De uniformerte menn tar over

De militæres klatring oppover på samfunnsstigen er så rask og så målrettet at en av dem nå til og med kjemper om den ledige stillingen som visepresident. I så fall vil den tidligere generalen bli en mulig etterfølger til president Robert Mugabe.
Denne militære hodepinen vil bidra ytterligere til å lamme landets allerede kriserammede økonomi og skrantende politiske institusjoner. Mens hjelpeorganisasjoner øker innsatsen med å dele ut mat og hjelp for tredje år på rad, virker lederne i det styrende partiet Zanu-PF ikke altfor redde for å miste makten. Regjeringen kan jo, tross alt, tilkalle generalene for å gjenopprette orden, disiplin og struktur.
Hæren er en pålitelig støttespiller som slutter opp om partiet og dets tidligere geriljaleder som fylte 80 år 21. februar. De fleste av toppfolkene i Zimbabwes militærvesen er veteraner fra kampen mot det hvite minoritetsstyret på 1970-tallet, og strengt lojale overfor Mugabes Zanu-PF. Og fordums meritter teller i det militæret, hvor krigsveteraner fra frigjøringskrigen blir sett på, og behandlet som, en egen opphøyet rase.

Ustoppelig. Dagens innplassering av militære i sivile nøkkelposisjoner virker like ustoppelig som et regiment krigslystne soldater på vei mot slagmarken. Lederen for det fryktede etterretningsvesenet er tidligere oberst. En av landets åtte provinsguvernører er en tidligere general. Minst en dommer er tidligere militær og tre andre er «krigsveteraner».
Og listen fortsetter: statssekretæren i transportdepartementet er en tidligere oberst. Lederen for det statlige kornforsyningsselskapet er en tidligere militær, det samme er lederen for fengselsvesenet.
Langt mindre kjent - og kanskje viktigere - er rekkevidden og mengden av tidligere soldaters innflytelse lenger ned i den byråkratiske kjeden. De fleste som styrer kornforsyningens depoter er tidligere soldater. Et blikk på listen over fengselsansatte gir ytterligere bevis. Siden 1998, da «fengslene» ble omorganisert etter modell av politiet og hæren, er militære blitt utpekt til høytstående nøkkelposisjoner - til stor ergrelse for sivile tjenestemenn med lang og tro tjeneste.
- Det virker demoraliserende på mennesker som venter på forfremmelse, sier en yngre karrierebevisst tjenestemann.

Krever militært rulleblad. Men soldatenes disiplin og lojalitet teller i deres favør. De beviste dette like før presidentvalget i 2002, ved å komme med en kunngjøring om at det militære ikke ville støtte en president uten en fortid fra frigjøringskrigen.
Den de hintet til var opposisjonsleder Morgan Tsvangirai, som på forhånd hadde blitt tippet som favoritt. Mugabe vant en hårfin seier, etter omfattende beskyldninger om trusler, vold og manipulering.
Zimbabwes forsvarssjef general Vitalis Zvinavashe gjentok det samme synet i sin valgtale i desember 2003. Årsaken kan ha vært å gi et signal om at generalen ønsket å gjøre en innsats for partiet i en annen funksjon. Hans avgang fra det militære - og senere uttalelser - har ført til spekulasjoner om at han forberedte seg på en rolle i det sivile liv, men på et langt høyere nasjonalt nivå.

Sikrer overlevelse. Politisk kommentator Themba Dlodlo ved det nasjonale universitetet for vitenskap og teknologi sier militariseringen av nasjonale institusjoner ikke er overraskende, fordi «presidenten forsøker å sikre sin overlevelse».
- Dersom han skal overleve etter sin regjeringstid må han ha disse menneskene ved makten fordi de er hans støttespillere og ikke kan stevne han for retten for de grusomme handlingene han har begått i landet, sier han.
Dlodlo karakteriserer Zanu-PF selv som «en paramilitær organisasjon».
- Du kan se det på den måten de oppfører seg på og opptrer, de opererer fortsatt som om de var geriljasoldater, sier Dlodlo.
Parlamentsmedlem i opposisjon og forsvarsminister i skyggeregjeringen Giles Mutsekwa sier Mugabe har en dobbel agenda med sin militarisering av landets ledelse. Han mener at Zanu-PF ønsker å temme det militære lederskapet ved å gjøre dem delaktige i kaoset, «slik at når økonomien bryter sammen, så vil også de militære få skylden».

Makta som rår. Imens har den nye forsvarssjefen Constantine Chiwenga ikke kastet bort tiden, kanskje fordi han vet at Mugabe trenger han mer enn noen gang. Det var Chiwenga som hadde kommandoen da hæren terroriserte mulige opposisjonsvelgere og overtok farmer eid av hvite.
Generalen dukket overraskende opp på et møte i desember mellom helseminister David Parirenyatwa og representanter for 700 streikende sykehusleger, som forlangte å få samme betaling som eksilkubanske leger i landet.
Chiwenga truet legene med vold og erklærte at Mugabes regime ville overse en domsavsigelse som gikk i legenes favør.
- Jeg beklager å måtte fortelle dere at vi ikke respekterer rettens beslutning. Det er vi som sitter med makten, og vi kan derfor velge å se bort fra det retten bestemmer. Rettsavgjørelse eller ei, det er vi som styrer dette landet, sa Chiwenga.

(Wilson Johwa er zimbabwisk journalist og tidligere redaktør i ukeavisen The Zimbabwe Mirror.)