Mener Kina står bak avlysningen av en av verdens største menneskerettskonferanser

Globalnyt x Panorama

Denne artikkelen er opprinnelig publisert av det danske mediet Globalnyt, som dekker verden i utvikling og Danmarks internasjonale engasjement. Den er oversatt ved hjelp av KI, men kvalitetssikret av Panoramas redaksjon.

Her kan man melde seg på Globalnyts nyhetsbrev. 

Reisen var bestilt, og bagasjen var pakket. Turen skulle gå til den zambiske hovedstaden Lusaka, som i år var vertskap for konferansen RightsCon, som samler forskere, aktivister og politikere til samtaler om ytringsfrihet og digitale rettigheter. Men bare én uke før ble konferansen avlyst.

– Vi hadde ikke sett det komme, sier Henrik Chulu, som i rollen som teknologirådgiver i Globalt Fokus var en av dem som allerede hadde pakket bagasjen og skulle delta på konferansen.

Den zambiske regjeringen sier at de selv er ansvarlige for avlysningen av RightsCon-konferansen. Men det er det få som tror på. I kulissene skal Kina, ifølge konferansens arrangører, ha presset regjeringen til å avlyse konferansen i siste øyeblikk, selv om en av Zambias ministre for bare to uker siden uttalte at møtet var viktig for å sikre «menneskerettigheter i en digital tidsalder».

Det har fått en rekke internasjonale organisasjoner, blant annet Amnesty International og Human Rights Watch, til å slå alarm om Kinas framferd og beskrive avlysningen som en undertrykkelse av menneskerettigheter og forsamlingsfrihet.

I Danmark skulle både paraplyorganisasjonen for danske sivilsamfunnsorganisasjoner, Globalt Fokus, og International Media Support ha deltatt på konferansen. Henrik Chulu frykter at avlysningen kan skape presedens.

– Det store spørsmålet er hvilken presedens dette skaper. Det må vi være svært oppmerksomme på i Danmark, i EU og egentlig også i privat sektor, sier han, og legger til at avlysningen kom som et sjokk.

– Vi i sivilsamfunnet må også begynne å diskutere hvilken betydning den nåværende geopolitiske situasjonen kan få for sivilsamfunnets muligheter til å organisere seg globalt – og ikke minst for samarbeidspartnerne vi har rundt omkring i verden.

Taiwanske aktivister skulle delta 

Selv om årsaken til avlysningen ifølge den zambiske regjeringen var at konferansen ikke var i «samsvar med Zambias nasjonale verdier», spekulerer flere observatører på om tilstedeværelsen av taiwanske aktivister var årsaken til avlysningen.

Arrangørgruppen, den amerikanske NGO-en Access Now, skriver i en pressemelding at konferansen kunne ha unngått avlysning dersom arrangørene «modererte spesifikke temaer» og ekskluderte sine «taiwanske deltakere».

For International Media Support var konferansen viktig i arbeidet med å sikre grunnleggende rettigheter for journalister i konfliktrammede land. Derfor viser avlysningen også at stormakter kan presse mindre stater til å innordne seg, noe som ifølge kommunikasjonssjef Sune Segal øker presset på deres samarbeidspartnere.

– Det er jo nærmest en karikatur av presset mot ytringsfriheten at man avlyser en konferanse som spesifikt er laget for å diskutere ytringsfrihet og digitale rettigheter, sier han.

– Det er den klassiske kampen mellom bevegelser som kjemper for rettigheter på den ene siden, og autoritære interesser på den andre siden.

– Uansett om det handler om Taiwan eller andre land som lever i skyggen av stormakter, så er det en bekymringsfull tendens at land kan bli presset til å avlyse en konferanse som denne, sier han, og legger til at det ennå ikke er endelig bekreftet at det er Kina som har presset Zambia, selv om indikasjonene er sterke.

Det økonomiske samspillet mellom Kina og Zambia er også betydelig. Det illustreres blant annet ved at bygningen konferansen skulle ha vært avholdt i, var en gave fra Kina.

Viktigheten av nettverk 

Den avlyste konferansen skulle ha vært et viktig møtested for sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider i skjæringspunktet mellom menneskerettigheter, teknologi og ytringsfrihet, noe det i en tid med økende press på sivilsamfunnet var stort behov for, ifølge Henrik Chulu.

De siste årene har overvåkingen økt samtidig som forsamlingsfriheten har blitt svekket.

– Over hele verden ser vi en tendens til mer overvåking, mer sensur og flere angrep på forsamlingsfriheten. Og det skjer både i den fysiske og digitale verden. Derfor var dette et opplagt sted å møtes og bygge nettverk og fellesskap som kunne arbeide mot denne utviklingen.

For Henrik Chulu var konferansens formål derfor ikke bare å skape læring, men i like stor grad å styrke sivilsamfunnet i de mest utsatte landene, som allerede opplever press fra autoritære krefter.

– Det er et sted hvor mange organisasjoner kan etablere nye kontakter og finne midler til prosjekter, så avlysningen rammer også framtidige samarbeid som kunne ha oppstått ved å møtes fysisk, sier han.

Særlig organisasjoner i det globale sør, som allerede er hardt rammet økonomisk av betydelige kutt i utviklingsmidler, vil merke avlysningen direkte.

– Det koster både tid og penger å sende folk til en konferanse som denne, og det rammer skjevt fordi sivilsamfunnet allerede er svært presset i mange land.

Sune Segal stemmer i.

– Avlysningen er et voldsomt inngrep. Men samtidig motiverer det bevegelser over hele verden til å stå tettere sammen. Så hvis målet har vært å stenge ned kritikk, har det blitt scoret et gigantisk selvmål.

Avlysningen bekrefter viktigheten 

Det samme poenget understreker Henrik Chulu. For det faktum at konferansen blir avlyst, viser hvor viktig det er at sivilsamfunnet fortsetter å møtes fysisk. For hvorfor skulle noen ellers være interessert i å stoppe den?

– Vi har fått et bevis på hvor viktig dette er. Det at noen ønsker å forstyrre, er et tegn på styrken i å møtes med sivilsamfunn fra hele verden.

– Derfor håper jeg også at konferansen blir arrangert igjen.