Demonstrasjonene fikk fart på gjeldslette
– Uten Jubilee 2000-kampanjen og demonstrasjonene i Köln, i Washington, i Seattle og i Praha, mange også i tredje verden land, hadde det ikke blitt noen gjeldslette av betydning. Det var disse folkelige protestbevegelsene som presset G-7 landene til å lette på kravene, sier Joseph Stiglitz.
Etter stort politisk press gikk verdens økonomiske stormakter i 1995-96 til det skritt å opprette en såkalt gjeldsletteordning for verdens fattigste land. Ordningen ble kalt for HIPC - Heavily Indebted Poor Country Debt Initiative, og IMF og Verdensbanken fikk i oppdrag å administrere det hele.
- Det var bra at HIPC kom, men problemet var at kravene som ble stilt til det enkelte land var så å si umulig å oppfylle. De var så omfattende og så krevende at de ikke kunne gjennomføres i praktisk økonomisk politikk, forklarer den amerikanske økonomen.
Det skulle også vise seg at i løpet av de første årene var det bare en håndfull land som fikk begynne på HIPC-prosessen.
Vendepunktet kom sommeren 1999, da 100 000 mennesker demonstrerte foran G-7 møtet, for anledningen lagt til den tyske byen Köln. Dermed kom også verdens ledere, med Bill Clinton og Tony Blair i spissen, ut på banen. Høytidelig lovte de at det skulle det bli mer fart på HIPC. Hele 20 land skulle nå fram til start i løpet av 2000. Langt på vei har dette også skjedd. I tillegg skulle perioden med pålagt økonomisk reformpolitikk kunne gjøres kortere. Opprinnelig var denne på seks år.
Hva hvert land oppnår varierer mye. Tallene fra IMF og Verdensbanken viser reduksjoner i gjeldsbelastning fra 6 til 72 prosent. Ingen land får ettergitt all gjeld.
Mange har samtidig stilt kravet om at gjeldsletten må være fullstendig. Alt må bort for at fattige land ikke skal leve i konstant gjeldsslaveri. Hvordan stiller den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken seg til slike krav?
- Vi må huske på at mye av den gjelda disse landene har skyldes dårlig utlånspraksis. Alle viste hva president Mobuto i Zaire stod for, men allikevel fikk han låne nesten ubegrenset. Det var «pay-offs», for å få han på den vestlige siden under den kalde krigen.
- Men er det rimelig at dagens befolkning i Den demokratiske republikken Kongo, som landet nå heter, skal betale for dette. Jeg mener nei, de kan ikke med noen rimelighet lastes for dette, svarer Joseph Stiglitz.
