Demokratiet vakler videre

Det kunne jeg ved selvsyn registrere, da jeg fulgte en gruppe valgobservatører rundt i området Las Segovias.
En treg og usikker avvikling av valgprosessen er hovedinntrykket. Misfornøyde og ergerlige velgere måtte mange steder vente i timer på å få avgitt stemme. Velgere som ble avvist på sviktende grunnlag og valgobservatører som ble nektet adgang til et stemmelokale er også blant opplevelsene.
På nasjonalplan var minst 300.000 stemmeberettigede ikke oppført på valglistene. Det var blant andre folk, som var evakuert på grunn av orkanen Mitch i oktober 1998, samt demobiliserte soldater og opprørere. Ved vulkanen i Chinandega i nordvest var flere av de omkomne fra et jordskred under Mitch oppført på valglistene, mens de fleste av de overlevende - som ble evakuert - ikke kunne stemme fordi de ikke figurert noen steder.

Lavest siden Somoza. Etter at stemmene var talt opp, kunne man konstatere at valget hadde resultert i den laveste valgdeltagelsen siden Somoza-diktaturet falt. I det nordlige Atlanterhavskyst-området var valgdeltagelsen helt nede på 20 prosent, men her gjorde spesielle omstendigheter seg gjeldende. I resten av landet lå valgdeltagelsen på mellom 46 og 68 prosent.
Ifølge sosiologen Manuel Ortega skyldes kaoset og den lave valgdeltagelsen flere faktorer.
- For det første kan vi ikke snakke om at det nicaraguanske demokratiet er like godt utbygget til hele befolkningen. Det er fortsatt eliten som kontrollerer det politiske liv.
Selv om vi nicaraguanere lærte å organisere oss i sandinist-perioden, er den politiske kultur fortsatt preget av mange spøkelser fra fortiden, sier han i en samtale med Bistandsaktuelt like før valget.

Tradisjonsbundet. Et karakteristisk trekk ved Nicaraguas politiske kultur er at størstedelen av den økonomiske elite er autoritær, sentralistisk og svært tradisjonsbunden , forklarer Manuel Ortega.
Dette understøttes av at de fattigste delene av landbefolkningen også er de politisk mest tradisjonsbundne - ikke partipolitisk, men i deres praksis og holdninger til hvordan politikk bør utøves. De er lette ofre for den politiske klientelisme som elitens partier - især det regjerende PLC - stadig bruker.
- Det er i de bedre utdannede deler av byenes middelklasse man finner de mer demokratisk innstilte grupper. Også det vi kan kalle overgangsgruppen finnes fortrinnsvis i byene og har et visst utdannelsesnivå. Men det er stadig den tradisjonelle politiske kultur og dens uttrykk, som dominerer, sier Ortega.
I tillegg kommer en rekke helt spesifikke forhold som har vært med på å fremme en lav valgdeltagelse.
- I den tradisjonelle politiske kultur har de viktigste valg alltid vært landvalgene til parlamentet og især til president og visepresident. Lokale valg har aldri vært tillagt større betydning, sier Ortega.

Ønsker stopp av bistanden. Misnøye med de politiske og økonomiske resultater er en annen årsak til sviktende politisk engasjement blant folk flest. Den omfattende korrupsjonen er en annen.
- Korrupsjonen er det alvorligste problemet i landet, politisk og økonomisk. Og den utenlandske bistanden har et medansvar. Jeg skulle ønske at utlandet sluttet å støtte oss, det kunne fjerne det økonomiske grunnlaget fra regjeringen, sier økonomen Nestor Avendano.

Opptakt til presidentvalget. Kommunevalget ble ikke det gjennombruddet for desentraliseringsprosessen som mange hadde håpet på. Det ble snarere opptakten til neste års presidentvalg, med et svekket regjeringsparti, styrkede sandinister (som vant borgermesterposten i hovedstaden Managua), og et styrket konservativt parti som foreløpig eneste reelle alternativ til de to dominerende partiene.