Mens turistene ser på, slåss thailandske barn for livet
Turistene fyller tribunene. I ringen bokser barn for småpenger. Myndighetene i Thailand bruker nasjonalsporten som turistmagnet, men kritikere advarer om livslange skader.
De små guttene står klare i hvert sitt hjørne under det hvite lyset fra lysstoffrørene over bokseringen. Hodene deres rekker så vidt opp til kanten av ringen, og musklene deres er tydelig markerte.
På tribunen sitter solbrune turister med øl i hånda. De har betalt dyre billetter for å oppleve «ekte thaiboksing», før de i morgen skal sole seg på Krabis hvite strender igjen.
Barna skal slåss for penger – penger de voksne rundt dem håper å tjene enda mer av.
Plutselig smeller en albue i panna på 11-åringen i rød shorts. Han går i bakken. Gutten blir stående på alle fire og forsøker å reise seg, mens dommeren teller.
– En, to....
På det tredje sekundet besvimer gutten.
Kampen er avgjort.
For de fleste nordmenn på ferie er barneboksing noe man snubler over ved et uhell – et ubehagelig syn som like raskt blir et tilfeldig ferieminne.
For barna står nødvendig inntekt på spill – ofte for hele familien.
For Thailand er det big business.
Muay thai-turisme
Hvert år drar flere tusen sportsentusiaster fra hele verden til Thailand for å trene og konkurrere i thaiboksing.
Alf Husem fra Lillestrøm har nettopp ankommet thaiboksing- gymmen i Krabi, sør i Thailand. 26-åringen har aldri prøvd sporten før, men skal både trene, spise og sove i feriebyen de neste ukene.
– Jeg så en reklame på Instagram og tenkte at det virka gøy, sier Husem.
I fjor lanserte Thailands turistdepartement en plan som bruker thaiboksing for å trekke turister til landet.
Samtidig lukker myndighetene øynene for barnebokseindustrien, som ifølge kritikerne er «barnearbeid satt i system».
Barndom i bokseringen
I en gym midt i Bangkok hopper Tawan (12) opp og ned på et traktordekk. Om tre uker skal han slåss i bokseringen for sjuende gang i sitt liv.
– Muay thai har lært meg å ikke være redd for noen og at man må kjempe. Men noen ganger blir jeg redd, sier Tawan.
Og det er ikke uten grunn at 12-åringen blir redd av og til.
I 2018 døde en 13 år gammel thaibokser av hjerneblødning etter fem harde slag mot hodet.
Muay thai – thaiboksing – regnes som en av de mest «effektive» kampsportene i verden, men er også en av de aller mest brutale.
Thailands nasjonalsport kalles ofte The art of Eight limbs.
Tawan og andre fightere kan bokse med begge hender, og de kan sparke enormt hardt med begge bein. I tillegg bruker de begge albuene, noe som ofte gir dype kutt og brutale nedslagninger. Og de bruker begge knærne mot kroppen, lår og hode.
Treningen thaiboksere går gjennom hver eneste dag er beinhard – både fysisk og psykisk.
Du kan selv prøve å forestille deg følelsen av et kne i magen – utført av en eksplosiv og sterk utøver som har trent tusenvis av ganger på akkurat den teknikken.
Eller et spark, hvor den kraftigste delen av skinnleggen treffer hodet, låret eller ribbeina.
Beskyttelsen under kampene er enkel: hansker, susp og tannbeskytter.
300 000 barn slåss
En guttepjokk som rekker Tawan til midjen og med boksehansker større enn sitt eget hode kommer bort. Han heter Perty og er sju år gammel.
Med sin lyse, tynne stemme forsøker Perty å si noe til den fem år eldre kompisen, men øynene til Tawan er som låst på et usynlig punkt langt fremme, og armene hans er limt til brystet.
Suksessfulle thaiboksere er superkjendiser i Thailand. De begynner å trene som barn, og de fleste kommer fra Isaan, en av de fattigste provinsene i landet. Tawan kommer også derfra.
