Kamp for miljøet, med livet som innsats

Helt siden barndommen drømte Sandra Liliana Peña Chocué om et hjem fritt for ulovlige kokainavlinger, og et sunt og fredelig miljø. Et område uten ulovlig gruvedrift som tørker ut elva og ødelegger naturen. Det forteller José Vicente Otero, ordfører i kommunen Caldono, i Caucaregionen, sørvest i Colombia. De grønne fjellsidene i Cauca er attraktive for dyrkning
av kokain og gruvedrift.
- Da Sandra Liliana ble valgt som guvernør av urfolkreservatet Laguna Siberia i desember i fjor, inngikk hun en dialog med kokaaktørene for å få dem til å slutte med dyrkingen, sier han. Samtalene førte ikke frem, og det tok ikke lang tid før drapstruslene kom. Likevel gikk hun i gang med arbeidet for å utrydde kokainavlingene i distriktet.
- Jeg ventet på beskyttelsen, slik andre guvernører får, men min søster fikk ingen. Jeg ville ikke at hun skulle ha det ansvaret, men dette var drømmen hennes, sier Olga Luciana Peña, storesøsteren til Sandra Liliana, gråtkvalt i en video på nettsidene til det regionale rådet for urbefolkningen av Cauca (CRIC).

På morgenen tirsdag 20. april ble 35 år gamle Sandra Liliana skutt og drept utenfor hjemmet sitt, av fire menn som stakk fra åstedet. Hun etterlater seg to døtre på 13 og 5 år.
- Olga Luciana vil fullføre oppdragelsen av søsterens døtre, med læren om at rettigheter forsvares på livets bekostning, skriver urfolksrådet CRIC. De spør hvor mange ledere de må miste som følge av president Ivan Duques passive handling mot væpnet vold.

Verdens farligste land for miljøaktivister

Sandra Liliana er Colombias offer nummer 56 av ledere og forsvarere av miljø- og menneskerettigheter som er drept så langt i 2021, ifølge Indepaz, et colombiansk studieinstitutt for utvikling og fred.

Colombia er verdens farligste land for de som kjemper for å bevare natur og miljø, og for urfolks leveområder. I fjor ble over halvparten av verdens drap mot menneskerettighetsforsvarere begått i Colombia, ifølge Frontline Defenders. Forsvarere av miljø- og urfolksrettigheter er de mest utsatte, og Cauca er den regionen som er hardest rammet.

Colombia er et av landene i verden med størst naturmangfold. Regnskogen dekker over 600.000 kvadratkilometer, som tilsvarer nesten det dobbelte av hele fastlands-Norge.
Størsteparten ligger i Amazonas. Urbefolkningen ønsker å frigjøre «moder jord» fra kapitalismen og virksomhetene som ødelegger deres leveområder, enten det er gruvedrift, utvinningsindustrier eller ulovlige avlinger. Planen er blant annet å erstatte plantede monokulturer av sukkerrør med forfedrenes dyrkningsmetoder og frøsorter. De vil gjenopprette økosystemene i den tropiske skogen og Andesskogen, og ta vare på vannkildene for å dempe klimaendringene.

Norges dobbeltrolle

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, og var sammen med Cuba tilrettelegger for gjennomføringen av fredsavtalen i 2016. Avtalen mellom myndighetene og FARC-geriljaen, skulle avslutte over 50 år med blodig krig i et land med store forskjeller, vold og undertrykkelse. Flere politiske og militante grupperinger hadde vokst frem parallelt med narkotikahandel, kidnappinger og kamp om landområder og makt. I avtalens hovedpunkter var jordfordeling, politisk deltakelse, narkotikahandel, overgangsjustis og avvæpning og reintegrering av FARC-soldater.
- Fredsavtalen ga forventninger og håp blant urbefolkningen. Det var et eget etnisk kapittel som ivaretok flere av våre rettigheter. Dessverre har ikke den nåværende regjeringen klart å implementere avtalen i praksis. Krigen fortsetter, og våpnene er ikke lagt ned. Nå er det så mange væpnede grupper at vi ikke lenger har kontroll på hvem som er hvem. Før var det bare
FARC, sier ordfører José Vicente Otero.
I dag er Colombia Norges eneste partnerland i Latin-Amerika, og var den fjerde største mottakeren av norsk bistand i 2019. Samtidig er Norge inne som næringslivsaktør i Colombias utvinningsindustri gjennom Oljefondets investeringer, norske statseide og private selskap.
- Norges investeringer i Colombia er enten koblet til industrier som ødelegger for fred og miljø, eller økonomiske virksomheter som forsterker sosiale ujevne forhold, sier Diego Marin Rios, daglig leder i Latin-Amerikagruppene (LAG).

