– Snakk russisk for helvete!

– Hadde ikke dere amerikanere stått i veien for folk, så hadde mange flere kommet bort til oss, fastslår valgkampmedarbeideren for «Patriotisk blokk», det antatt største av de pro-russiske alternativene ved parlamentsvalget.

Det er alt kvinnen i 70-årene vil si, før hun trekker seg mange meter unna. Hennes kollega i det røde valgteltet ønsker heller ikke å snakke med Panorama nyheter.

Hvordan går valgkampen deres, var spørsmålet vi hadde stilt – på russisk, via tolk. 

Men vi blir bryskt avvist, etter få sekunder.

Like før har en annen kvinne, på omtrent samme alder, hisset seg opp over at folkene i et annet valgtelt kun snakker rumensk, nasjonalspråket i Moldova.

– Snakk russisk for helvete, tordner hun. Innimellom de russiske bannordene skjelner vi også et engelsk ord: «fucking»!

28. september er det duket for et av de mest spennende parlamentsvalgene i den unge eks-Sovjet-republikkens historie. 

På overflaten er stemningen i hovedstaden Chisinau tilsynelatende jovial og fredelig, men skjellsordene som innimellom ropes ut mot partienes fotsoldater tyder på både nervøsitet og fiendtlighet velgere og partier imellom. 

Heller ikke bestemødrene i det pro-russiske valgteltet får være i fred der de sitter på paradegaten Stefan cel Mare. «Fascister!», roper en mann i 60-årene til dem – på rumensk – før han haster videre.

En og annen eldre kvinne henvender seg og ber om en rød valgavis fra Patriotisk blokk, men tilstrømmingen er klart større til de to andre valgteltene i nærheten, det ene tilhørende det EU-vennlige regjeringspartiet Handling og solidaritet (PAS), det andre med påskriften «Alternativ blokk», en påstått EU-vennlig partikoalisjon under ledelse av Chisinaus uforutsigbare ordfører, den tidligere kommunisten Ion Ceban. Dette er partiet som får tredje størst oppslutning på de fleste av meningsmålingene.

Har stemningen snudd?

Ved presidentvalget for ett år siden ble PAS’ EU-vennlige presidentkandidat Maia Sandu gjenvalgt med 55,3 prosent av stemmene foran den pro-russiske kandidaten Alexandr Stoianoglu. Han fikk 44,7 prosent. 

To uker før hadde moldoverne takket ja til å fortsette prosessen mot EU-medlemskap med knappest mulig margin; 50,3 for EU-integrasjon og 49,7 prosent imot.

Men i det fattige og økonomisk sårbare landet – tynget av inflasjon og høye energipriser – kan stemningen ha snudd. En meningsmåling fra gallup-instituttet iData fra 8. september i år viste at regjeringspartiet ville miste sitt rene flertall i nasjonalforsamlingen og at de også risikerer å få færre stemmer enn hovedkonkurrenten Patriotisk blokk. 

36 prosent av de som har bestemt seg sier at de vil stemme for den pro-russiske partiblokken, bestående av blant annet Sosialistpartiet og Kommunistpartiet.

Regjeringspartiet PAS fikk 34,7 pst, ifølge denne meningsmålingen. To andre partier,  Partidul Nostrul og Alternativ blokk ble også målt over sperregrensen.  

Analytikere og journalister vi snakker med anser begge de to sistnevnte partiene for å være mulige bremseklosser for en EU-tilpasning. Samtidig stiller noen spørsmålstegn ved iDatas politiske uavhengighet. 

Helt andre tall

En meningsmåling foretatt av amerikanske International Republican Institute (IRI),  for uavhengige aviser, viser helt andre tall. Den ble publisert 12. september.

I denne sier 40 prosent av de stemmeberettigede at de vil stemme på regjeringspartiet (PAS), mens Patriotisk blokk vil få 22 prosent. Bare ett annet valgforbund, Alternativ blokk, ville ha kommet over sperregrensen, ifølge denne målingen.

Et usikkerhetsmoment i begge målinger er at moldovere i utlandet og den stemmeberettigede befolkningen i utbryterrepublikken Transnistria ikke inngår. Ved siste presidentvalg og EU-avstemning var det nettopp migrantarbeidernes pro-europeiske stemmer som reddet presidentens gjenvalg og EU-prosessens fortsettelse. 

Et rekordantall på 327.000 moldovere i utlandet stemte ved presidentvalget, hvorav mer enn 82 prosent stemte for den tidligere Verdensbank-rådgiveren Sandu. I den russiskdominerte utbryterrepublikken er stemningen derimot motsatt – med om lag to tredeler av stemmene for pro-russiske partier. Her har om lag 30.000 mennesker moldovsk statsborgerskap og stemmerett ved det forestående valget.