Drømmen hans er å konkurrere i One Championship – Asias største arrangør av kampsportstevner. Klarer han dét, kan han tjene store penger og forandre familiens liv.
Det er anslått at 300 000 barn under 15 år driver med boksing i Thailand. De fleste kommer fra lavinntektsfamilier.
Da Tawan var elleve år, flyttet han fra foreldrene sine på landsbygda til onkelen i Bangkok for å trene muay thai. Onkelen er også treneren hans, og Tawan kaller han Kru Sem, eller trener Sem.
Nå tar han av seg joggeskoene, sokkene og den grønne, syntetiske t-skjorten. T-skjorten har han fått av moren sin, som jobber på fabrikken der de lages.
Tawan kommer til å tjene 1000 bath, omtrent 300 kr, for å slåss i sin sjuende kamp. Hvis han vinner, tjener han enda mer.
Pengene gir han til foreldrene sine.
– De blir glade, og jeg føler meg stolt av meg selv, sier han.
På én kveld kan et barn tjene nesten like mye penger som faren eller moren tjener på å dyrke ris en måned.
– Risikerer hjerneskader
– Jeg blir så trist av å se barn som bokser. De er gode barn som vil hjelpe familiene sine, sier Dr. Virawudh Soontornniyomkij, nevropatolog ved Ramathibodi Universitetssykehus i Bangkok.
Nevropatologen publiserte nylig en artikkel som undersøker statusen for barneboksere i Thailand i dag . Han anslår at tusenvis av barn fra lavinntektsfamilier i Thailand begynner å bokse i betalte konkurranser så tidlig som ved fireårsalderen, med lite beskyttelsesutstyr.
Doktoren forklarer at hvis et barn ofte får slag mot hodet, vil det være særlig utsatt for å få kroniske hjerneskader senere i livet. Og kunnskapen om hjerneskader i muay thai-miljøet er dårlig.
– De gjentagende hodeskadene lager ingen synlige sår, og dermed bekymrer ikke foreldrene seg, sier han.
Også barnas manglende dømmekraft gjør det farligere for dem i ringen, ifølge doktoren.
– Små barn er ikke i stand til å skjønne når de bør forsvare seg selv, sier han.
Mye gambling
I en fullsatt boksestadion tilbake i Krabi står en mann helt foran, litt framoverlent på en liten tribune full av menn som alle ser ut som taxisjåfører. Mellom bena har han en vannflaske som beveger seg når han engasjert hever hælene for å få enda bedre oversikt over bokseringen.
Noen vil si at gambling er selve kjernen av muay thai. Mennene som vedder er eksperter på sporten, og noen lever av å gamble på kamper. De plasserer beløpene sine med fingertegn, og veddingen foregår mens kampen pågår.
To fingre slenges opp i været som i et peacetegn. En annen hever begge armene i været, med sprikede fingre. Noen veksler penger seg imellom, mens andre står med hendene i kors.
Barneboksere blir sett på som fryktløse og ubestikkelige med liten sjanse for kampfiksing, og dermed mer spennende å vedde på.
Gambleren kan tilby penger til utøvere som ekstra motivasjon for å vinne. For utøverne er det en mulighet til å tjene mer enn bare kampinntekten.
Gambling er ulovlig i Thailand.
– Forskjell på ski og boksing
På samme stadion i Karbi, sitter Husem på en annen tribune sammen med de nye vennene sine fra bootcampen. Lillestrømlingen er på kampen for å støtte kompisen som skal konkurrere for første gang, men først ut er den letteste vektklassen.
– Jeg så et barn bli båret bevisstløs ut av ringen etter knockout mens den andre gutten, vinneren, feiret, forteller Husem i etterkant av kampen.
Han anslår at barna kan ha vært mellom åtte og 12 år gamle.
– Barna blir jo slått ut. Det gir en uggen følelse, sier Husem.
