CSD 12: Vi er ikke på rett spor
KOMMISJONEN for bærekraftig utvikling i FN - CSD 12, hadde ferskvann, sanitære forhold og bosetting som tema. Formannen Børge Brende fikk enstemmig hyllest for å ha gitt CSD nytt innhold og en engasjerende form. Det er imidlertid usikkert hva sluttdokumentet vil bety når det gjelder konkrete politiske resultater i neste års sesjon, og valget av neste års formann kan få direkte negative konsekvenser.
Det norske formannskapet lyktes i å få til reell dialog, noe som ikke er vanlig på FN-konferanser. Ikke minst fikk ulike interessegrupperinger (major groups) delta på en aktiv måte. CSD 12 var imidlertid en «review-session», noe som bidro til at det kom lite konkret ut av møtet. Og når kommisjonen klarte å velge en dreven, konservativ FN-byråkrat som neste formann, er det fare for at CSD 13 munner ut i få konkrete tiltak for å bedre ferskvannsituasjonen, sanitære forhold og forholdene i slumområdene.
I SLUTTDOKUMENTET, dvs. formannens oppsummering av møtet, er mulighetene for å nå målene gitt en optimistisk undertone. I teksten heter det at riktignok er mange land for tida ikke på rett spor, men Millenniumsmålene er realistiske å oppnå innen de angitte tidsfrister. Realiteten er imidlertid at bare halvparten av landene ser ut til å nå målene for ferskvann og at bare en tredel vil nå målet om sanitære forhold. Vi er altså ikke på rett spor.
I oppsummeringen er analysen av hindringene ikke presis nok. Land som representerte G77 etterlyser politisk støtte og finansielle ressurser fra land i nord, mens land i nord nevner mangel på godt styresett og nødvendig spillerom for privat sektor. Overvåkingsprogrammer på nasjonalt nivå skal ifølge oppsummeringen styrkes, men her ville det vært et sterkere incitament til forbedringer dersom uavhengige hadde fått tatt en full gjennomgang av landenes innsats for å nå målene. De angitte ordningene for å kontrollere og evaluere landenes innsats er ikke sterke nok.
Oppsummeringen presiserer ikke hvilken rolle private aktører skal ha for å sikre tilgang til vann og sanitære tjenester. Behovet for sterk offentlig styring for at fattige skal få tilgang til vann og sanitær anerkjennes og understrekes, men dette svekkes av signalene og formuleringene i teksten om behovet for økt privat innsats. Skal privat kapital først og fremst komme fra små virksomheter eller skal det legges til rette for store transnasjonale selskaper?
Behovet for et offentlig rammeverk som skal sikre tjenester til de fattige til en pris de kan ha råd til er tatt med, men dokumentet problematiserer på ingen måte privatisering.
ETTER FORUMS oppfatning kan lokal privat sektor ha en rolle å spille, men det krever et godt regulatorisk rammeverk. Mange land i sør opplever at store transnasjonale selskap bidrar på en negativ måte og at private aktører har svært lite ekstra finansiering å bidra med. Disse landene har derfor vanskelig for å se for seg at privat sektor kan spille noen hovedrolle for å nå målene. Det er derfor nødvendig å øke bistanden til vannsektoren betraktelig.
Rett til vann er ikke omtalt, selv om det var et tema som flere land var inne på, spesielt i den innledende delen. Her satte imidlertid USA foten ned for å diskutere dette noe mer. Det erkjennes imidlertid at vann er et fellesgode.
Betydningen av lokal styring og lokalt arbeid er nevnt, men har ikke fått den plass den fortjener. I omtalen av integrerte vannressursplaner tas hensynet til økosystemet opp, men dette oppfattes bare som et av flere hensyn som skal fremmes. Vi mener at økosystemtilnærmingen må komme langt klarere fram. Det savnes også en problematisering av partnerskap mellom private og offentlige, samt evalueringer av arbeidet med å nå målene slik at korreksjoner kan gjøres.
Terje Kronen er rådgiver i Forum for utvikling og miljø, ForUM.
Morten Eriksen er daglig leder i Forum for utvikling og miljø, ForUM.
