Defensivt i Brussel

Dette er den tredje store internasjonale konferansen om utviklingen i verdens minst utviklede land, de såkalte MUL-landene. Den første ble avviklet i Paris i 1981. Ni år etter arrangerte UNCTAD, FNs organ for handel og utvikling en ny konferanse, også denne i Paris.
Det viktigste som kom ut av den første MUL-konferansen var vedtaket om økonomisk vekst. Klart og utvetydig ble det erklært at MUL-landenes inntekt - målt i snitt per innbygger - skulle fordobles. Og det skulle skje raskt. Allerede i 1990 skulle målet nås.
Men slik gikk det ikke. I stedet økte inntektsforskjellene i verden. Også tallet på MUL-land har vokst fra 31 land i 1981 til 49 i dag. 620 millioner mennesker - 10 prosent av verdens befolkning - bor i dag i MUL-land. De fleste av dem lever på mindre enn en dollar dagen.

Investeringer. - Forandring må skje gjennom å skape forhold som gjør det mer interessant med økonomiske investeringer, framhevet Kofi Annan. - Dette må igjen skje gjennom større forutsigbarhet, større åpenhet og mer ansvarlighet i politiske og økonomiske prosesser, fortsatte han. Annan framholdt også at MUL-landene må gis bedre adgang til det globale markedet, i tillegg til å få mer og bedre bistand.
- Framfor alt må innsatsen mot hiv og aids intensiveres. Det er mitt personlige budskap til denne konferansen, understreket Kofi Annan.

Styresett. Blant hovedsakene i Brussel er diskusjon om bedre styresett. Hvordan kan man få til konkrete forbedringer på dette området?
- Først og fremst gjennom at landene selv velger dette, kommenterer Norges utviklingsminister Anne Kristin Sydnes.
Sydnes trekker også fram at UNDP vil opprette et eget fond for bedre styresett i utviklingslandene. Norge har sagt seg villig til å bidra med 60 millioner kroner til fondet.

Korrupsjon. Et annet velkjent tema i det internasjonale utviklingsdebatten er kampen mot økonomisk vanstyre og kriminalitet. Også i Brussel stod korrupsjon høyt på dagsorden.
- Viktigst av alt er å bekjempe korrupsjon, om fattigdommen skal reduseres, understreket Verdensbankens direktør James Wolfensohn nok en gang.
På dette punktet fikk han oppslutning flere, deriblant Nigerias president Olusegun Obasanjo, som slo fast at korrupsjon rett og slett er det motsatte av utvikling.
- Det var et flott og viktig utspill, kommenterer Sydnes til Bistandsaktuelt, og påpeker at Obasanjo, som er en folkevalgt president, lenge har vært en sentral person i den internasjonale kampen mot korrupsjon. Nigeria er for øvrig rangert som det mest korrupte land i verden.

Bistand. - Noe av det viktigste vi kan gjøre for de fattigste landene er å øke bistanden, framhevet Sveriges statsminister Göran Persson. Sverige har allerede lovet at de vil øke bistanden til MUL-land. De har ikke tallfestet noe beløp, men behovene er større enn noen gang. Siden 1990 er samlet bistand til MUL-land redusert med hele 45 prosent.
- EU vil ikke skrive ut blanke sjekker, sa EU-kommisjonens president Romano Prodi, da konferansen åpnet. Men han kan love at når det gjelder handelshindringer i forhold til bananer, sukker og ris, så vil disse bli opphevet for MUL-landene i løpet av de kommende syv årene.

UNDP KRITISERER EU
BRUSSEL (b-a): - Det er en tragedie at EU har stilt betingelser, sier Mark Mallock Brown, leder av FNs utviklingsprogram (UNDP). Han viser til Eus vedtak om å fjerne importhindringer for «alle varer unntatt våpen».
EU har nemlig bestemt seg for å beholde importavgiftene for de tre viktigste varegruppene - ris, bananer og sukker - i en sjuårsperiode. Især når det gjelder sukker, er EU selv en stor produsent. Økt import fra fattige land kan dermed true de europeiske landenes egen produksjon.
- De fattigste landenes andel av verdenshandelen går ned, og er nå på bare en halv prosent, påpeker UNDP-sjefen. - Det skulle gjøre det ekstra unødvendig med slike begrensinger, tilføyer han, og peker på at Norge og New Zealand har fjernet alle handelshindringer uten tilsvarende begrensninger.
- Dette er veien alle burde gå, mener Brown.