Må ha minst 40 prosent

– Vi må ha rundt 40 prosent på landsbasis i Moldova for å kunne få flertall alene. I tillegg har vi også stemmene fra diasporaen (moldovere i utlandet, red.anm.), der vi har bred støtte, sier Radu Marian, parlamentsmedlem og fremtredende politiker fra regjeringspartiet PAS.

Han er opptatt av at omverdenen skal forstå de dramatiske konsekvensene dersom de pro-russiske partiene skulle overta nasjonalforsamlingen.

– Skulle motparten vinne, er det grunn til å frykte at Moldova vil bli brukt som en brikke i krigen mot Ukraina og at hele Ukraina skal tas, sier Marian.

PAS-politikeren viser til at Russland allerede har soldater i Transnistria, ved Ukrainas vestlige grense, og han tror at en pro-russisk regjering vil kunne bli presset til både å tillate flere soldater og å åpne moldovske flyplasser for det russiske krigsmaskineriet.

I småbyen Calarasi, en times kjøring nordvest for hovedstaden, følger vi parlamentskandidat og tidligere utenriksminister Nicu Popescú på valgkampturné for regjeringspartiet. Den livlige småbyen er omgitt av kornåkre, grønnsakfelter og frukttrær.

Arbeidsplassene her er tilnærmet 100 prosent knyttet til landbruket og næringsmiddelindustri.

På det rikholdige grønnsakmarkedet er det mange som tar imot det liberale partiet PAS’ gule valgbrosjyrer. Vi observerer butikkansatte som roper etter å få en brosjyre og markedskunder som ber om å få mer enn én valgkampavis.

– Folk her er positive, de ser at det har skjedd en utvikling de siste årene, med PAS ved roret. Det har kommet nye og bedre veier, det har blitt enklere å reise inn i Romania. De ser at nye butikker skyter opp i byen, sier Popescú.Han innrømmer samtidig at det også er utfordringer – blant annet med folks levekår. 

I noen grad har Moldova fått et økonomisk sjokk etter at Russland økte gassprisene og landet sluttet å kjøpe russisk gass. Men den tidligere utenriksministeren har tiltro til at velgerne skjønner at landet er utsatt for «en destabiliseringskampanje – der Russlands mål er å hindre et moldovsk EU-medlemskap».

– Nesten alle her har familiemedlemmer som jobber i utlandet. De vet at Europa betyr utvikling og fred. De ser hvordan Romania har utviklet seg og tilsvarende med Polen og Estland, sier Popescú til Panorama.

Både Popescú, som spilte en sentral rolle i landets EU-diplomati mens han var utenriksminister (2021 – 2024), og ordføreren i kommunen Sipoteni utenfor Calarasi, Vasile Rata fra PAS, er optimistiske med tanke på valget i den rumensktalende regionen.

– Her i området antar jeg at vi har 65-70 prosent støtte, sier Rata.

«Omfattende russisk kampanje»

«Moldova er utsatt for en storstilt russisk destabiliseringskampanje» har vært president Maia Sandus klare advarsel til både egne velgere og utenlandske allierte før valget. 

Les også:

Har avslørt russisk plan for valgfusk

Finansiering av ulike opposisjonspartier, pengeoverføringer til offentlig ansatte og russiskvennlige påvirkere, betalte gateprotester, falske budskap fra trollfabrikker i sosiale medier, propaganda formidlet via prester i den moskva-tro russiskortodokse kirken og rene stemmekjøp er noen av virkemidlene Russland benytter, ifølge presidenten. 

Målet er både redusere oppslutningen om regjeringen, hindre et EU-medlemskap og å skape kaos og splittelse, mener Sandu.

Ifølge myndighetene tilsvarte det russiske påvirkningsbudsjettet overfor Moldova rundt 1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. I forkant av det samme valget hadde det moldovske grensepolitiets hunder en stri tørn. Et påfallende antall passasjerer, som alle kom fra svippturer i Moskva, ble stoppet med store summer kontanter i bagasjen. Til sammen ble 1,5 millioner euro beslaglagt i løpet av én dag.

Ved årets valg er påvirkningsbudsjettet tredoblet, og tilsvarer nå rundt 350 millioner dollar, hevder presidenten og myndighetenes sikkerhetstjeneste. 

Russiske talspersoner har på sin side benektet at de er med og prøver å påvirke valgprosesser i andre land.

