«Bruk og kast» – i ekteskapet

Hjemme i det sørlige Tanzania hadde min onkel George Felix lett i en hel uke etter datteren Maria. En kveld mens vi satt rundt ildstedet i onkels hus kom en eldre mann inn og fortalte oss de gode nyhetene om hvor onkels datter befant seg. Nåja, helt gode var kanskje ikke nyhetene. Hun hadde slått seg i lag med en av naboens sønner og de var enige om å gifte seg.
Den gamle mannen hadde med seg 5000 shilling fra naboen som en kompensasjon for at onkels datter var «stjålet» ut av hjemmet uten at foreldrene visste noe. Den gamle mannen og min onkel satte seg ned for å diskutere brudeprisen. De ble enige om at 30 000 shilling skulle betales innen en måned etter bryllupet.
En måned seinere besøkte jeg igjen min onkel. Datteren Maria hadde flyttet hjem igjen og hun var i dårlig humør. Bare tre uker etter at hun hadde flyttet sammen med naboens sønn, hadde det oppstått en krise i forholdet og de hadde bestemt seg for å skille lag. Rettere sagt: Maria ble kastet på dør av sin nye mann. Han hadde funnet ei jente som, etter hans mening, var enda penere enn Maria. Og da måtte Maria pakke sammen og reise hjem til foreldrene sine igjen etter bare tre ukers «ekteskap».
Denne historien er typisk for forholdet mellom menn og kvinner både i byer og på landsbygda i Tanzania. Ekteskapet har fått et preg av å gi og ta, ofte uten tanke på å bygge opp et langsiktig forhold. Mange tanzanianske menn skal være lykkelige over at deres kvinnelige partnere vet lite om lov og rett knyttet til ekteskap og skilsmisse. Uvitenheten, både blant menn og kvinner, gjør at mannen bare forteller at kona må reise hjem uten noen form for rettigheter eller separasjonstid. Noen ganger kommer kona tilbake for å hente sine eiendeler, andre ganger ikke.

Denne utviklingen av ekteskap og samliv representerer en overgang mellom det tradisjonelle ekteskapet, der foreldrene og eldre familiemedlemmer til de som gifter seg har viktige roller, og det «moderne» ekteskapet, som er regulert av offentlige lover og rettigheter. Mange av dagens ekteskap i Tanzania har ikke tilhørighet verken i det gamle eller moderne, og oftest er det kvinnene som får lide.
Før var det forbundet med skam å «stjele» en aktverdig manns datter. Dette måtte gjøres opp med en bot som de eldste i familiene forhandlet seg fram til. Nå kan det gå flere år før datterens nye mann tar seg tid til å besøke og bli kjent med sin nye svigerfamilie.
De unge hevder at de ikke vil blande foreldrene opp i sine ekteskap, og at de er gamle nok til å klare seg selv. Mange tar seg heller ikke bryet med å gifte seg på skikkelig vis og lever «papirløst» og uten noen form for avtaler. Dette er vel og bra, men her åpner muligheten seg for at de nygifte menn virkelig kan behandle sine nye koner på de mest uverdige måter.
Når mannen kaster kona på dør, har hun sjelden noe annet valg enn å reise. Den eldre garde argumenterer derfor fortsatt for at det er viktig å ha et skikkelig bryllup med stor fest og alle formaliteter ordnet. Da blir det også mye vanskeligere å skille seg igjen.

Mange unge menn mener de er i sin fulle rett når de kaster ut konene sine. Den tilbakevendende årsaken er kvinners påståtte utroskap.
- Når kvinner begynner å gå med bukser like etter bryllupet i kirken, skal du være på vakt. Da har de skumle planer mens mannen er på jobb, forklarte en ung mann meg nylig.
Mange menns sjalusi ser ut til å være grenseløs, og løst funderte påstander slynges ut mot kvinner som beskyldes for et utsvevende liv i mannens fravær. Samtidig ser mannen det ofte som sin fulle rett å ha sine svin på skogen.
Kanskje vi skulle ta oss tid til å lytte litt mer til de gamle menn - og kvinner - som vil ha ekteskap i respekt for tradisjoner og lojalitet overfor medmennesker?
Noe har de sikkert å lære oss også i dag.