Utdatert fortelling om Ukrainas korrupsjon

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Ukraina har fortsatt store utfordringer med korrupsjon. Men bildet er mer sammensatt enn mange tror. Reformene som faktisk er gjennomført drukner i et utdatert bilde av landet. Ukraina trenger internasjonal hjelp til å bryte dette ubalanserte narrativet.

Nyheter om store korrupsjonsskandaler utløser ofte krav fra det internasjonale samfunnet om at Ukraina «må gjøre mer» for å bekjempe korrupsjon. Ingen er uenige i at Ukraina trenger flere reformer, men nyhetsinntrykket blir fort at Ukraina verken vil eller kan. Virkeligheten er en annen. Landet er nå en pioner innen antikorrupsjonsteknologi.

En pionér

De som følger Ukraina tett, vet at landets åpne, digitale system for offentlige anskaffelser – Prozorro – setter standarden for resten av Europa. Gjennom en kombinasjon av ideer, teknologikompetanse og internasjonal støtte utvikler et nettverk av innovatører i Ukraina nye verktøy for demokratisk styring, og det midt i en ødeleggende krig.

Mange land har latt seg inspirere av ukrainernes løsninger. I 2023 kunngjorde Estland – ofte omtalt som Europas digitale utstillingsvindu – at landet har bygget sin nasjonale app for digitale offentlige tjenester, mRiik, delvis basert på kode og design fra Ukrainas tilsvarende løsning Diia.

658 nye straffesaker

Inntrykket man får gjennom mediene handler også om hvilke sider av en korrupsjonssak som vektlegges. Internasjonal omtale legger ofte vekt på selve korrupsjonsproblemet, fremfor den institusjonelle responsen. Nyheter og kommentatorer melder gjerne at «Nok en korrupsjonsskandale ruller opp i Ukraina...».

De samme mediene ville trolig vinklet en tilsvarende sak fra et annet vestlig land annerledes; «Myndighetene slår ned på korrupsjonsmistanker...», og dermed fremhevet hvordan staten løser problemet. Denne subtile forskjellen underspiller hvor raskt ukrainske myndigheter faktisk reagerer.

Slike vinklinger fører til at andre europeere får med seg den korrupte handlingen, men ikke myndighetenes effektive tiltak for å avdekke og straffe eventuelle lovbrudd. Om mediene ville tegne et mer balansert bilde hadde det vært naturlig å nevne at Ukraina har bygget opp et eget, spesialisert system for å forebygge og håndtere korrupsjon.

Kompetansen i dette systemet bygges jevnt og trutt, noe som bidrar til ansvarliggjøring i alle ledd av rettsprosessen. Det gir resultater. Bare i 2024 åpnet Ukrainas to sentrale antikorrupsjonsinstanser, det nasjonale antikorrupsjonsbyrået (NABU) og kontoret for påtale i korrupsjonssaker (SAPO), 658 nye straffesaker.

Ukrainere støtter og forsvarer antikorrupsjonsreformer

Vi må anerkjenne de faktiske endringene i Ukraina. Den folkelige oppslutningen om integritetsarbeid vokser. Den har bygget seg opp over tid: andelen ukrainere som er sterkt imot korrupsjon har økt fra 43% i 2017 til 58% i 2024, mens andelen av dem som opplever korrupsjon og faktisk rapporterer det, nesten er tredoblet siden 2020.

Podkaster og TV-programmer om antikorrupsjon er populære i Ukraina. Her hjemme diskuterer vi det sjelden. I juli 2025 ble noen av de største protestene som har funnet sted siden Russlands fullskalainvasjon holdt som reaksjon på forsøk på å svekke NABU og SAPO.

Ukraina trenger at fremgangen blir synlig

Ved U4 Anti-Corruption Resource Centre på CMI, har vi argumentert for at internasjonale partnere bør være modigere i antikorrupsjonsarbeidet i Ukraina – ved å ta høyde for sosiale normer, sektorvise tilnærminger, dypere former for forebygging og å legge til rette for sterkere nasjonalt eierskap.

Dette kan bli mulig om vi endrer fortellingen om Ukraina. Og noe er i ferd med å skje. NRK har meldt at ukrainernes kamp mot korrupsjon fører frem, og svenske SVT har understreket hvor viktig antikorrupsjonsarbeidet er for Ukrainas fremtid. Men mer må til.

Det er viktig å formidle nyheter som gjør antikorrupsjonsarbeidet konkret og nært: om ordføreren som offentliggjør byens utgifter slik at utenforstående kan etterprøve dem; forretningsmannen som ble tilbudt en rolle i en bestikkelse verdt flere millioner, men i stedet valgte å rapportere; og hvordan tusenvis av tjenestemenn, bedrifter og sivile overvåkere rutinemessig går gjennom åpne anskaffelsesdata.

Troverdige budbringere er avgjørende. Ukrainas europeiske partnerland kan invitere den ukrainske diasporaen, uavhengige ukrainske journalister og sivilsamfunnsorganisasjoner, samt europeiske selskaper som opererer i Ukraina, til å formidle en ny og oppdatert fortelling om hvordan Ukraina bekjemper korrupsjon. Dette trengs for å opprettholde den folkelige og politiske støtten til Ukraina.