Der inntekt måles i ris

HOANG THI LE (b-a): Monsunregnet plasker ned og forvandler på et øyeblikk stien gjennom den grønne skogen til glatt, rødbrun gjørme. Plutselig strømmer en flokk klissvåte, halvnakne unger mot oss. Først betenkte og litt på avstand. Men så tar nysgjerrigheten overhånd, smilene og fnisingen kommer fram, og de stimler sammen i dør og vinduer.

Publisert

Vi er ved helsestasjonen i landsbyen Làp, som ligger langt inne i de vietnamesiske skogene på grensen mot Laos. Her bor 47 familier som tilhører den etniske minoriteten Katu. Kommunesykepleier Thuong Nhat i Hoang Thi Le kommune har tatt oss med hit for å vise oss resultatene av arbeidet hun har satt i gang med blant annet norsk hjelp.

Inntekt i ris. Fattigdommen er stor, utdannings- og opplysningsnivået lavt blant den halvnomadiske befolkningen i Hoang Thi Lê. Inntekten måles i ris, og gjennomsnittet er bare 200 kg per person per år. 70 prosent av befolkningen over 30 år er analfabeter.
Den norske hjelpen skjer gjennom Nordic assistance to Vietnam (NAV), en paraplyorganisasjon av Kirkens Nødhjelp, Folkekirkens Nødhjelp i Danmark og Diakonia i Sverige. NAV driver med familieplanlegging, forebyggende helsearbeid og opplysningsvirksomhet.

Bendelorm og malaria. Malaria er svært utbredt i disse skogsområdene, forteller sykepleier Thuong Nhat, og understreker betydningen av forebyggende arbeid. Grunnleggende kunnskaper om hygiene er en mangelvare. Barna aner for eksempel ikke at det er viktig å vaske hendene før de spiser, og 438 barn har fått bendelorm i løpet av et halvt år.
Tannpuss har vært et ukjent fenomen. Derfor har NAV lært ungene å bruke tannbørste, og én gang i uka de får fluorskylling.
- Folk har ikke råd til å kjøpe tannbørste og krem. Her trengs det videre støtte, sier sykepleier Thuong. NAV har også gitt sakser til skolen så lærerne kan klippe barnas negler en gang i uka.

Ernæringsplan for barn. Størst suksess har NAV hatt med en ernæringsplan for underernærte barn. Ungene er delt inn i fire kategorier, A til D, hvor D er de som er svært feil- eller underernært.
En gang i måneden får foreldrene utbetalt 15.000 dong, slik at mødrene hver uke kan gi dem to varme måltider med næringsrik mat. Det legges stor vekt på at mødrene lærer seg å lage riktig sammensatt kost, og hver familie oppmuntres til å ha en liten grønnsakshage, en gris eller noen høns.
Resultatene har vært gode. I løpet av seks måneder har to barn gått fra kategori D til A og 20 fra C til B. I mai 1999 var det 42 barn i kategori C og 7 i D. Ett år senere var det ingen i D, 18 i C og 79 i B.
- Ungen min får fisk og har lagt på seg én kilo etter at jeg ble med i dette programmet. Jeg har fått kunnskap om næringsrik mat. Næringsrik betyr at ungen skal spise fisk, kjøtt, korn og grønnsaker. Jeg kjente ikke noe til dette tidligere, sier 25 år gamle Dáo, og viser stolt fram den tre og et halvt-årige datteren sin.

Fornøyde mødre. - Denne gutten tilhørte tidligere gruppe D. Nå har han gått opp tre kilo i vekt og er i gruppe B, sier 31-årige Kêu.
Kêu kommer ofte til den lille klinikken i Làp for å snakke om ernæring, og hvordan hun skal behandle barna og få grønnsakhagen til å spire og gro.
De tre mødrene Kêu, Ghép (27 år, med en datter på to og et halvt) og Dáo sier at de nå gir barna fisk eller kjøtt tre ganger ukentlig. De kjøper når de har penger. Har de ikke det, går de på jakt i skogen og fisker i elven. De andre dagene får ungene bare grønnsaker. Selv spiser mødrene fisk og kjøtt bare når de har rikelig .

Manglet kunnskap. Det er felles for de tre mødrene at de tidligere nok visste at fisk og kjøtt var bra både for dem selv og barna. Men de hadde ingen kunnskap om hvordan kosten skulle sammensettes. Og de gikk aldri på jakt eller fiske; kjøtt og fisk fikk de bare når de hadde penger til å kjøpe for. Det var ikke ofte.
Thuong Nhat er synlig stolt. Hun har stått bak opplæring av helsearbeidere ute i landsbyene, der de har lært seg å vurdere hvordan det står til med barnas helse.
- Hovedproblemet er morens kunnskap, ikke den økonomiske støtten. Derfor vil problemet løses uten økonomisk støtte når kunnskapen er på plass, sier hun.

Mye ut av lite. Thuong forteller også at hun oppmuntrer gravide kvinner til mødrekontroll. Kvinnene føder hjemme og er helt ukjente med farene det innebærer. For å få kvinnene til kontroll, blir de lovet babyklær. Det hjelper.
Inntil for fem år siden var det vanlig at kvinnene i området fødte barn hvert annet år. Konsekvensen av det var underernærte og syke barn og svake og tynne mødre.

Spiral og sterilisering. Famileplanlegging ble startet i 1994. Resultatene har vært gode, sier Thuong. Nå er folk fornøyd med to-tre barn. Hele 86 prosent av befolkningen er i fruktbar alder. Mens befolkningsveksten før var på 4 prosent, er den i dag nede i 1,6 prosent.

Erik R. Selmer er journalist i Dagsavisens utenriksredaksjon. Han har besøkt land i Sørøst-Asia en rekke ganger.

Powered by Labrador CMS