Han er opprinnelig fra Colombia og kom til Norge som politisk flyktning i 2008. Han trekker frem skogbruk i form av celluloseproduksjon fra gran og eukalyptus som eksempel. Statens pensjonsfond investerer i det irske selskapet Smurfit Kappa, som opererer i Cauca gjennom datterselskapet Cartón de Colombia. I 2017 var representanter fra Latin-Amerikagruppene i Cauca. Der samarbeidet de med lokale bonde-, urfolks- og afro-organisasjoner for å dokumentere hvordan de norskfinansierte plantasjene hadde påvirket deres liv, og skapt problemer for mennesker og miljø. De fant ut at produksjonen beslaglegger enorme landområder, fører til hogst av eksisterende skog og driver vekk småbønder og urfolk fra sine tradisjonelle områder.
- Norge spiller en viktig rolle i Colombia. Min oppfatning er at Utenriksdepartementet tar den økende konflikten på alvor, de legger press på myndighetene, og samarbeider samtidig med sivilsamfunnets organisasjoner og bevegelser. Men Norges investeringer i landet stemmer verken overens med vår miljøpolitikk, bærekraftmålene eller rollen som fredsmekler, sier Diego Marin Rios.

En kamp for selvstendighet

- Drapet på Sandra Liliana har skadet en hel landsby. Av kommunens seks guvernører var hun den eneste kvinnelige. Hun var dyktig og hadde positive visjoner, forteller José Vicente Otero. To dager etter drapet var urfolkssamfunnet i Cauca samlet til «Minga», for å hedre Sandra Lilianas kamp mot narkotika. Ordet Minga stammer fra quechuaspråket, og refererer
til en kollektiv innsats for det felles beste. De rundt 7000 fremmøtte la ut på en territoriell marsj for å brenne ned ulovlige kokaavlinger. Etter tre-fire timer ble de angrepet og beskutt av væpnede styrker i landsbyene Caimito og El Socorro. Ifølge colombianske medier ble 31 skadet og en lokal bonde drept. Flere ble sendt til sykehus med alvorlige skader.

- Politiet var i nærheten og så at folk ble såret, men de gjorde ingenting. De avfyrte ikke et eneste skudd, forteller José Vicente Otero. Det var til slutt urfolkets egne beskyttere, «La Guardia Indígena», som pågrep angriperne, etter at de var tomme for kuler.

Ifølge José Vicente Otero er urfolkets vaktsystem mer effektivt enn politiets. De består av menn, kvinner og barn som beskytter urfolksterritoriene, uten bruk av våpen.
- Bak de ulovlige virksomhetene skjules allianser, løgner, vold, politi og væpnede grupper. Cauca er den regionen med mest militær beskyttelse, men likevel fortsetter narkotikavirksomheten. De som skal opprettholde loven mottar skattepenger fra de som opererer. Det er en stor forretning, forteller José Vicente Otero.

Selv har han og ledere fra urfolksrådet CRIC nylig mottatt et trusselbrev. I brevet blir han anklaget for å være geriljaens ordfører, en påstand han ikke forstår hvor de har fra. Avsenderne hevder å være paramilitære grupper, men han mistenker at det er væpnede «cocaleros» som står bak. Dokumentet er
under gjennomgang.

Norge og FN i krisemøte

Dag Nagoda var del av Norges tilretteleggerteam under fredsforhandlingene på Cuba. I dag er han ministerråd ved ambassaden i Bogotá.
- Grunnleggende strukturelle problemer i det colombianske samfunnet gjør det vanskelig å implementere fredsavtalen. Tilgangen til naturressursene er ujevnt fordelt, og retten på land og jord er udefinert. I praksis er det de med våpen og makt som får kontroll, noe som gir tragiske utslag. De ønsker å operere uforstyrret, og dreper eller truer dem som står frem og kjemper på vegne av landsbyene sine, sier han.

Ulovlige økonomier, narkotika, gruvevirksomheter, salg av tømmer, rydding av skog for å dyrke kokain eller for å grave etter mineraler skjer ofte i de områdene med flest militære styrker fra regjeringen. Likevel er faren for å bli straffet lav, på grunn av korrupsjon og et lite fungerende rettsvesen. De fleste drapene får knapt oppmerksomhet, og tvinger dem som står igjen til taushet. Drapet på Sandra Liliana var annerledes. Hun var et kjent ansikt utenfor landsbyen gjennom blant annet engasjement i kvinnelige organisasjoner.

