Spania går mot strømmen og øker bistanden: – Vi må tenke nytt

– Narrativet må endres. Forestillingen om rike land som hjelper fattige land er ikke lenger beskrivende for virkeligheten, sier Antón Leis Garcia, direktør for det spanske byrået for internasjonalt samarbeid og utvikling (AECID).

I en tid der bistandskuttene har nådd historiske dimensjoner, forsøker AECID, Norads spanske motpart, å være en motvekt.

– Fjoråret var det første året på mange tiår som så en økning i barnedødeligheten i verden. Det betyr at global solidaritet er i krise. Vi må tørre å tenke nytt om bistand nå – være mer solidariske, men også gå nye veier, sier Leis.

Spanias bistand er moderat i forhold til mange andre lands. Ifølge OECD beløp offisiell spansk bistand seg til 5,14 milliarder amerikanske dollar i 2025. Det er omtrent like mye som Norge (5,67 milliarder amerikanske dollar), men det er bare 0,27 prosent av Spanias bruttonasjonalinntekt (BNI). Norges bistand er til sammenligning på 1,03 prosent av BNI. 

Det er et uttalt mål for Spania å øke bistandsprosenten. Samtidig er ikke penger alt som betyr noe. For etter en reform i 2023 har AECID utviklet en helt ny tilnærming til bistand – for å få mer ut av de pengene de faktisk har å rutte med.

AECID forsøker å bevege seg bort fra tradisjonelle rollemønstre der rike land gir og fattige land mottar, og i stedet fokusere på samarbeid som gagner begge parter og som kan løse felles utfordringer.

– Det betyr at vi må bevege oss bort fra et vertikalt forhold og over til et horisontalt partnerskap, understreker Leis.

En brobygger

Spanias plassering gjør landet spesielt godt egnet til å være en brobygger i internasjonalt samarbeid. Som de andre søreuropeiske landene, ligger Spania nærmere det globale sør, geografisk, men også kulturelt, enn land i nord.

– Vi ligger lengst sør i nord, men også på mange måter lengst nord i sør, sier Leis med et smil.

Det ligger imidlertid mer enn geografiske og kulturelle aspekter bak spanjolenes holdning til bistand. Spania var et diktatur til 1975 og mottok bistand fra andre til utpå 1980-tallet. Etter at landet i 1986 ble medlem av det som på den tiden var EF, var Spania en nettomottaker av europeiske overføringer i flere år.

– Vi spanjoler husker hvordan det var å være fattige, og vi husker overgangen fra fattig til rik. Det lærte oss empati og ikke minst ydmykhet, understreker Leis.

Etter at situasjonen i Spania hadde stabilisert seg, var det ikke vanskelig å overbevise spanjolene om å bidra til at også andre land skulle kunne utvikle seg slik Spania hadde gjort.

– Internasjonal solidaritet står veldig sterkt i den spanske befolkningen, sier han.

Ifølge Leis er Spania ikke alene om dette – tvert imot er det et mønster han mener går igjen i land som har tredd inn i klubben «rike land» relativt nylig.

– Vi ser for eksempel den samme tendensen i Irland og i Sør-Korea, påpeker Leis.

Til tross for at AECID først ble stiftet i 1988, har spansk utviklingssamarbeid lange røtter. Spesielt i Latin-Amerika har mange tiår med kulturelt samarbeid også hatt sterke solidariske innslag.

– Det var en helt annen tilnærming til bistand, mer som et samarbeid på likefot, forklarer Leis, og sier at også det er erfaringer som sitter igjen i måten spanjolene ser på bistand på den dag i dag.

Fordoblede budsjetter

Alle disse erfaringene kom til nytte da spanjolene utarbeidet – og lovfestet – en ny politikk for internasjonalt samarbeid og utvikling. Lovendringen som kom i 2023, medførte en omfattende reform av AECID – og en kraftig økning av byråets budsjetter.

– Vi doblet budsjettene våre mellom 2021 og 2023, forklarer Leis, og viser til hvordan det totale budsjettet på 360 millioner euro i 2021, ble til mer enn 700 millioner euro i 2023.

