Fred er ikke et eliteprosjekt

Ingrid Rosendorf Joys Ingrid Rosendorf Joys

Generalsekretær i Caritas Norge

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Norsk fredsarbeid var tema i Politisk kvarter på NRK P2 10. februar. Der kritiserte stortingsrepresentant Himanshu Gulati fra Fremskrittspartiet den norske innsatsen, som han mener er styrt av en politisk og byråkratisk elite. Han vil ha mindre fredsarbeid i Afrika og Midtøsten. 

Vi i Caritas Norge mener derimot at det må legges til rette for mer fredsarbeid, men at mye av arbeidet må flyttes til grasrota.

Væpnet konflikt er en av de viktigste årsakene til ekstrem fattigdom og humanitære behov. Med store bistandskutt og en polarisert verden må innsatsen for å skape fred intensiveres, ikke kuttes. 

Gulati mener at det er norske interesser som bør styre norsk utenrikspolitikk, og det har han rett i. 

Et overveldende flertall i befolkningen vil opprettholde eller øke dagens bistandsnivå, hvilket betyr at et høyt bistandsnivå er i Norges interesse. En effektiv bruk av midlene vil blant annet være å støtte fredsarbeid som lykkes med å redusere vold og dermed humanitære behov. 

For å lykkes, må fred bygges både ovenfra og nedenfra, og arbeidet deles vanligvis i tre nivåer. På øverste nivå spiller toppdiplomatiet og statlige aktører en rolle. På mellomnivået spiller ledere i sivilsamfunn, trossamfunn og næringsliv en rolle. Og nederste nivå er grasrota, som har en viktig rolle i selve gjennomføringen av konfliktløsende og forebyggende tiltak i samarbeid med sivilsamfunnet. 

Felles for mange av disse tiltakene er at de har som mål å styrke og opprettholde fredelige, ikke-voldelige funksjoner i samfunnet. Dette bidrar til å redusere frykt og mistenksomhet, og til å bygge opp den sosiale kapitalen som har blitt rasert av krigen. I områder der konflikten fortsatt herjer, har sivilsamfunnet også en viktig rolle i å bygge sosial kapital og gjenopprette tillit.

Vi ber om en økt satsing på fredsarbeid, og at arbeidet som gjøres av sivilsamfunn og grasrota må styrkes. 

Norge støtter allerede dette arbeidet, men det er ofte begrenset til fredsprosesser hvor norsk diplomati er involvert på øverste nivå. 

En slik prioritering av norske diplomaters innsats gjør oss sårbare for skandaler hvor enkeltpersoners feilvurderinger svekker hele fredsfeltet. En styrket og bredere støtte til fredsarbeid i verdens konfliktområder vil gjøre oss mindre sårbare og bidra til å redusere vold og flyktningstrømmer. 

Dette vil minke behovet for nødhjelp og legge til rette for langsiktig utvikling og uavhengighet fra bistand.