Colliers helter og skurker

I det britiske Overhuset sitter de på førsteraden med bena henslengt på rikdomssymbolet Ullsekken, midt i rommet. Et uttrykk for arroganse? Utvilsomt. Deres akademikere er som politikerne. Når de debatterer er det formen som teller. Den syrlige replikken. Den drepende kommentaren. Ironien. Verdensbankens tidligere forskningssjef Paul Collier's bok, "The Bottom Billion" ("den fattigste milliarden") er full av alt dette. Hadde han hatt en Ullsekk i Litteraturhuset den 12. oktober ville han hatt beina plantet nettopp der. Her slapp Norad briten, på hans egen språklige hjemmebane, løs på en gjeng norske ofre i beste Collosseum-stil. Det var en seanse som fort bør glemmes. Jeg får vite at Collier skal debattere frihandel med Christian Aid i Durham noen dager senere i et mer likeverdig rom. Dit vil jeg!

Men først tar jeg for meg boka. Den er lettlest. Underholdene, sier noen. Utvikling kommer innefra, sier Collier. Vi kan ikke presse endring på noen. Heller ikke betingelser på låne- og bistandsmottakere. Dette virker lovende!

Etter få linjer glemmer Collier grasrota og det med "innenfra". Og min skepsis vekkes for alvor når jeg oppdager at Colliers bevisst reduserer sitt persongalleri til helter og skurker, " the brave people who are trying to achieve change and the powerful groups who oppose it" (s. 192). Slikt er god underholdning men ikke kunnskap. De "brave" heltene i Colliers verden er store donorland, IMF, WTO og Verdensbanken. Den "powerful" fienden er de farlige og reaksjonære motkreftene til framskrittet, som frivillige organisasjoner som Christian Aid, ideologisk befengte, diktatorer, og andre kjeltringer.

Tall er viktig for Collier, og mine tall er skrekkelige pålitelige, forsikrer han: "Underpinning the book are a mass of technical papers published in professional journals and subjected in blind refereeing". Colliers utvalgte partnere er blant de brave, et team av frammifrå forskere du kan stole på. Derfor trengs heller ikke fotnoter, for "what they all have in common is the patience to be painstaking and the brains to have mastered difficult skills" (s. xiii.)

Colliers objektive, ideologifrie funn konkluderer med at det trengs:

* Mer frihandel. Og regionalt økonomisk samarbeid i Afrika er et blindspor. Vekst og globalisert frihandel er godt for de fattige var også en av hans hovedkonklusjoner i sin forskningstid i Banken.

* Sterkere lover og regler og vilje til å håndheve dem. Mot alle kjeltringsstatene og korrupte statsledere. Og råkjørere som Kina som truer de svake utviklingsøkonomiene i verden.

* Mer militærintervensjon som kirurgisk kan rettes mot svake og vaklende regimer som er sannsynlige ofre for mulighetene til svekket vekst. Og her må man være ute i god tid! Med andre ord atskillig mer militant enn noe Bush-regime som vil rette militær intervensjon til land som truer amerikanske interesser og sikkerhet.

Flere enn meg reagerer nok instinktivt på Colliers metoder og konklusjoner, men erfaring tilsier at det vil være folk som applauderer når budskapet er at det er de sterke som har løsningen. Collier gir dem loven, handelen og det militære. Liflig for pengesterke testosteron-politikere. Her gis i alle fall grunner for et nytt norsk superdepartement: Miljø-, bistands- og forsvarsdepartement for handlekraftig utvikling! Gud forby.

Men her er vi også ved den mest urovekkende ved Collier og "The Bottom": Bak en "underholdende" arrogant, skjellsordbefengt, og selvforherligende fasade, ser vi en Collier som har alle svarene og gir den sterkeste rett, ja plikt, til å følge opp. Betryggende er det da å vite at donorer og militærsterke land og internasjonale storkonsern ikke har egeninteresser i verden. Som om vi ikke har sett nok av sterke som tar seg til rette etter 11. september? Det er slikt stoff uhyggelige bevegelser er bygget på.

