De Soto og praktisk politikk

I forrige nummer av Bistandsaktuelt (nummer 8, 2004) reiser Morten Svelle og Marie Winsvold fra Norad viktige spørsmål omkring de Sotos agenda generelt og Norges engasjement i Tanzania spesielt. Blant annet påpeker Svelle og Winsvold hvor vanskelig det er å måle effektene av slike omfattende programmer og mangelen på praktisk erfaring innen ILD.
De nevner også viktigheten av at slike programmer har en bred og solid forankring i mottakerlandet og den store usikkerheten og dynamikken som er knyttet til bruks- og eiendomsrett på landsbygda i Afrika.

VI SYNES det er positivt at Norad setter et kritisk lys på viktige sider ved dette programmet i forkant av iverksettingen. Potensielle nyttevirkninger av sikker og formell eiendomsrett er åpenbare, og målsettingen om at alle bør sikres formelle rettigheter til sine eiendeler og aktiva er lite kontroversiell.
På et grunnleggende teoretisk plan har de Soto få motstandere. Imidlertid hersker det uenighet om konsekvensene av teorien for praktisk politikk og hvorvidt metodene ILD benytter er de mest hensiktsmessige. Er det mulig å gjennomføre slike programmer innenfor strenge tidsrammer uten omfattende skadevirkninger? Vil nyttevirkningene faktisk tilfalle de fattige?
I sine foredrag har de Soto understreket at ILDs reformer ivaretar to viktige prinsipper. For det første skal endringer være drevet av etterspørsel. For det andre skal ikke formalisering nødvendigvis innebære privatisering. Dersom lokalsamfunn ønsker å beholde andre typer eiendomsrett, for eksempel allmenninger, så er det disse som skal formaliseres.
Disse prinsippene, som vi mener er viktige, gir klare føringer med hensyn til lokal deltagelse og smidighet i reformprosessen. Universelle blåkopiløsninger uten input fra grasrota vil ikke duge.

ET AVGJØRENDE spørsmål blir dermed hvorvidt de foreslåtte reformene i tilstrekkelig grad ivaretar lokale interesser og mangfold. I de fleste afrikanske land, inkludert Tanzania, er kun en liten brøkdel av eiendom av formell karakter - det
er jo nettopp dette de Soto og ILD ønsker å gjøre noe med.
Men dette betyr også at omfanget av et formaliseringsprogram nødvendigvis vil være enormt og at kostnadene vil kunne beløpe seg til milliarder av kroner. Samtidig vil det eksistere et press for å gjennomføre tiltak og oppnå delmål og resultater innenfor gitte tidsrammer og budsjetter. Det er viktig at man under slike omstendigheter ikke tyr til snarveier - at ikke viktige lokale interesser og bestemmelsesrett ofres av hensyn til politiske og budsjettmessige målsettinger.
Det blir nå i de nærmeste årene svært spennende å følge hvordan de Sotos ideer blir implementert i praktisk politikk og om man får de omfattende positive virkninger som han hevder. Ideene kan være bra, men som man sier på engelsk, det er i detaljene man finner djevelen. Disse «detaljene» vil bestemme om de Soto i fremtiden får Nobels fredspris for å ha bidratt med en effektiv metode innen bekjempelse av fattigdom, eller om hans prosjekter går inn i historien som en ny type «hvite elefanter».

Espen Sjaastad er førsteamanuensis ved Noragric, NLH.
Tor A. Benjaminsen er førsteamanuensis ved Noragric, NLH.