Brasils etanolsatsing er viktig
Synnøve Aspelund har skrevet artikkelen «Tørsten etter biodrivstoff kan felle flere trær» i klimanummeret til Bistandsaktuelt. Selv var jeg i Brasil på samme tid som Aspelund og var på noen av de samme møtene som henne, i tillegg til mange flere møter om biodrivstoff.
Når Aspelund i lederen sier at Bistandsaktuelt «forsøker å gi noen svar på hvordan fattige land kan få til utvikling på en mer bærekraftig måte», er nettopp bioetanolsatsingen i Brasil et eksempel på fornybar energiproduksjon som kan bidra til en mer bærekraftig utvikling.
«Men selv om det ikke nødvendigvis hogges mer regnskog for å dyrke sukkerrør, viser all erfaring at når nye områder tas i bruk, så presses store næringsdrivende (som kvegbønder) lenger inn i Amazonas. Her rydder de ny skog,» skriver Aspelund og konkluderer derfor med at etanol kan felle flere trær. Så lenge det er mer lønnsomt å hugge skog enn å la den stå, vil noen hugge den. Spesielt så lenge man ikke har andre alternative næringsveier. For å hindre at regnskogen i Brasil hugges må myndighetene stanse ulovlig hugging gjennom kontroll og folkene som bor i området må hjelpes til å utvikle alternative næringsveier.
Aspelund trekker fram etanolfabrikken i Acre, og insinuerer at denne vil føre til nedhugging av regnskog. Det hun ikke nevner er at i Acre er allerede 1,8 millioner hektar avskoget. Kan Aspelund forklare meg hva som er problemet med at 40 000 hektar av dette arealet brukes til sukkerrørplantasjer?
Brasil har kommet lengre i å bruke fornybar energi i transportsektoren enn noe annet rikt, vestlig land. I stedet for at myten om at etanolproduksjonen går ut over Amazonas-regnskogen stadig gjentas, fortjener Brasil ros for satsingen sin.
Gøril L. Andreassen representerer miljøstiftelsen Zero, der hun jobber med biodrivstoff, elbiler og hydrogenbiler.
Innlegget er forkortet. Full versjon kommer straks.
