– Den farligste migrantruta i det østlige Afrika

Wubedene Embiale Melkamu betalte smuglerne 7000 birr, drøyt 450 kroner, for reisen. For en familie som hennes, som levde på begrensede midler, var det en liten formue – faren måtte til og med ta opp lån for å kunne betale. 

Til slutt klarte hun likevel å samle sammen pengene. Avtalen hun hadde med smuglerne, var at Melkamu skulle jobbe som ansatt i et firma i Dubai, men da hun kom frem, ble hun fortalt at hun skulle være hushjelp i stedet. Melkamu var sint, men innså at det var lite hun kunne gjøre.

– Hvordan skulle familien min klare å betale tilbake lånet hvis jeg reiste hjem?, sier Melkamu.

Hun forteller at jobben var krevende og ikke noe hun likte, men hun hadde ikke noe valg. – Jeg hadde ikke oppholdstillatelse og kunne ikke forlate huset der jeg jobbet, sier hun.

Startet organisasjon

Etter 12 år i Gulf-staten klarte Melkamu å vende tilbake til Etiopia, der hun stiftet organisasjonen Biruh Addis Charitable Organization (BACO) for å bistå andre hjemvendte migranter og for å forberede de mange etiopierne som fremdeles ønsker å migrere til Gulf-landene, på hva som venter dem. 

Melkamu forteller at BACO, ofte i samarbeid med lokale myndigheter, tilbyr psykososial støtte, kurs i arabisk og innføring i viktige kunnskaper som hvordan å stelle hus og barn i arabiske land. For hjemvendte migranter2 bistår BACO blant annet i jobbsøking, og organisasjonen jobber for å redusere sosialt stigma knyttet til migrasjon. Samtidig jobber BACO for å spre informasjon om farene knyttet til ulovlig migrasjon og menneskesmugling. 

– I BACO bruker vi våre egne erfaringer på å forberede nye migranter slik at de kan unngå de farene vi måtte overkomme. Målet vårt er å gjøre vonde erfaringer om til kraftfulle verktøy for å skape endring. Det kan vi klare ved å hjelpe mennesker å fatte tryggere valg, sier hun.

 Farlig, men mye brukt 

Det valget alle potensielle migranter står overfor, er hvilken reiserute de skal velge. Melkamu ble fraktet i fly til Dubai, men de fleste ulovlige migrantene som reiser fra Afrikas Horn til Gulf-landene, bruker en rute som kalles «den østlige korridoren». Det er en krevende og farlig reise over gjennom Somalia eller Djibouti, over Aden-bukten i båt, gjennom Jemen og inn i Saudi-Arabia.

 Mellom januar og juni i år reiste 238 000 migranter denne veien – en økning på 34 prosent sammenlignet med samme periode i 2024, ifølge International Organization for Migration (IOM)

Til sammenligning forsøkte 75 900 mennesker å ta seg til Europa via Middelhavet mellom januar og juni i år – en nedgang på 20 prosent siden 2024, ifølge Frontex.

Den østlige korridoren er ofte også beskrevet som den farligste migrantruten i det østlige Afrika. Mellom januar og juni i år har 348 migranter omkommet eller blitt savnet langs ruten – en økning på 12 prosent siden 2024. Siden målingene begynte i 2014, har 1457 migranter mistet livet langs denne ruten, ifølge IOMs «Missing Migrant Project».

Mange drukner

Halvparten av alle de omkomne, døde som følge av drukning.

– Antallet drukningsulykker øker, og vi forventer at den tendensen skal fortsette, sier IOMs regionaldirektør, Frantz Celestin.

Celestin sier at det ikke er uvanlig at båtene som brukes har opptil 200 mennesker om bord, og at migrantene noen ganger tvinges til å hoppe av båtene midt på havet.

– Hvis de blir oppdaget av djiboutisk eller jemenittisk kystvakt, kan migrantene bli bedt av smuglerne om å hoppe over bord for å unngå å bli anholdt, sier han.

Også dehydrering og varme tar mange liv. IOMs ansatte kjører jevnlig langs de vanligste veiene for å dele ut vann og høykalorikjeks til migranter, men det forhindrer ikke at mange ikke overlever de ekstreme forholdene.

