De Soto vil kurere Tanzania

På oppdrag fra Tanzanias president Benjamin Mkapa har Hernando de Soto's Institute for Liberty and Democracy (ILD) påbegynt et program som har som mål å formalisere økonomien i det afrikanske landet. Programmet drives i samarbeid med tanzaniske forskere.
Første fase, som omfatter kartleggingen og diagnostiseringen, er nå gjennomført. Neste skritt er å utarbeide en handlingsplan for hva Tanzania bør gjøre for å bli «friskere» økonomisk.

Norge betaler. Den 5. oktober overleverte Hernando de Soto personlig ILDs rapport til Tanzanias president på et høytidelig arrangement i hovedstaden Dar es Salaam. Ved samme anledning høstet Norges ambassadør Jorunn Mæhlum mange lovord for Norges finansiering av prosjektet som vil koste 49 millioner kroner fordelt over tre år.
Dagen etter ble de Sotos rapport diskutert på et seminar arrangert av Policy Forum - et nettverk for internasjonale og tanzaniske ikke-statlige organisasjoner - og Norsk Folkehjelp. Der var det imidlertid atskillig lenger mellom lovordene.
Unntaket var Hussein Kamote som representerte The Confederation of Tanzania Industries og var positiv til formaliseringen. Han la vekt på at den ville styrke konkurransedyktigheten i økonomien og bidra til rask økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Vinnere og tapere. - Det er sjokkerende at prosessen rundt de Sotos formaliseringsprogram har vært så lukket ettersom programmet vil få omfattende politiske og sosiale konsekvenser hvis det blir realisert, sier professor Marjorie Mbilinyi som representerer Tanzanias Gender Network Program til Bistandsaktuelt.
Mbilinyi er kritisk til de høye lønningene til forskerne, som har vært på mellom 40.000 kroner og 75.000 kroner i måneden. Og hun etterlyser atskillig mer problematisering av hvem som vil bli vinnere og tapere hvis formaliseringen gjennomføres. Mbilinyi mener de Sotos formaliseringsprogram forsterker et bildet av familien som en harmonisk enhet med et mannlig overhode og overser at det i virkeligheten pågår viktige maktkamper innen familien både når det gjelder kontroll over land, arbeidskraft og andre ressurser.
- Fattige kvinner - ikke minst på landsbygda - har tradisjonelt forsvart felles eller statlige eiendomsformer fordi de opplever at det i større grad sikrer deres rettigheter i land hvor sedvanerett praktiseres og folk ofte bare har bruksretten til jord. Det hindrer blant annet spekulativt salg av både land og dyr, påpeker hun.

Grensesprengende. - Vi har i flere sammenhenger påpekt at det nå trengs offentlig debatt om formaliserings-programmet og tar det opp igjen under det årlige møtet denne måneden, sier ministerråd Inge Herman Rydland ved den norske ambassaden i Dar es Salaam.
Han mener den gjennomførte diagnosefasen er viktig fordi den åpner et nytt perspektiv på fattigdom og at det derfor er viktig å bruke den ferske rapporten til å vekke debatt og styrke tanzanisk eierskap til prosessen.
- Det er sunt at de Soto møter kritikk fra blant annet organisasjonene nå. Hvis denne rapporten kan bidra til å bevisstgjøre organisasjonsmiljøet på de utfordringer Tanzania står overfor, vil det i seg selv være en svært verdifull effekt av første fase, sier ministerråden.
Rydland mener noe av kritikken av rapporten skyldes en generell motstand mot det som er nytt og usikkert og at man må ha forståelse for det.
- Rapporten er jo grensesprengende i sin beskrivelse av forholdet mellom fattigdom og rett til å eie og mener at en klar sammenheng kan dokumenteres, sier han.

Har troen. - Vi er med på å gå først i snøen fordi vi tror på dette. De Soto påpeker at man i dag kun skattlegger om lag 10 prosent av alle virksomheter. Hvis skattegrunnlaget økes til 40 prosent samtidig som den sosiale sikkerheten øker fordi de som betaler skatt også har rett til pensjon, vil for eksempel landets bistandsavhengighet kunne bli kraftig redusert, sier Rydland. Han mener de Sotos program blant annet kan bidra til at myndighetene i Tanzania vil kunne få langt bedre distriktsøkonomi enn i dag.
- Kritikere mener de Soto ikke tar nok hensyn til tradisjonelle eiendomsformer og at særlig kvinner vil tape på programmet?
- Vi har gitt tilbakemelding til de Soto om at når hans team nå tar fatt på handlingsplanen for Tanzania så må de ta hensyn til at her er det uklare eieformer og at sedvanerett og bruksrett samt vekselbruk i ulike former praktiseres.
Jeg føler meg dessuten trygg på at ikke minst Hilde Frafjord Johnson og Madeleine Albright, som begge sitter i den nye Høynivåkommisjonen som skal arbeide for rettsikkerhet for de fattige i forbindelse med bruks- og eiendomsrettigheter, vil sørge for at kvinners rett til jord blir ivaretatt, sier Rydland.

For enkelt. - Jeg opplever at diagnosen som ILD stiller, forenkler noe som er atskillig mer komplisert i virkeligheten. Jeg stiller spørsmål ved hvordan for eksempel formaliseringen skal tilpasses småbønder som også er økonomisk avhengige av husdyrhold. Jeg frykter også at de fattigste vil kunne sette seg i gjeld de aldri klarer å betale tilbake, sier Gertrude Mugizi, koordinator for NGO Policy Forum.
- Hittil har denne prosessen i stor grad vært presidentstyrt. Men vi vil bidra til at det nå blir debatt om programmet og at tanzanierne sikres eierskap i prosessen, sier Svein Olsen, Norsk Folkehjelps stedlige representant i Tanzania.
Han mener det er en rekke sammenfallende målsettinger mellom formaliseringsprogrammet og Tanzanias egen fattigdomsstrategi.
- De Soto ønsker å fjerne de sterke hindringene som eksisterer for at uformell sektor skal kunne delta i formell sektor. Det innebærer jo at man etter hvert får samme utvikling som har funnet sted i Norge; man innfører eiendomsregistre, likningsvesen, selvangivelser og bankkonto for alle deler av befolkningen, sier Olsen.

Farene må identifiseres. - Formaliseringen vil kunne bidra til at distriktene og landsbyforsamlingene som nå får atskillig mer makt, også får penger å forvalte. Potensialet er enormt, men risikoen er at skattetrykket blir for tungt slik at de fattigste mister det lille de har, påpeker Olsen.
- Om det vil øke rettssikkerheten for de som i dag lever i den uformelle økonomien, gjenstår å se. De Soto peker da også på at det eksisterer et overraskende velutviklet parallelt system for registrering av eiendom, kjøp og salg i Tanzania.
Olsen mener at neste skritt må bli å identifisere de farene som ligger i formaliserings-programmet og nevner spenningen mellom småbønder som påberoper seg bruksretten til jorden og de som lever av husdyrhold som et eksempel.