- Drapet på Sandra Liliana utløste et krisemøte med FN, ambassader og landets kvinneorganisasjoner. Vi lyttet til kvinnenes innspill, som blant annet gikk ut på å gjennomføre konkrete deler av fredsavtalen og økt sikkerhet for lokalbefolkningen. I et oppfølgingsmøte med FN skal vi konkretisere innspillene til krav som vi vil fremme for regjeringen, forteller Dag Nagoda. Han har ikke tro på at det vil gi umiddelbare endringer.
Likevel er det viktig å videreføre presset, ved å vise at et internasjonalt samfunn forventer resultater og følger med på utviklingen.

Regnskogens beskyttere

Urbefolkningen spiller en avgjørende rolle i global og regional miljøpolitikk som beskyttere av regnskog, verdifull natur og biologisk mangfold. Forskning viser at land forvaltet av urbefolkning har lavere avskogingshastigheter og bedre bevaringsresultater enn vernesoner som ekskluderer urfolk, ifølge Global Forest Watch. Samtidig melder FN om at klimaendringer, avskoging, forurensning og utvikling og tap av mangfold utgjør alvorlige trusler for urbefolkningen, siden de er avhengig av miljøet og ressursene i sine territorier.

Under klimatoppmøtet i Paris i 2015 inngikk Norge, Tyskland og Colombia et samarbeid for å verne regnskogen i Colombia. Målet var å stanse all avskoging i den colombianske delen av Amazonas innen 2020. Norge skulle bidra med opp til 1,8 milliarder kroner, men bare dersom Colombia viste resultater. Den første delen av avtalen inneholder politiske mål og
strategier for å redusere avskoging. Den andre delen innebærer faktisk oppnådde resultater i form av redusert avskoging.
- De fleste politiske målene for å bekjempe avskoging og styrke urfolks rettigheter er oppnådd gjennom reformer, styrkede institusjoner, vedtatte lover og endrede strukturer. Vi så tegn til bedring i 2018 og 2019, men i fjor økte avskogingen igjen, forteller Ole Reidar Bergum.

Han har ledet regjeringens klima- og skoginitiativ i Colombia siden 2018, og er bosatt i Bogotá der han jobber som UDs spesialutsending for klima og skog.

Sterke motkrefter

Frem til nå har Norge utbetalt 325 millioner kroner av potten til Amazonasvisjonen, Colombias strategi for bærekraftig utvikling i Amazonas. Likevel har avskogingen økt, og i frontlinjen står de lokale lederne og miljøaktivistene som beskytter territoriene sine. I økende grad med livet som innsats. Fra 2016 til 2020 økte avskogingen i Colombia med 57,9 prosent,
ifølge tall fra Global Forest Watch. En av årsakene er knyttet til fredsavtalen. Konflikten hindret at industrien fikk utvinne ressurser og bidro til at regnskogen i stor grad fikk stå urørt.
FARC-geriljaen bestemte over arealbruken i de store skogene de kontrollerte, og tillot lite kommersiell ressursbruk. Etter freden ble de presset ut, og væpnede kriminelle aktører, geriljaer og paramilitære grupper har utnyttet de forlatte områdene. De har ryddet skogen til fordel for kvegdrift og jordbruk, og etablert kokaplantasjer, ulovlig gruvedrift og hogst.
Forlatte FARC-stier har samtidig gitt tilgang til tidligere avsidesliggende skogområder, der noen regionale myndigheter offisielt utvider veiene for å fremme utvikling, skriver Global Forest Watch.
- Vi jobber mot sterke motkrefter i et uhyre komplisert land. Staten har manglende territoriell kontroll over store landområder der illegale væpnede grupper har tatt over. Dette gir et vanskelig utgangspunkt for å sikre bærekraftig utvikling i disse områdene. Vi har en tøff og utfordrende dialog med myndighetene om politiske målsettinger, og sammen med andre
givere ber vi om at mer gjøres for å stanse drap på og overgrep mot miljøforsvarere og urfolksledere, sier Ole Reidar Bergum.

Han legger til at urbefolkningsorganisasjoner og afro-Colombianske samfunn er viktige samarbeidspartnere, og at Norges klima- og skoginitiativ har omfattende støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. For eksempel gis det støtte til etablering av urfolkskommuner i Amazonas, noe som vil styrke urfolks egne kontrollkapasitet og mulighet til å beskytte seg selv og naturressursene i disse områdene.