Spesielt farlig er migrantruten likevel for kvinner og unge jenter. Mer enn halvparten av migrantene som reiser langs den østlige korridoren er kvinner, og de er svært utsatt for vold og overgrep. Mange er også tvunget til å prostituere seg for mat og drikke – såkalt «overlevelsessex».

Celestin forteller at han nylig var i Djibouti og snakket med migranter. Der møtte han to søstre på 13 og 14 år.

– De var blitt voldtatt så mange ganger at de ikke hadde tall på det lenger, sier han.

Ifølge Celestin er flere av de kvinnelige migrantene som deporteres fra Saudi-Arabia tilbake til Etiopia, gravide når de kommer hjem igjen – et klart tegn på den volden og misbruket de er offer for på reisen.

Økonomiske årsaker

De aller fleste av dem som bruker den østlige korridoren, er etiopiere, og 95 prosent av dem ønsker seg til Saudi-Arabia. Den klart viktigste årsaken til at så mange velger å migrere, er håp om å finne jobb. Kvinnene ender som regel opp som hushjelper, mens mennene tiltrekkes av den saudiarabiske byggeindustrien. 

Oljelandet forbereder nemlig flere store sportsarrangementer, inkludert fotball-VM i 2034, Asias vinterleker i 2029 og flere store tennisturneringer, og behovet for arbeidskraft er enormt.

Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) har lenge kritisert Saudi-Arabia for å bryte grunnleggende menneskerettigheter i sin behandling av fremmedarbeidere og andre migranter. 

Ifølge Nadia Hardman i HRW er det et paradoks at Saudi-Arabia behandler migrantene slik de gjør, gitt at de trenger arbeidskraften deres. Hardman viser blant annet til en rapport HRW publiserte i 2023, der de avdekket at saudiske grensevakter hadde drept flere hundre migranter, inkludert kvinner og barn, mellom mars 2022 og juni 2023. Vaktene hadde skutt med skarpt mot de forsvarsløse migrantene som forsøkte å ta seg over grensen til fots. Rapporten fikk mye oppmerksomhet da den kom, men lite har skjedd siden. Ifølge Hardman er imidlertid det å skyte mot migranter en praksis som etter all sannsynlighet fremdeles pågår.

– Vi har ikke noen grunn til å tro at praksisen har endret seg og at forholdene for migrantene er blitt bedre etter at vi publiserte rapporten, sier hun. Hun oppfordrer verdenssamfunnet til i langt større grad å stille Saudi-Arabia til ansvar for menneskerettssituasjonen i landet og ikke falle for landets forsøk på sportsvasking.

 – Det er uakseptabelt at slike menneskerettsbrudd feies under teppet, sier hun.

Bistandskuttt rammer hardt

Frantz Celestin forklarer at IOM nå bistår de østafrikanske landene i forhandlinger med Saudi-Arabia der målet er å organisere en kvotebasert, lovlig arbeidsmigrasjon. Samtidig har IOM og andre FN-byråer gått sammen om en felles regional responsplan for å imøtekomme behovene blant de mange migrantene i Øst- og Sør-Afrika. 

Planen mangler imidlertid finansiering og har nå bare fått 19 prosent av den økonomiske støtten det bes om. Norad opplyser at Norge støttet planen i 2024, men ikke har gitt støtte i år. Også støtten fra USA har falt bort i forbindelse med de store kuttene i amerikansk bistand.

Celestin forteller at kuttene i støtte har umiddelbare, drastiske og konkrete konsekvenser på bakken. 

– Det gjør i praksis at vi har enda færre midler til å dele ut vann, gi legehjelp og forsøke å beskytte migrantene, sier Celestin. 

Hvis ikke flere giverland bidrar med mer penger, er han redd for at den reduserte evnen til å bistå flyktninger blir den nye normalen.

 – Den humanitære samfunnets evne til å beskytte migranters grunnleggende rettigheter og verdighet i en av verdens mest komplekse, kriserammede regioner, kommer til å bli permanent redusert, sier IOMs regiondirektør.