Han tror de fleste turistene er uvitende om at det, i tillegg til voksne, er barn som skal bokse når de betaler for kampbillettene. Selv kjøpte han billetten uten å vite at barn skulle bokse.
– Vi betalte jo for å se vennene våre konkurrere, så jeg tenkte ikke så mye over det. Mange vet nok ikke at de skal se barn bokse, men jeg husker at jeg så på plakaten at noen av dem så litt unge ut, sier Husem.
Han mener det er konsekvenser ved all profesjonell barneidrett.
– Det er jo litt brutalt. I barneidrett, i hvert fall på proffnivå, så er det jo alltid noen som opplever press fra foreldre. Men det er jo litt forskjell på barneskirenn og proff thaiboksing, sier Husem.
Foreslo lovendring
Dr. Virawudh mener at gambling- og konkurransedrevet barneboksing bør klassifiseres som barnearbeid.
– Slik det er nå, og har vært lenge, trumfer bokseloven den loven som skal beskytte barn mot barnearbeid, sier han.
Det er fordi boksing ansees som en sport, og ikke et yrke.
– Gamblingrelatert muay thai er ikke en sport, mener nevropatologen.
Adisak Plitponkarnpim er direktør for det Nasjonale Instituttet for barne- og familieutvikling ved Mahidol Universitet. For å få igjennom en lovendring som beskytter barna, satte han i gang forskning der det ble gjort MR-scan av hjernen til 200 barneboksere og 200 ikke-barneboksere.
Barnebokserne viste tegn på gamle hjerneblødninger og unormal tilstand i den hvite substansen i hjernen. Også IQ-en til barnebokserne dalte med antall års bokseerfaring.
Utallige ganger har han forsøkt å foreslå en lovendring for myndighetene. Hver gang har forslaget blitt avvist.
Nå mener Adisak at det er viktigere å gjøre tiltak innad i bokseindustrien enn å forsøke å endre loven.
– Nøkkelen til suksess er kanskje ikke å forby eller å samarbeide med politikerne for å endre lovene om barneboksing, men å stoppe forretningsmenn fra å tjene penger på å organisere barneboksekamper. Men dette er utfordrende så lenge fansen fortsetter å heie entusiastisk på barn som ikke vet hvordan de skal forsvare seg, sier han.
- Takket være muay thai
Tilbake under blikktaket på gymmen i Bangkok, skriker treneren til Tawan, Kru Sem, utover gymmen.
– Jeg må være høylytt. Hvis jeg ikke er det så vil ikke barna ta muay thai seriøst, sier Kru Sem.
Han begynte å bokse som seksåring, fordi han så hvor mye hans eldre bror tjente på å konkurrere.
– Jeg kommer fra en fattig familie. Jeg har fått meg en jobb, forsørget meg selv og har oppsparte midler, alt takket være muay thai, sier han.
Drømmen hans er at nevøen, Tawan skal bli en berømt muay thai-mester som tjener nok penger til å kunne ta høyere utdanning.
Og ifølge Kru Sem, skulle Tawan helst startet med muay thai da han var på Pertys alder. Han er syv år.
– Å starte ung gir deg bedre muskelminne, men utlendinger som starter sent og er veldig hardtarbeidende og trener mye, kan også bli gode. Thaier har ikke den samme disiplinen, så jeg anbefaler å starte yngre, som Perty, den lille gutten, sier han og peker.
Sender barna vekk
Tawan løper rundt og rundt på en stor løpebane.
Moren hans Anne og faren hans Tad sitter og ser på. De har nettopp ankommet Bangkok og skal dra igjen om to netter.
Han passerer foreldrene, men holder blikket festet i horisonten. Lillebroren hans, Tonnao på fem år løper etter, men snur fort og løper tilbake til moren.
Om noen år vil også Tonnao flytte fra hjemstedet Buri Ram, som ligger i en av Thailands fattigste provinser, til storbyen for å trene muay thai.
– Å lære muay thai her vil holde dem borte fra narkotika på landet, sier moren.