Ukraina på klimatoppmøtet i Belém:
Varsler milliardkrav for Russlands enorme klimaavtrykk i Ukraina
Ukraina vil kreve 43 mrd. dollar i klimakompensasjon fra Russland. – Vi står ansikt til ansikt med brutaliteten, men klimasjokket bli følt langt utenfor våre grenser, sa Ukrainas viseminister for handel, klima og landbruk på COP30.
Milliardkravet fra ukrainske myndigheter ble varslet under klimatoppmøtet i Brasil, og er det første klimakravet fra en stat som noensinne knyttet til krigshandlinger.
– Russland utkjemper en skitten krig der også klimaet er et offer, sa Ukrainas viseminister for handel, klima og landbruk, Pavlo Kartasjov under COP30 i Belém.
Krigen har forårsaket omfattende klima- og miljøskader, ifølge rapporten Climate damage caused by Russia's war in Ukraine. Hovedkilden til de enorme utslippene kan knyttes til kamphandlingene, der drivstoff for stridsvogner og fly, skogbranner langs fronten, og en enorm produksjon og forbruk av artillerigranater trekkes fram som klimaverstinger.
– Alt dette er kilde til «konfliktkarbon» og har en betydelig klima- og miljøkostnad. Ukraina står ansikt til ansikt med brutaliteten, men klimasjokket vil bli følt langt utenfor våre grenser, sa Kartasjov på et arrangement i COP-byen Belém i Brasil denne uka.
– Èn dag må Russland holdes ansvarlig for all skaden landet har forårsaket, inkludert all klima- og miljøskaden, sa Kartasjov, ifølge franske RFI.
Enorme klimakostnader
Det er krevende å anslå klimaavtrykket av krigen mens kamphandlingene pågår. Men det er skrevet flere rapporter om tematikken de siste årene.
Panorama skrev nylig om en rapport fra Verdensbanken som fastslår at Ukraina rammes hardt av klimaendringene, og da krigen hadde vart i to år, skrev storavisen The Guardian om en rapport fra organisasjonen EcoAction som antydet at klimakostnadene av Russlands krig var større enn de årlige utslippene generert av 175 av verdens land.
«Russlands invasjon av nabolandet har generert minst 175 millioner tonn karbondioksidekvivalenter (tCO2e), et avtrykk som stammer fra krigføring, branner, omdirigerte flyreiser, migrasjon og lekkasjer etter angrep på fossilbrensel-infrastruktur – samt fremtidige karbonkostnader ved gjenoppbygging», skrev The Guardian den gang.
Den ukrainske miljøorganisasjonen har publisert flere rapporter.
Én fremhever bekymringer på områder som vannforvaltning og biologisk mangfold, mens rapporten «Veikart for bærekraftig gjenoppbygging av Ukraina», legger vekt på at miljøvern, energi, landbruk og transport blir viktig i gjenoppbyggingen.
– Først med å holde et annet land ansvarlig for klimautslipp fra krig
Milliard-tallene Ukraina la fram på klimatoppmøtet, er basert på en rapport fra Initiative on Greenhouse Gas Accounting of War som viser at utslippene har økt også det siste året.
Rapportforfatterne har gjort beregninger som viser at konsekvensene av Russlands invasjon har skapt klimautslipp tilsvarende 236,8 millioner tonn CO2.
– Vår grundige dokumentasjon av karbonutslippene fra Russlands invasjon vil være grunnlaget for Ukrainas erstatningskrav. Mekanismen for dette er etablert i folkeretten, og når den er sendt inn, vil Ukraina være det første landet som holder et annet land ansvarlig for klimautslipp fra krig, sier rapportens hovedforfatter Lennard de Klerk.
Ukraina har laget et utkast til en lov som skal tilrettelegge for «grønn gjenreising» etter krigens slutt, med mål om å tiltrekke seg investeringer. Det krigsherjede landet har allerede lovet å legge seg på linje med EUs klimapolitikk.
