– Budsjettet spriker, sier NUPI-forsker
– Budsjettet spriker i alle mulige retninger. Vi skal være med på alt. Norge er i ferd med å bli veldig spesiell i forhold til andre givere, sier forsker Valter Angell ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Han sier at han likevel er beredt til å gi budsjettet terningkast fem.
- Først og fremst på grunn av volumøkningen. Det er bra at vi gir mer penger, konstaterer han.
- Det er forbausende hvor lite som blir satset på primærnæringene. I 2000 var det bare seks prosent. Men hvorfor er Afrika fattig? På grunn av manglende satsing og produksjon i primærnæringene, der størsteparten av befolkningen har sitt utkomme, sier han. Selv om støtten til primærnæringene er økt i årets budsjettforslag, mener han det burde vært satset betydelig mer langsiktig bistand på dette området.
Savner debatt. Angell påpeker at Norge bruker langt mer på nødhjelp enn andre land: Om lag en fjerdedel av bistandsbudsjettet er nødhjelp, mens snittet blant OECD-landene er 7,7 prosent.
- Vi har en profil som er temmelig ulik andre giveres. De frivillige organisasjonene spiller også en større rolle i norsk bistand enn det som er vanlig. Det er ikke sikkert dette er galt, men disse prinsippene blir i veldig liten grad diskutert i proposisjonen, fremholder Angell. Han mener også at bistandspolitikken er lite integrert i utenrikspolitikken.
- Bistanden har alltid hatt strategisk og geopolitisk betydning, det ser vi blant annet i Afghanistan. Men det burde vært en grundigere drøfting hvor det er interessant for oss å drive bistand. I de tidligere Sovjet-statene er for eksempel fattigdommen større enn på Sri Lanka - og området er viktigere for oss politisk. Jeg savner en prinsipiell diskusjon om hvordan vi får bistands-, sikkerhets- og internasjonal miljøpolitikk til å henge bedre sammen, sier Valter Angell.
