– Jeg har ikke lang nok fartstid i byråkratiet til at jeg helt identifiserer meg som byråkrat, sier Dyveke Rogan i Klima- og miljødepartementet. Tidligere har hun jobbet med ansvarlig forvaltning for Oljefondet og for Extractive Industries Transparency Initiative, som jobber for åpenhet i utvinningsindustrien.

Byråkraten: – Jeg tenkte at saksbehandling var traust, men første dag i ny jobb ble jeg sendt til regnskogen

Dyveke Rogan (39) er nestleder for «Norges viktigste internasjonale klimatiltak». – Jobben innebærer mye dialog og tidvis krevende diskusjoner med styresmaktene i samarbeidslandene våre, forteller hun.

Publisert

Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bevare regnskog og annen tropisk skog, ifølge regjeringen. Det settes derfor av 3 milliarder kroner hvert eneste år til Klima- og skoginitiativet (KoS), som Dyveke Rogan er nestleder for. 

Men hva går det egentlig ut på, dette initiativet?

Jo, siden 2007 har Norge samarbeidet med land i Sør, FN, organisasjoner og urfolk for å begrense ødeleggelsen av tropiske skoger. Disse er viktige i kampen mot klimaendringer, for lokalsamfunn og biologisk mangfold. Men KoS har fått kritikk i evalueringsrapporter for å ikke klare å få samarbeidsland med på skogbevaringen.

Samtidig skjer det positive fremskritt i flere skogland. Forrige uke ble det kjent at avskogingen i Brasil falt med 60 prosent i juli i år sammenlignet med i juli i fjor, noe Norges klima- og miljøminister omtalte som «årets beste klimanyhet». Indonesia har også redusert avskogingen med nesten 90 prosent på få år.

Byråkraten

Byråkratiet er selve bautaen i samfunnet vårt, og byråkratene er tannhjulene som får det hele til å gå rundt. Men hvem er de egentlig, alle disse byråkratene som sitter på kontorer og i åpne landskap i departementer og direktorater over det ganske land? Og hva driver de egentlig med? I denne spalten får du møte noen av dem

Hvordan starter du dagen?

Jeg er et A-menneske og starter dagen mellom klokken 05.00 og 06.00. Annenhver morgen leverer jeg to-åringen i barnehagen. Da er det fullt fokus på å komme seg ut døra i tide uten for mye havregrøt i håret. De andre morgenene er jeg ute på løpetur før jobb, noe som gir meg mye positiv energi. Når jeg er ferdig med løpeturen føles det meste uproblematisk, og selv en fastlåst bilateral forhandling fremstår som «a walk in the park».

Hva er det beste med jobben din? 

Uten tvil bredden i arbeidsoppgaver og møtene med så mange dedikerte mennesker over hele kloden som alle jobber for samme sak. Arbeidshverdagen er veldig lite rutinepreget. Den kan innebære alt fra høynivåmøter med ministre i skogland og dialog med det internasjonale næringslivet om avskogingsfrie forsyningskjeder. Andre ganger er det dypdykk i nerdete analyser av avskogingstall eller beklemte karaokeopptredener i land hvor den slags er forventet.

Og hva liker du minst?

Reiseregninger! Jeg klarer det aldri på første forsøk, men så er det heller ikke intuitivt at «Hybel u/kok, Pensjonat/Brakke» betyr det samme som «nattfly». Og så kan jeg bli litt utålmodig når det er for mange lange møter.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Hele tiden. Det sitter i ryggmargen etter årene i Oljefondet, der jeg var med på å forvalte fellesskapets verdier som skal finansiere velferdsstaten over generasjoner. Det var et stort ansvar, og jeg har tatt med meg mye av det jeg lærte der inn i nåværende jobb. Også i regnskogsatsingen har vi hele tiden blikket på resultater og effektiv ressursbruk.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Jeg hadde lite erfaring med byråkratiet før jeg begynte i denne jobben i Klima- og miljødepartementet i fjor, og jeg tenkte nok på det som ganske grått. «Saksbehandling» og «saksbehandlere» høres jo relativt traust ut. Jeg tok feil. Første dag i ny jobb ble jeg sendt rett til den colombianske regnskogen. Og man skal lete lenge etter en mer fargerik, humoristisk, dyktig og engasjert gjeng enn de som jobber i Klima- og skoginitiativet. Forkortelsen er jo også «KoS», og det tenker jeg at er et passende navn.

Er du stolt over å være byråkrat? 

Jeg har ikke lang nok fartstid i byråkratiet til at jeg helt identifiserer meg som byråkrat. Men jeg er veldig stolt av jobben min. Hvis vi skal nå de globale klima- og naturmålene er det helt avgjørende å stanse tap av tropisk skog dette tiåret. Selv om tapet av regnskog fortsatt er for høyt har vi fått utrolige nyheter fra land som Indonesia og Brasil. Indonesia har redusert avskogingen med 90 prosent på få år. Under president Lula har Brasil allerede lykkes med å redusere avskogingen med mer enn 40 prosent bare de første syv månedene av hans presidenttid sammenlignet med i fjor. I KLD, Norad og på ambassadene sitter det mange dyktige byråkrater som bidrar til at skogland skal lykkes i kampen mot avskoging. Så ja, dette arbeidet gjør meg stolt.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Været og hvordan det påvirkes av klimaendringene. Jeg har tilbrakt sommerferien på Sørlandet hvor det har vært hakket kaldere og våtere enn det pleier, og de siste dagene har vi alle sett ødeleggelsene forårsaket av ekstremværet Hans. Samtidig har jeg familie i Hellas som har fått føle på konsekvensene av ekstremvarmen og de forferdelige skogbrannene. Jeg er også bekymret for hvordan El Niño vil påvirke regnskogene i tiden som kommer.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Advokat – på «de godes» side. Jeg jobbet i mange år med å bekjempe storskala skatteunndragelse og korrupsjon. Slike saker gjør meg fortsatt veldig opprørt, så kanskje advokat med fokus på å bekjempe økonomisk kriminalitet. Jeg har også tilbrakt mye tid i Sentral-Asia og møtt mange modige mennesker som kjemper for grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Da har jeg ofte tenkt at jeg gjerne skulle jobbet for en organisasjon som gir juridisk bistand til forfulgte menneskerettighetsforsvarere. Også har jeg en liten drøm om å bli forfatter, men jeg tror forfattertilværelsen er hyggeligere i drømmen enn i virkeligheten.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Jeg har kost meg med Erika Fatlands «Høyt» i sommerferien. Det er en reiseskildring og historiefortelling fra Himalaya hvor flere verdensreligioner, språk og kulturer blandes. Etter å ha lest boken føler jeg at jeg har vært på en eksotisk reise selv om jeg kun har sittet på hytta. Den andre boken jeg har lest i sommer kan jeg anbefale for småbarnsforeldre: «Pottetrening på tre dager» – det funket og reddet ferien vår.

 

Powered by Labrador CMS