Dette er virusvarianten som nå sprer seg

Ebola er en alvorlig virusinfeksjon, som gir blødningsfeber. Dette utbruddet er ekstra bekymringsfullt ettersom det er forårsaket av Bundibugyo-varianten av ebola-viruset. Den estimerte dødeligheten for Bundibugyo-varianten ligger mellom 25 og 40 prosent.

Det er nå konstatert et alvorlig utbrudd av sykdommen i Ituri-provinsen nordøst i Kongo. Provinsen som grenser til Uganda, har i flere år vært preget av konflikter og mange mennesker er på flukt i området.

Sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesusm, har uttalt at han er dypt bekymret over omfanget og hastigheten på epidemien, som til nå har tatt over 130 menneskeliv.

Ikke grunn til frykt

– Før dette ebolautbruddet hadde man store helseutfordringer her. Helseresponsen blir derfor veldig komplisert. I tillegg til at vi ikke har verktøy mot sykdommen, ingen vaksiner eller kur som virker, må vi jobbe i en konfliktsone der tilliten mellom mennesker fra før er lav. Og der vi også risikerer å bli angrepet, forklarer Hurum til NTB.

Det er alltid vanskelig å stanse et ebola-utbrudd, og nå har det i tillegg fått lov til å spre seg en tid uten å bli oppdaget, påpeker generalsekretæren. 

– Vi har dermed ikke oversikt over hvor stort utbruddet egentlig er. Det fører til at vi trykker på den store røde knappen, sier Hurum.

Hun sier alle kluter må settes til for å stoppe viruset, som allerede har spredd seg til nabolandene Uganda og Sør-Sudan og andre provinser i Øst-Kongo.

Selv om viruset er svært smittsomt, behøver ikke vi i Norge å frykte det, mener Hurum.

– Det er bare smittsomt hvis du tar på syke personer. Det smitter via kroppsveske, og pleier du et sykt menneske som kaster opp, svetter og blør uten beskyttelsesdrakt eller uten å vaske deg godt etterpå, smittes man lett. Men det overføres ikke via lufta, og unngår man direkte kontakt, er det derfor svært lite smittsomt.

– Her i vesten har vi langt bedre overlevelsesevne, et godt helsevesen og syke kan bli tilført væske. De mest sårbare er gravide, barn og mennesker med dårlig immunforsvar.

Må få lokalbefolkningens tillit

Hurum sier det er mange forhold som gjør det vanskelig å forhindre spredning i Kongo. Det er snakk om en befolkning som er fattige, på flukt og som har liten tillit til myndighetene og ikke minst liten tilgang til helsetjenester.

– Når man ser sin mor, sitt barn eller andre slektninger blir syke, svetter, blør og lider, vil man hjelpe. Man vil tørke dem, pleie dem, og til slutt stelle dem for å begrave dem. Da står man i stor fare for å bli smittet, sier hun.

I tillegg frykter Hurum konsekvensene for andre deler av befolkningen, som under et ebola-utbrudd får enda dårligere tilgang til helsehjelp. Eller at syke som trenger hjelp, frykter å ta kontakt med helsesentre der man har opprettet isolasjonsavdelinger.

– Under et ebolautbrudd i Vest-Afrika i 2014, så man blant annet at mødredødeligheten gikk merkbart opp.

Hun mener det er svært viktig å etablere god kontakt med lokalbefolkningen for få tillit.

– Befolkningen kan være traumatisert av tidligere epidemier. Tildekkede helsemedarbeidere og isolasjonsavdelinger kan øke frykten i en befolkning som fra før mangler tillit til myndighetene, sier hun.