Brøt med Verdensbanken i Vietnam

Helt på tampen av fjoråret skrev Norge og Vietnam under en avtale om norsk støtte til det vietnamesiske utdanningsbudsjettet. Avtalen innebærer norsk støtte på 32 millioner kroner i 2006 og etter planen skal det ytes et tilsvarende årlig beløp i de neste fire årene.
Like etter at Norge og Vietnam signerte sin avtale, inngikk Verdensbanken, britiske DfID, kanadiske CDIA og EU også en avtale med Vietnam om støtte til utdanningssektoren. Gjennom et program som kalles Targeted Budget Support (TBS) skal denne givergruppa støtte Vietnams utdanningssektor med om lag 300 millioner kroner årlig de neste tre årene. Norge deltok i planleggingen av dette programmet fra sommeren 2004, men valgte våren 2005 å trekke seg fra samarbeidet. Årsaken var faglige innvendinger.
- Jeg mener at den avtalen som Verdensbanken og de andre giverne nå har inngått med Vietnam er mer preget av givernes ønske om kontroll og å vise fram resultater enn av hensyn til faktiske behov i Vietnam, sier Jens Claussen som er konsulent i Nordic Consulting Group. Claussen har jobbet for norske bistandsmyndigheter i denne saken og har besøkt Vietnam en rekke ganger under arbeidet.

Overstyring. - Det er ikke bra at giverne går inn og forsøker å endre det vietnamesiske systemet som, til tross for noen svakheter, fungerer godt, sier Claussen. Han peker blant annet på at TBS-programmet vil skape omfattende nye rapporteringsrutiner for vietnameserne og at programmet har andre prioriteringer enn det vietnameserne har i sine egne utdanningsplaner
- TBS har kun fokus på grunnutdanning, mens vietnameserne selv også prioriterer andre områder som it-opplæring og videregående utdanning. Det er helt naturlig at Vietnam ikke lenger fokuserer så mye på grunnutdanning, de har jo snart oppnådd full dekning på dette området, sier han.
Claussen tror givernes ensidige fokus på grunnutdanning skyldes at de har agendaer som ikke samsvarer med vietnamesiske prioriteringer.
- Jeg mener at en viktig årsak til at giverne har gjort det på denne måten er behovet for raske, målbare resultater og suksesshistorier. Det er et stort fokus på grunnutdanning internasjonalt, blant annet i FNs tusenårsmål. Dette har nok dessverre vært viktigere enn de nasjonale prioriteringene i Vietnam, sier Claussen.

Uheldig. Leiv Landro er ambassaderåd på den norske ambassaden i Hanoi. Han er enig i mye av Claussens kritikk.
- Det er selvfølgelig uheldig når giverne går inn og forsøker å endre nasjonale prioriteringer og systemer på grunn av egne behov. Og fordi vi fra norsk side opplevde at det var det giverne her gjorde, valgte vi å trekke oss fra samarbeidet om TBS, sier Landro.
Han understreker at den norske støtten, vil bli gitt uten føringer og vil bli brukt i samsvar med Vietnams egne prioriteringer og systemer.
- Vi ønsker ikke å endre på nasjonale systemer og planer og slik er den norske støtten helt i tråd med Paris-erklæringen, sier Landro.
- Hvordan har de andre giverne reagert på kritikken fra Norge og at Norge valgte å trekke seg fra samarbeidet?
- Vi har ikke hatt så mye kontakt etter at vi trakk oss ut. Men vi jobber nå med å finne måter å samarbeide med Verdensbanken og de andre på innenfor utdanning, blant annet om oppfølgende studier.

Harde forhandlinger. Vietnam har, sammenlignet med de aller fleste utviklingsland, et svært velfungerende utdanningssystem. Myndighetene satser mye på utdanning og 2006 vil om lag 18 prosent av de offentlige utgiftene brukes på denne sektoren. I dag går rundt 95 prosent av vietnamesiske barn på skole og Vietnam vil nå FNs tusenårsmål om grunnutdanning for alle innen 2015 med god margin. Bistand utgjør kun en liten andel av det vietnamesiske statsbudsjettet og den samlede utdanningsstøtten fra TBS er bare en liten del av den vietnamesiske satsningen på utdanning. Med så gode resultater å vise til gjorde vietnameserne det helt klart i forhandlingen med Verdensbanken at de mislikte kravene fra giverne. Fra vietnamesisk side ble sagt at man ønsket at bistanden skulle følge vietnamesiske systemer og utdanningsplaner. Men giverne sto på sitt. Forhandlingene pågikk i over et år og lenge så det ut som ikke ville bli noen avtale i det hele tatt. Men til slutt valgte altså Vietnam å signere allikevel.

Viktig prinsipielt. Jens Claussen mener at Vietnam, fordi landet selv har mye kompetanse og gode systemer, trolig vil klare å eliminere de potensielle skadevirkningene av TBS.
- Vietnameserne kan gjøre en rekke mottiltak for å utligne skadevirkningene av TBS. Men det er godt at dette ikke skjedde i for eksempel Malawi eller Mosambik. Da hadde ikke landene hatt mulighet til det på grunn av sin avhengighet av giverne.
Konsulenten fra Nordic Consulting Group mener saken er svært interessant rent prinsipielt i forhold til givernes innflytelse og mottakerlandets rett til å styre egen utvikling.
- Den sier ganske mye om givernes tankegang og vitner om en grunnleggende mistenksomhet overfor mottagerlandet, sier han.
Han poengterer at han mener linjen Norge valgte var helt riktig.
- Jeg synes det er blitt gjort en god jobb fra norsk side i denne saken og jeg fikk et klart inntrykk at vietnameserne foretrakk den norske tilnærmingen.