Ord mot ord

Tilhengere av regjeringspartiet hevder at Russland, som i fjor støttet noen utvalgte enkeltpartier via den etterlyste russiskmoldovske oligarken Ilan Shór, nå heller har gått inn for å skape kaos og forvirring og understøtte all opposisjon til president Maia Sandu og det EU-vennlige regjeringspartiet. De mener også at Russland driver en kampanje overfor moldovere i utlandet, tradisjonelt Maia Sandu og PAS’ aller viktigste støttespillere.

Svaret fra moldovske myndigheter og valgkommisjonen har vært kontant. 

I forkant av parlamentsvalget har enkelte russiskvennlige opposisjonspolitikere knyttet til Ilan Shórs nettverk blitt arrestert, flere påstått russiskfinansierte partier har blitt forbudt, mens flere russiskspråklige tv-kanaler er stengt.

Pressefolk i liberale medier vi snakker med avviser at Maia Sandus regjering har tippet over til å bli «undertrykkende». – Det finnes solide bevis for russisk konspirasjon med opposisjonen, hevder de.

Samtidig er antallet stemmelokaler (i Moldova) til bruk for velgerne i Transnistria blitt redusert fra et førtitall til bare tolv.

– Dette er diskriminering, fastslår politikeren og aktivisten Iurie Vitnyansky fra Renessanse-partiet, et av flere partier som har blitt nektet å stille til valg av landets valgkommisjon.

Han har selv blitt ransaket hjemme, bøtelagt og arrestert flere ganger av sikkerhetspolitiet. Sist skjedde det 27. august da han protesterte ved den franske presidentens mye omtalte besøk i landet.

– Etter at partiene våre er blitt forbudt og informasjonskanalene våre stengt, er gateprotester vårt eneste virkemiddel, sier den unge aktivisten.

Politiet som har utstedt bøtene, som beløper seg til mange tusen kroner, hevder at han har deltatt i «betalte protester», noe som er ulovlig ifølge moldovsk lov.

– De utsteder bøtene, men gir ingen faktaopplysninger om hvem det er som skal ha betalt for protestene, sier Vitnyansky.

Selv sier han at partiet hans står for en euro-skeptisk og nøytral «moldovistisk linje» i utenrikspolitikken, samtidig som man ønsker et godt forhold til Russland.

 97 prosent nei til EU

Det standpunktet har stor gjenklang i det delvis autonome russisktalende området Gagauzia, landets mest russiskvennlige område – til og med mer EU-kritisk enn folk i utbryterrepublikken Transnistria. Mens to tredeler av velgerne stemte nei til Moldovas EU-tilpasning i Transnistria, gjorde 97 prosent av velgerne i Gagauzia det samme ved folkeavstemningen i oktober 2024.

Blant de fleste gagausere, som er en minoritet med tyrkisk opprinnelse, er regjeringen i Chisinau ansett som en forhatt gjeng maktpolitikere, mens Putin, Sovjet-perioden og Russland omtales med stolthet og hjertevarme.

Med unntak av den ruvende Lenin-statuen foran kommunesenteret ser regionhovedstaden Komrat ut som de fleste småbyer i Moldova, men Panoramas team møter tilsynelatende mistenksomme blikk der vi beveger oss rundt.

Tross russisk tolk møter vi liten velvilje når vi prøver å snakke med tilfeldige velgere på om det forestående valget. Hoderysting og avvisende håndbevegelser er svaret fra det middelaldrende paret som sitter i parken. Det samme gjentar seg hos et dusin andre mennesker, før vi endelig får lov å stille noen spørsmål til 70-årige Anna.

– Vi blir diskriminert

– Jeg er født og oppvokst i Sovjetunionen. Det var bra. Vi hadde alt vi trengte. Nå er det ikke slik lenger. Det er ikke nok jobber, og det er dyrt å leve. Pensjonene våre strekker ikke til, vi må ta opp gjeld, sier Anna – som understreker at vi ikke får ta bilde av henne.

Kvinnen, som har 25 år bak seg i helsevesenet, har to sønner som bor og jobber i Russland. Ifølge Anna er de to redde – for å få bank av politiet – når de krysser grensen til Moldova.

– Vi blir diskriminert, men jeg vil fortsatt si hva jeg mener, sier Anna som følger nyhetsdekningen på russisk tv via en app på mobiltelefonen.

Som eksempel på diskrimineringen av gagauserne nevner hun arrestasjonen av Gagauzia-regionens guvernør Evgenia Gutul som har fått en fengselsstraff på sju år for å ha konspirert med Russland og brutt moldovske lover.

