Bøyer Khartoum av?
– Vi liker det ikke, men vi skal rette oss etter Sikkerhetsrådets betingelser. Slik ordla Sudans utenriksminister Najib Wahhad seg i et intervju med BBC under forhandlingsmøtet mellom de tre Darfur-partene 26. august, mindre enn en uke før Sikkerhetsrådet skulle komme sammen for å diskutere sanksjoner mot Sudan.
Uttalelsen var det første helt klare tegn på at Khartoum-regimet kunne komme til å bøye av for det internasjonale presset og avvæpne den arabiske Janjaweed-militsen i Darfur.
1,1 millioner mennesker er drevet på flukt og 200.000 sulter i den avsidesliggende regionen etter halvannet års kamp mellom to opprørsbevegelser på den ene siden og Janjaweed-militsen og Khartoum-regimets styrker på den andre.
Fordømmelse. Khartoum-regimet har pådratt seg internasjonal fordømmelse for å ha brukt Janjaweed-militsen som stråmenn og latt dem terrorisere sivilbefolkningen i områder som holdes av opprørerne. Regimet fikk av FNs sikkerhetsråd frist til 1. september med å avvæpne militsen og bedre sikkerheten i regionen. I motsatt fall kunne sanksjoner bli innført.
- Det ville være for mye å si at hele Darfur er trygt, men vi er godt i gang, sa utenriksminister Wahhad i intervjuet med BBC.
Dagen før hadde Khartoums representant i forhandlingene med de to opprørsbevegelsene, landbruksminister Majzoub al Khalila, såvidt antydet at Khartoum var i bevegelse i spørsmålet om en større fredsbevarende styrke fra Den afrikanske union (AU). Nigerias president, Olusegun Obasanjo, som er vert for fredsforhandlingene, har presset på for å få inn en styrke på 2000 AU-soldater i Darfur - et område på størrelse med Frankrike. Khartoum har hittil bare gått med på å slippe inn 300.
Langsiktig nødhjelp. I Darfur er det nå 200 000 mennesker som sulter, men innen utgangen av året vil det være 800 000, siden avlingene for en stor del er ødelagt eller plyndret. Dette opplyste FNs leder for nødhjelp, Jan Egeland, på et møte i Oslo 23. august. Han gjorde det også klart at verden må belage seg på langsiktig innsats i Darfur:
- Arbeidet i Darfur vil ta år. Det er store mengder våpen der, og omfattende plyndring.
Egeland vedgikk også at FN og andre hittil har kommet til kort i Darfur:
- Ja, vi må alle innrømme at vi kom for sent i gang og gjorde for lite, sa Egeland.
FN har hittil bare fått inn 68 millioner av 195 millioner dollar som Verdens matvareprogram (WFP) har bedt om til nødhjelp i Darfur ut 2004.
WFP startet i slutten av august flyslipp av mat til 140 000 mennesker, den dyreste formen for nødhjelp som tenkes kan. Den årlige regntiden har satt inn og gjort veiene i provinsen uframkommelige.
Flyslippene måtte midlertidig innstilles etter noen få dager på grunn av mangel på drivstoff til fly i Sudan. Khartoum-regimet er tidligere kritisert for å ha stukket kjepper i hjulene på internasjonal nødhjelp til Darfur, og spørsmålet er om mangelen på drivstoff til fly er et nytt slikt utspill.
Sanksjoner. FN sendte i slutten av august tre observatørgrupper inn i Darfur for å se hva Khartoum-regimet faktisk hadde gjort for å avvæpne militsen og bedre sikkerheten i provinsen. Gruppene skal rapportere til Sikkerhetsrådet. På møtet i Oslo den 23. august sa Jan Egeland at Sikkerhetsrådet kan komme til å vedta sanksjoner mot Sudan dersom observatørgruppene ikke rapporterte om framgang. Men han understreket at det i så fall måtte være såkalt smarte sanksjoner, og hevdet at økonomiske sanksjoner for eksempel ikke ville ha noen virkning på et land som Sudan.
Egeland vedgikk også at de første uttalelsene fra Sikkerhetsrådet om Darfur hadde vært for svake, og antydet at en grunn til dette kunne ha vært et ønske om ikke å forstyrre fredsforhandlingene i Sør-Sudan.