AECIDs budsjetter har holdt seg stabilt høye siden den gang, og mens store deler av den vestlige verden kuttet i sine bistandsbudsjetter i året som gikk, økte faktisk den spanske bistanden noe.

At den ikke økte mer, skyldes antakeligvis at den spanske regjeringen ikke har klart å få vedtatt et nytt statsbudsjett siden 2023 – noe som betyr at det eksisterende budsjettet trekkes over til året etter.

Når AECIDs budsjetter likevel har økt noe, er det takket være spanske skattebetalere.

– Når vi spanjoler betaler skatt, har vi mulighet til å krysse av for at 0,7 prosent av skatten vår skal gå til veldedige formål. AECID er én av mottakerorganisasjonene for disse pengene, forklarer Leis, og legger til at denne finansieringen er øremerket sivilsamfunnsorganisasjoner.

Bruker bistand for å få fart på privat sektor

AECIDs økte budsjetter er i seg selv en sjeldenhet i dagens bistandsverden. Enda viktigere er imidlertid måten de bruker pengene på. Mens nødhjelp utgjør 20 prosent av den totale bistanden, er resten en blanding av direkte overføringer og ulike lånemekanismer.

Disse går i stadig større grad til privat sektor i mottakerland, takket være det som kalles påvirkningsinvesteringer («impact investment») og finansielle inkluderingsmekanismer.

– Vi må i langt større grad bruke bistandspenger som en katalysator for videre utvikling. Utvikling av privat sektor er fundamentalt her, understreker Leis.

Leis forklarer at AECID også i økende grad fokuserer mye på handels- og skattepolitikk, og hvordan handel og skattereguleringer kan brukes for å bidra til utvikling.

– I EU er Spania en av de største pådriverne for økt handel med land utenfor EU, påpeker Leis.

Men AECID bruker også sin posisjon til å oppfordre til økte private investeringer i nye markeder, spesielt i solidariske investeringsfond i Afrika og Latin-Amerika. Det gjør de blant annet ved å tilby teknisk ekspertise, spesielt ved å garantere for deler av risikoen ved slike investeringer.

– Risiko er det største hinderet for bedrifter og investorer som ønsker å investere i nye markeder. Her kan vi bidra, forklarer Leis.

Bistand er også utenrikspolitikk

Områdene AECID fokuserer på, er i stor grad land og regioner som Spania tradisjonelt har hatt sterke bånd til, som Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara, Nord-Afrika og Gaza – støtten til den palestinske befolkningen er svært stor blant spanjolene.

Men det geografiske og tematiske fokuset til AECID går også hånd i hånd med spansk utenrikspolitikk, noe Leis ikke legger skjul på.

– Perspektivene i Sør-Europa er veldig annerledes enn i nord. Grensen mellom Spania og Marokko er den landegrensen i verden der forskjellen i bruttonasjonalprodukt per innbygger er størst mellom én side av grensen og den andre, forklarer Leis.

– Det er åpenbart at det er i vår egen interesse å investere i kampen mot fattigdom og jobbe for et mer stabilt og fremgangsrikt Afrika, legger han til.  

Han forklarer at AECID, i møte med motparter i andre land, ikke er tilbakeholdne med å legge vekt på hva som er viktig for dem. En regelbasert, stabil, multilateral verden der menneskerettighetene respekteres, der kampen mot klimaendringer prioriteres, en verden med mindre ulikheter – alt dette er politiske mål som også gjenspeiler seg i AECIDs prioriteringer.

Nylig vedtok Spania også en feministisk utenrikspolitikk, noe som også har konsekvenser for AECIDs programmer.

Leis understreker at det å være tydelig på egne interesser og på egne verdier ikke er det samme som å være belærende, så lenge man har en ydmyk og respektfull tilnærming til motparten, og er åpen for dialog.

– Målet er ikke å være belærende, men å oppnå mer, sammen, sier han.

Les mer

Når store givere kutter, øker disse annerledeslandene bistanden