– Jeg var med i protestene etter arrestasjonen, forteller hun.

På vårt spørsmål om hun har opplevd at folk i Gagauzia har fått betalt for å protestere svarer hun at hun selv ikke har vært med på det eller hørt om det.

– Men ærlig talt, jeg ville ha vært med også om jeg hadde fått betalt for det, sier hun.

– I Sovjet-tida dyrket vi alt selv

Noen hundre meter unna møter vi lastebilsjåføren Ivan, en kraftig mann på 62 år, som er på markedet for å handle mat.

– Se på disse grønnsakene her, kvaliteten er dårlig og nesten ingen ting er laget i Moldova lenger. I Sovjet-tida dyrket vi alt selv og smaken på varene var mye bedre. Jeg husker hvordan det var mulig å lukte deilige lokale ferskener på 500 meters avstand, sier han.

Ivan har heller ingen problemer med å markere sin sympati for Russland, stormakten som i tre og et halvt år har utkjempet en blodig krig mot nabolandet Ukraina.

Vennen hans, også han med navnet Ivan og omtrent på samme alder, har lyttet taust til samtalen, men nå trer han ut fra skyggen av sin navnebror. Mannen, som lukter en anelse brennevin, stiller seg nå opp midt i gangveien og krever å få full oppmerksomhet. Så følger en ti minutters høyrøstet enetale – med brodd mot vestlige land.

– Dere blander dere inn her. Hvorfor kan dere ikke holder dere unna? I Sovjet snakket vi russisk og levde i fred. Hvorfor må vi gjøre noe annet nå? Spør den nye Ivan, som har bakgrunn som tidligere politimann, er Tsjernobyl-veteran og også har vært i den sovjetiske marinen.

Han mener at uansett hva EU og Nato gjør, så skjer det krig. Russland derimot prøver bare å forsvare seg, fastslår den nye Ivan.

– Fullstendig hjernevasket

På kontoret til den uavhengige avisen Nokta, Gagauzias eneste organ som ikke er kontrollert av lokale gagausiske myndigheter, er redaktør Mihail Sirkeli langt fra overrasket når vi forteller om kommentarene vi har fått fra de lokale velgerne. 

Han forteller om folk han kjenner, inkludert offentlig ansatte, som mottar månedlige beløp tilsvarende tusen kroner i måneden fra det russiske propagandaapparatet.

– Folk her er fullstendig hjernevasket av russisk propaganda, fastslår han.

Den EU-vennlige redaktøren viser til tiår med russifisering både i Sovjetperioden og etterpå som forklaring, blant annet gjennom skoleverket.

– Gagausierne var alltid en svak etnisk gruppe. De hadde ingen kulturelite som fremmet gagausiske interesser og heller ikke noe skriftspråk. De ble ofre for en vellykket russifisering. Jeg vil kalle det en historisk lobotomering, sier redaktøren som innrømmer å være en upopulær mann i lokalmiljøet.

Han forteller at det ikke finnes noen sterk uavhengighetsbevegelse i regionen, snarere er det et ønske om at Gagauzia skal bli en del av Russland.

– Hva med regjeringspartiet, tør de å drive valgkamp her nede?

– De har ikke vært å se her. For det første er det ingen stemmer å hente. For det andre er det altfor ubehagelig for deres valgkampmedarbeidere, sier Sirkeli.

Skjebnevalg

I andre deler av landet og i utlandet fortsetter presidenten og regjeringspartiet å understreke hvilken enorm betydning det forestående valget vil ha for velgerne. 

– Tenk etter om dere ønsker at deres barn skal vokse opp i et demokrati eller et diktatur, gjentar en PAS-politiker igjen og igjen under valgkampbesøk til ulike bedrifter i en region nordvest for hovedstaden. 

President Maia Sandu etterlot heller ingen tvil om at dette var et skjebnevalg for landet og Europa da hun talte til EU-parlamentet nylig: 

«Den 28. september 2025 skal Moldova avholde det mest betydningsfulle valget i sin historie. Resultatet vil avgjøre om vi konsoliderer oss som et stabilt demokrati på veien mot EU-medlemskap – en trygg nabo for Ukraina og en sikkerhetsleverandør for Unionen – eller om Russland destabiliserer oss, trekker oss bort fra Europa og gjør oss til en trussel på Ukrainas sørvestlige grense og Europas østlige grense.»

(Panorama nyheter har i tre uker anmodet ledende politikere i den største opposisjonsblokken Patriotisk blokk om valgkampintervjuer samt kommentarer til påstandene om russisk samrøre med opposisjonen, men foreløpig uten svar.)