Bomber og brød for milliarder skal redde Afghanistan

FNs internasjonale appell om hjelp til Afghanistan er på 657 millioner dollar - eller om lag 5,8 milliarder kroner. Så langt har det ifølge OCHA, United Nations Office for Coordination of Humanitarian Affairs, kommet inn cirka 2,2 milliarder kroner. Dette utgjør 38 prosent av det FN har bedt om for å kunne sikre at det afghanske befolkningen overlever vinteren. Norge har bevilget 80 millioner kroner i humanitær hjelp til Afghanistan i vinter.
Til tross for store vanskeligheter med å distribuere mat og annet nødhjelpsutstyr til den afghanske befolkningen, har det de siste dagene kommet positive meldinger som tyder på at det kommer mer hjelp inn i landet enn tidligere.

Kan klare målet. Verdens matvareprogram, WFP, melder om at man trolig vil kunne klare målet om å brødfø seks millioner afghanere gjennom vinteren. Siden begynnelsen av oktober har WFP fraktet inn 49.000 tonn med mat - nok til fem millioner mennesker i én måned. Målet er å få inn 52.000 tonn i måneden.
- Hvis alt går bra, og WFP kan fortsette å få inn 2000 tonn mat om dagen, skulle vi klare målet, sier WFPs talsmann i Islamabad Khaled Mansour.
WFP opplyser at en av grunnene til at FN-organisasjonen har klart å frakte så mye varer inn til Afghanistan, er at donorene i stor grad har fulgt opp appellene. I oktober ba WFP om 162 millioner dollar. Hittil har man fått inn omkring 63 prosent av beløpet.

Kvinner og barn lider. Også UNICEFs direktør for nødhelpsprogrammer, Nils Arne Kastberg, uttaler at det har vært relativt lett å samle inn penger til Afghanistan.
- Men så mye som en tredel av pengene er samlet inn blant folk flest, og ikke fra de ulike lands myndigheter, sier Kastberg ifølge UN Wire.
UNICEF advarer mot at det er fare for at så mange som 100.000 barn ikke vil overleve vinteren. Ifølge FN-organisasjonen har 40 prosent av barna i Afghanistan mistet en av foreldrene. To tredeler har sett døde mennesker og 90 prosent av barna forteller at de tror de vil dø i krig.
Verdens Helseorganisasjon, WHO, mener så mange som en femdel, eller fem millioner afghanere, har alvorlige psykiske lidelser.
- Drap, henrettelser, forfølgelse, frykt forbundet med å leve i minelagte områder og den siste tids opptrapping av konflikten har gitt store deler befolkningen varige skader, sier WHO. Verdens Helseorganisasjon mener at så mange som 30 prosent av de afghanske flyktningene som befinner seg i Pakistan har alvorlige mentale problemer, og at tallene trolig vil øke.


267 millioner per dag. Mens FN samler inn penger til nødstedte og hjelpeorganisasjonene bekymrer seg over situasjonen, fortsetter vestlige land å finansiere den kostbare krigen mot terrorismens støttespillere.
Ifølge New York Times har det amerikanske Forsvarsdepartementet, Pentagon, gitt den amerikanske kongressen beskjed om at de vil trenge 33 milliarder kroner for å betale regningen for krigen de tre første månedene, dvs. om lag 11 mrd. kroner per måned.
Når dette skrives er det ennå uklart hva Nordalliansens overtakelse av landets store byer vil bety for den videre krigen mot Taliban, men trolig kan det bety et skifte fra bomber til bakkestyrker.

Dyre bakkestyrker. Ifølge New York Times vil nettopp en økning av disse bakkestyrkene bli den største utgiftsposten i opptrappingen av krigen, ettersom de trenger baser, sikkerhetssystemer, transport og forsyninger. Men også jagerflyene F-18 og F-14, som vanligvis foretar 30 til 40 flygninger hver dag, koster penger. Pentagon opplyser at i gjennomsnitt varer toktene over Afghanistan seks timer, til en pris av 44.000 kroner i timen. USA har hittil sluppet over 100 Tomahawk krysserraketter til nesten ni millioner kroner hver og 2000 laserbomber som hver koster omkring 700 000 kroner.
Så langt har den humanitære og militære operasjonen foregått hver for seg. Unntaket er USAs flydrop av nødrasjoner. Ifølge Aftenposten vurderer imidlertid USA og Nato-partnerne nå å bruke Nato-apparatet til å sette i gang en storstilt hjelpeaksjon for befolkningen i Afghanistan. Når dette skrives er det foreløpig uklart hvordan FN- og private hjelpeorganisasjoner vil reagere på tilbudet.
Det er også høyst uklart hva en langsiktig internasjonal hjelpepakke til «frigjort» Afghanistan vil koste. Det eneste som er sikkert er at prisen for å gjenoppbygge et krigsherjet og vanstyrt land vil bli meget høy.