Bråk om pengebruk
NUFU må tåle kritikk for årets fordeling av forskningskroner til Nord-Sør- samarbeid. Universitetet i Oslo protesterer iltert mot at NUFU-styret halverer antall prosjekter, kutter ut samarbeid med Mellom-Amerika og Palestina og dreier den faglige sammensetningen.
Styret for Universitets- og høyskolerådets program for utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU) har nylig fordelt 254 millioner forskningskroner for de neste fem årene. Rektor Kaare R. Norum er sterkt kritisk til fordelingen og karakteriserer den som «et alvorlig tilbakeslag for institusjonenes Nord-Sør-engasjement».
Dårlig kvalitet. - Vi vil spesielt rette oppmerksomheten mot programmets manglende bredde, generelle «frys-vedtak» for tidligere prioriterte samarbeidsregioner og manglende kvalitetssikring, skriver Norum i et brev til Norges universitets- og høgskoleråd der han ber dem ta initiativ til en gjennomgang av den inneværende søknadsrunden og beslutningsprosesser i NUFU. Universitets- og høgskolerådet har mottatt brevet, men opplyser til Bistandsaktuelt at det er Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) som i første omgang skal behandle saken.
Norum uroer seg over flere negative konsekvenser av det «nye» NUFU-programmet, blant annet halvering av antall prosjekter, reduksjon av antall samarbeidsinstitusjoner i Sør, overveiende stort fokus på Afrika, «frys» av bevilgninger til Mellom-Amerika og Midtøsten og store endringer i faglig sammensetning. «Det nye NUFU-programmet innebærer et brudd med nødvendig langsiktighet, forutsigbarhet og strategisk planlegging for alle institusjoner som er involvert i NUFU-samarbeid. NUFU dreier i retning av et program for finansiering av enkeltprosjekter, og ikke av institusjonelt samarbeid», skriver Norum.
Vonde avslag. Styreleder Rune Nilsen i NUFU mener at styret har gjort en skikkelig jobb med å hamre ut en strategi på bakgrunn av fjorårets evalueringsrapport av NUFU-programmet. - Men det er klart at det gjør vondt med en så høy avslagsprosent. Dette er en bekymring, men i denne prosessen har vi tatt partene i Sør alvorlig og lagt større vekt på deres prioriteringer. Vi har ønsket å gi mer makt til institusjonene i Sør, sier Nilsen.
Han er urolig over den lave prioriteringen helse og landbruk fikk ved institusjonene i Sør.
92 fikk nei. For den nye femårsperioden kom det inn 141 søknader til en «verdi» av nær en milliard kroner. 49 av søknadene fikk positivt svar.
- Denne søknadsprosessen gikk veldig bra, men den etterlater seg likevel store sår fordi det var så mange gode prosjekter vi ikke hadde mulighet til å finansiere. På helsefeltet, som er «mitt» område, har vi foretatt en massiv reduksjon, sier Nilsen, som til daglig er professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.
NUFU har økt gjennomsnittsbevilgningen til det enkelte prosjekt fra tre til fem millioner kroner. Nilsen mener økningen i mange tilfeller var nødvendig, samtidig som at NUFU-styret har kuttet i de godkjente prosjektene slik at bare det som er strengt NUFU-anliggende blir finansiert.
Ikke klage. Norum kritiserer NUFU-styret for å ha oppmuntret til økt søknadsmasse ut fra en forventning om økte bevilgninger fra NORAD/UD. Nilsen er derimot stolt over at NUFU har klart å mobilisere såpass.
- Jeg hadde trodd at bevilgningene ville øke, og det tror jeg de vil gjøre i framtida. Men vi ønsker også å stimulere til at institusjonene selv også setter av ressurser til slik forskning. Men i stedet for å klage på at vi stimulerte til å søke, så vil jeg si at NUFU-programmet har greid å mobilisere et faglig engasjement som dels kan dekkes av NUFU-midler, dels fra Forskningsrådet og dels egne midler. Vi skal jo drive slikt universitetssamarbeid fordi det er viktig, ikke fordi vi får penger fra NORAD, sier Nilsen som mener det er et sunnhetstegn at det kom så mange søknader.
Samtidig understreker Nilsen at NUFU-styret har satt av 20 prosent av midlene med tanke på en ny søknadsrunde neste år. Da kan noen av søknadene som nå fikk avslag, komme inn i varmen igjen.