En mann gråter idet han betrakter ødeleggelsene jordskjelvet har forårsaket hjemmet hans i gamlebyen i Marrakech.

Marokko:

Store traumer og langtidsbehov etter ødeleggende jordskjelv

Akutt nødhjelp er satt inn for å redde liv i Marokko etter det store jordskjelvet fredag kveld. Det kan ta flere år å bygge opp igjen de jordskjelvrammede områdene, og traumene som er utløst av katastrofen, vil kunne prege hele samfunnet i lengre tid, ifølge generalsekretær i Care Norge.

Publisert Oppdatert

Over 2800 mennesker har mistet livet og mer enn 2500 er såret etter jordskjelvet som rammet Atlasfjellene i Marokko sent fredag kveld. Skjelvet hadde en styrke på 6,8, og det har også kommet flere etterskjelv.

I Marrakech, som ligger 75 kilometer fra episenteret, er det store ødeleggelser. Hjelpemannskaper har også slitt med å komme fram til avsidesliggende landsbyer som er hardt rammet.

– Folk har pakket seg inn i tepper og sover i parker i hjertet av Marrakech. De er for redde til å dra hjem igjen. Folk er utslitte. Frykten og skrekken de har opplevd på grunn av dette skjelvet, er umulig å beskrive, sier Hlima Razkaoui, landdirektør i Care Marokko.

I landsbyen Amizmiz, nær skjelvets episenter, har det tatt lang tid før nødhjelpen har nådd fram. Da bakken begynte å riste fredag, ble flere av landsbyens mursteinshus jevnet med jorden. Minareten på en moské ble knust i bakken.

– Det er katastrofe. Vi vet ikke hva framtiden er lenger. Nødhjelpen er fortsatt utilstrekkelig, sier landsbyboer Salah Anceheu (28), ifølge NTB.

Traumatisert

Myndighetene i Marokko har erklært tre dagers landesorg etter skjelvet. På grunn av faren for etterskjelv oppfordrer de folk til å holde seg utendørs.

– Befolkningen i Marokko er traumatisert. Jordskjelvet påvirket mental helse sterkt, langt utover de områdene som er hardest rammet fysisk, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i Care Norge.

– Ved alle kriser ser vi at kvinner og barn rammes ekstra hardt, og spesielt i dagene etter krisen.  Risikoen for overgrep og for vold av ulik art øker betraktelig. Helsearbeidere må være beredt til å snakke med folk og se tegn på overgrep, sier Georgsen til Panorama. 

Ved å snakke om disse tingene kan det også ha en forebyggende virkning, mener han.

Les også:  «Det var som dommedag»

Det er nå mer enn 7 måneder siden et stort jordskjelv rammet Tyrkia og Syria. Georgsen besøkte nylig grensebyene Gaziantep og Hatay i Tyrkia. – Det gjør inntrykk å møte mennesker som fikk sine håp og drømmer knust i hus som raste sammen, sier han.

Langvarige behov

Georgsen besøkte nylig grensebyene Gazantiep og Hatay sør i Tyrkia, som ble rammet av jordskjelv for litt over sju måneder siden.

– De umiddelbare behovene er kritiske. Det vet vi fra tidligere jordskjelv. Samtidig er det dessverre slik at mange av behovene kan bli langvarige. Det kan ta måneder, om ikke år, å bygge opp samfunn igjen etter en slik katastrofer, sier Georgsen.

– Felles for alle jordskjelv er at de som rammes hardest, er de som er mest sårbare i utgangspunktet.

Det gjorde inntrykk på Georgsen å møte både tyrkere og syrere som syv måneder etter skjelvet fortsatt bor i telt eller i containere.

– Vi prøver nå å få flyttet flest mulig over fra telt til containere før vinteren setter inn. Det samme gjelder nå i Marokko. Dette er jo områder hvor det allerede er begynt å bli litt friskt på natten, og hvor det om ikke så mange uker kan være minusgrader og snø, påpeker generalsekretæren. 

– Det som slår meg i Tyrkia, er hvor lenge en krise og behovet for humanitær hjelp kan vedvare uten at vi lenger tenker på det. Medieoppmerksomheten skifter raskt, sier Georgsen.

Powered by Labrador CMS