Det andre viktige er det som Collier ikke tar med: for eksempel Verdensbankens politikk og ansvar for feilutvikling. Etter å ha styrt Bankens forskningsmilliarder i en årrekke, er dette kanskje selvutslettende ydmykt, men kanskje riktigere: en stakkarslig ansvarsfraskrivelse. Og det burde heller ikke vært vanskelig å finne tall for internasjonale selskapers selvtekt, leiesoldaters herjinger, skatteparadisers effekt, råe økonomiske soner, demokratimangel, miljøutfjordingene.

Min etter hvert dype mistro til Colliers arbeid bygger på mer enn "The Bottom". Deaton-panelet (2006) tok for seg Verdensbankens forskning under den tid Colliers ledet avdelingen. I bankrapportene de gikk igjennom fant de at påståtte bevis, som ved nærmere granskning viser seg ikke å understøtte konklusjonene, likevel ble brukt til å understøtte policyvalg. Og der hvor Banken satt med motstridene kunnskap, ignoreres denne beleilig. Dette påpekes nettopp på feltet der Banken kolporterer tro på at vekst og frihandel er til velsignelse for verdens fattige. Panelet var drepende ovenfor Bankens "Growth is good for the poor":

"So, in the end, we do not know how much of the result is genuine, and how much is driven by errors in the data. In this case too, there was a very different view in other Bank research, in this case by Branko Milanovic, who was providing extensive empirical evidence of increasing income and consumption inequalities in the world, and taking a much more jaundiced view of the benefits for the poor of growth and of globalization. … Yet once again, the official position of the Bank gave selective prominence to one set of views … although it is does not appear to the panel that one set of results is any stronger than the other. (Pp 56-57)

Når en slik tvilsom praksis parres med Bankens tendens til å sitere seg selv "i parodisk grad", multipliseres svakhetene, mener Deaton.

Det andre er en rapport der Christian Aid hevdet at handelsliberalisering hadde kostet Afrika sør for Sahara 272 milliarder dollar de siste 20 årene. Dette er uspiselig for Collier. Han mener CA er "a little economical with the truth", de juger (s.158): CAs "forskning" var basert på en upålitelig liten "outfit" i USA, tilsnikende forkortet CEPR; to venner av CAs forskningsleder; blant dem en "ekspert" uten forskningserfaring og fra den "eneste Marxistiske institusjonen i UK". Enten er CA infiltrert av marxister ("slik det bristiske arbeiderpartiet ble på 80-tallet"), av forvirrede kristne eller t-skjorteselgende kremmere. Collier innkaller venner som konkluderer med at CA er "deeply misleading". Men i sin iver etter å karakterisere nevner ikke Collier og vennene imidlertid med ett ord hva de er uenig med CA om.

Og sannheten om Christian Aids arbeid? De to herrene som CA, ifølge Collier, hadde rasket sammen for å "kvalitetsikre" sin forskning viste seg å være tre menn og en kvinne: En tidligere sjefsøkonom i UNCTAD; en leder for økonomiinstituttet ved Nehru-universitetet i Delhi; en økonom som regnes som far til den såkalte CGE-metoden i økonomisk forskning; og en professor ved SOAS i London. CAs forskningsleder konkluderer tørt at de var "credible enough to advise our work." De kom for øvrig til det samme resultat som UNCTAD og Carnegiefondet før dem.

Hvorfor skriver Collier 'Bottom Billion'? Kanskje Ha-Joon Chang er nær sannheten når han spør "Why bother to find out what really is going on in poor countries when you can easily blame it on corruption, lazyness and the profligation of their people? Why go out of your way to check up on your own country's history when the 'official' version suggests it has always been the home of virtues? - free trade, creativity, democracy, prudence. You name it?" (Bad Samaritans (2007) s 221)

Det er foruroligende at mottakelsen av "The Bottom" i Norge ikke ble møtt med substansiell kritikk fra forsker og politikerhold. Det gir grunn til bekymring med hensyn til hvor norsk bistands- og utenrikspolitikk vil bevege seg i framtida, spesielt i lys a Colliers meget utilslørte nyliberale og militaristiske agenda.

Og hva med Colliers ansikt-til-ansikt-møte med Christian Aid i Durham? Han måtte dessverre på et annet viktig møte. Visstnok i Roma.

Paul Collier: The Bottom Billion: Why the Poorest Countries are Failing and What Can be Done about it.
Oxford University Press

John Jones er til daglig leder av Networkers NorthSouth.
E-post: jones@networkers.no