Byråkraten: – Ingenting preger arbeidet vårt for sikkerhet og beredskap mer enn Ukraina

Den internasjonale seksjonen som Dag Olav Høgvold leder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er liten, men samtidig veldig stor. Bare syv ansatte har nemlig ansvaret for å følge opp Norges arbeid for samfunnssikkerhet og beredskap internasjonalt. De gjør dermed alt fra å forebygge internasjonale kriser til å utvikle systemer for beredskap og krisehåndtering, sammen med FN, NATO, EU, OECD, Østersjørådet, andre nordiske land og norske etater.

– Hvordan starter du dagen? 

Jeg våkner altfor tidlig, en dårlig uvane. Burde nok lagt meg senere. Men morgenen hjemme er rask og effektiv. Morgenkaffen henter jeg i kantina før jeg går opp på kontoret. Så hilser jeg på dem som allerede er på jobb, noe som er en fin start på dagen. Ofte blir det bare et «hei», men av og til blir det en lengre prat om noen har vært på et viktig møte eller en jobbreise. Eller litt nerdeprat om det vi jobber med.

– Hva er det beste med jobben din?

Det å jobbe med et meningsfullt samfunnsoppdrag. Så lenge det finnes kriser og katastrofer i verden, er det behov for folk som kan jobbe for å forhindre det. Det enten det er å forebygge at noe skjer, eller å håndtere det som likevel skjer på en best mulig måte. Og så er det alle menneskene jeg jobber med – både her hjemme og i utlandet. Mange brenner for faget sitt, med ulike innfallsvinkler. Vi jobber på tvers av sektorer og landegrenser.

– Og hva liker du minst?

Alle systemer som krever innlogging, hvor jeg har endret passord, men ikke husker det, og så må jeg laget et nytt, og bekrefte på e-post. Alt det strevet bare for å kunne logge inn og gjøre en enkel oppgave som bare tar et minutt, mens jeg egentlig holder på med noe annet.

Å måtte kutte i budsjetter, samtidig som man brenner for det man gjør, er ikke gøy for verken oss eller andre etater. Det gjør at vi ikke kan være like fremoverlente som før. Og når vi vet hvilke utfordringer vi har og hvilke som kommer, som sikkerhetssituasjonen i Europa, klimaendringer, det grønne skiftet, teknologiutvikling, kunstig intelligens, helseutfordringer, fattigdom, migrasjon og urbanisering, så vil sikkerhetsaspektet ved samfunnsutviklingen bli stadig viktigere – og behovet for å redusere sårbarhet desto større. Da er det kjedelig å måtte kutte.

– Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter? 

Hele tiden. Jeg forvalter en del av det fellesskapet som vi alle bidrar til. Men jeg kan legge til at vi forvalter en del EU-midler også. Det at vi søker på, og henter tilbake noe av de midlene som Norge betaler inn til EU, er en god måte å få mer ut av skattebetalernes penger på. Det gir oss dessuten mulighet til å delta i internasjonalt samarbeid, som har stor verdi for oss.

– «Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det? 

Ja, og nei. Det er jo et mangfold i byråkratiet, så du finner nok alle typer byråkrater. Det kan godt hende at folk synes jeg er traust og kjedelig, hva vet jeg. Men så er det heller ikke slik at «traust og kjedelig» er det samme som unødvendig. Forvaltning kan være mye forskjellig, fra rutinepreget saksbehandling til nyskapende utviklingsarbeid. Jeg vil vel si at jeg stort sett treffer mennesker som er engasjerte, som brenner for sitt fagområde og som ønsker å gjøre en best mulig innsats for fellesskapet, selv om de har forskjellige oppgaver.

– Er du stolt over å være byråkrat? 

Absolutt! Men jeg ville vel vært stolt om jeg hadde valgt å gjøre noe annet også, så sant det ikke var påtvunget .

– Hvilken sak engasjerer deg for tiden? 

Russlands krigføring mot Ukraina er den saken som preger arbeidet vårt mest nå, på samme måte som koronapandemien gjorde det og ulike naturhendelser før det. De store hendelsene påvirker ordskiftet i de internasjonale organisasjonene som vi deltar i, og hva vi må følge opp her hjemme. Ukraina opptar tiden til mange her i DSB – enten det gjelder politikkutforming sammen med EU, NATO eller Norden, eller det å svare ut konkrete bistandsbehov. Til det siste har DSB en egen internasjonal vakt, som jobber tett sammen med UD. De gjør en kjempejobb.

– Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Det måtte være noe helt annet. Kanskje noe der jeg kunne vært mer ute i naturen, eller jobbet med noe kreativt. Naturfotograf kanskje?

– På tampen: Hva er dine beste lesetips? 

På jobbreiser har jeg som regel med meg noe som gjør at jeg kan koble av fra jobben. Det kan for eksempel være en krim av Jørn Lier Horst eller en av bøkene til Tom Egeland. Men hvis jeg kan tillate meg å være litt nerdete, så ville jeg anbefale alle som er opptatt av å utvikle trygge lokalsamfunn å lese DSBs veileder til kommunal beredskapsplikt.