Ole Reidar Bergum viser også til samarbeid med privat sektor å få på plass avskogingsfrie forsyningskjeder og forhindre at aktører går inn i urørte skogområder.

Dømt til 60 års fengsel

Lørdag 1. mai tilstod innbyggerne Farid Chamorro og Pedro Correa at de
drepte Sandra Liliana Peña Chocué i bytte mot ti millioner pesos, rundt 22.300 norske kroner, fra narkotikagjenger. De fikk utbetalt halvparten. Urbefolkningen har et eget rettssystem, og har makt til å handle mot kriminalitet i territoriet. I en rettssamling med 127 urfolksmyndigheter, foreninger og borgermesteren for urfolksrådet CRIC som «naturlige
dommere» ble Chamorro og Correa dømt til 60 års fengsel for drapet på guvernøren. De ble i tillegg funnet skyldig i å krenke territoriet og samfunnet ved å knytte seg til narkotikahandel og væpnede grupper. De ble overlevert til justisministerens kontor, og vil sone straffen i San Isidro-fengselet i Popayán.

- Guvernør Sandra Liliana var en person med et varmt hjerte, og hun ledet med politisk klarhet. Det er grunnen til at hun ble myrdet av væpnede grupper som søker ubalanse i naturen og urfolkets territorier, fremme vold og ødelegge forfedrenes kulturer, skriver urfolksrådet CRIC på sine nettsider. Samtidig var Colombias gater fylt med frustrerte innbyggere som protesterte mot en ny skattereform, enorme sosiale forskjeller og president Duques politikk. Urbefolkningen i Cauca marsjerte også med et krav om å få slutt på
kokadyrkningen og å øke sikkerheten til sosiale ledere. Over hele landet ble demonstranter møtt med brutal vold, og mellom 28. april og 18. mai rapporterte colombianske menneskerettighetsorganisasjoner om 43 drap, 18 ofre for seksuelle overgrep og 2387 voldelige handlinger, provosert av politi og militære styrker.

Har håp om null avskoging innen 2030

Norge fortsetter klima- og skogsamarbeidet i Colombia frem mot 2030, forutsatt at de ser en positiv utvikling. I fjor ble det ingen utbetaling fra den norske skoglommeboka. Resultatene var for dårlige. Ole Reidar Bergum tror målet om netto null avskoging innen 2030 er et tøft, men realistisk mål.

- En må være optimist for å jobbe her, og glad for å se de små endringene. Regjeringen har forpliktet seg til ambisiøse skog- og klimamål, men det gjenstår å se hva de klarer å gjennomføre. Vi understreker at regjeringen må ha en omfattende satsing på utvikling i rurale strøk, i tråd med forpliktelsene i fredsavtalen fra 2016. De må støtte landbruksutviklingen for å hindre at befolkningsgrupper ser seg tvunget inn i illegale virksomheter for å ha noe å leve av, noe som igjen fører til økt avskoging, sier han.

Et håp i sikte, men først blir det trolig verre

Ordfører José Vicente Otero har et håp om en fremtidig regjering som gjenopptar fredsmodellen, og respekterer det etniske kapittelet i fredsavtalen. Selv om avtalen ikke er perfekt, ville den bedret store deler av livskvaliteten til urbefolkningen.
- Det finnes dyktige politikere som har kapasitet til å gjennomføre avtalen. Men først må de gjenvinne tilliten hos befolkningen, sier han. Norges fredsrepresentant Dag Nagoda tror det er mulig å oppnå fred i Colombia, men frykter at situasjonen blir verre før den bedres, og at valgkampen neste år kan bli voldelig.
- Det er mye som fungerer, og uten fredsavtalen ville situasjonen vært verre enn den er i dag. Mange lokalsamfunn opplever mindre vold, og volden er konsentrert i færre områder. Hvis vi hadde klart å implementere fredsavtalen, hadde vi også løst en del av de underliggende årsakene til dagens konflikter. Den inneholder de verktøyene som skal til, sier Dag Nagoda.
Han synes det er løfterikt å se innsatsviljen i sivilsamfunnet, og sier det ikke er mulig å få til en varig fred uten å bedre sikkerheten som gjør det mulig for dem å delta selv.
- Drivende dyktige ledere viser en vilje til å stå frem og ta en risiko for å gjøre noe med situasjonen. Det gir håp. Jeg tror Colombia vil være et bedre sted om fem år, sier han.