelt har begynt.

100 000 til ny hær. Etter planen skal over 250 000 tidligere soldater fra et utall militære grupper som deltok i krigen innrulleres og fordeles på nye militære avdelinger. Deretter skal 100.000 av dem utgjøre DR Kongos nye hær.
- Vi bor her fordi militærleirene er overfylte, sier Assumani.
Han gjør seg ingen tanker om fremtiden for Kongos militærapparat, og vil heller ikke snakke om utsiktene til valg. «Noen ting bør man ikke snakke for høyt om», signaliserer han, uten å si det.

Månedslønn. Men lønna si kan han snakke om; «12,5 dollar (om lag 100 kroner, red. anm.) i måneden, men den kommer ikke hver måned».
Til tross for at det ikke er noen hemmelighet at lønningene sjelden kommer når de skal, har verken den regulære hæren eller militsgrupper problemer med å rekruttere soldater. Eller som Willy Assumani sier det:
- Jeg har ikke noe annet å gjøre, så derfor er jeg fornøyd med jobben. Jeg vet jo at jeg til slutt får penger.

Tålmodighet. Samtidig håper flere observatører at pengene kommer mens soldatene ennå er tålmodige. Faren for konflikt er så overhengende at enkelte sågar tar til orde for å bruke bistandspenger til militærlønninger. Blant dem er lederen for FN-styrkens menneskerettighetsavdeling i Goma, Idrissa Ba:
- Vi kan klare å gjennomføre valget hvis pengene fra giverlandene kommer tidsnok, men hvis ikke militæret betales, kommer vi ingen vei, sier Ba.