Diplomatisk krise Norge – Etiopia

Etiopia, det store annerledes-landet i afrikansk sammenheng, er kjent som et land som ønsker å være herre i eget hus. Dette ble igjen tydeliggjort da etiopiske myndigheter den 15. august i år ga Norge én måned til å trekke ut seks diplomater. Den norske ambassaden i Addis Abeba består etter dette kun av tre diplomater. Hendelsen er uten historisk sidestykke i norsk utenrikspolitisk engasjement, men har noen likhetstrekk med Kenyas diplomatiske brudd med Norge i 1990.
Ifølge Etiopia-eksperter er det flere årsaker til Etiopias reaksjon, og kritikken rettes både mot Norge og Etiopia. Forholdet Norge har til Etiopia og Eritrea holdes frem som viktig for å forstå bakgrunnen. Likeså Norges vedvarende kritikk av forhold knyttet til demokratiseringsprosesser og menneskerettighetsbrudd i Etiopia og Norges kritikk av at Etiopia gikk inn med militære styrker i Somalia i fjor. De fleste eksperter Bistandsaktuelt har vært i kontakt med er enige om at Etiopias reaksjon mot Norge er et utslag av såkalt slitasje over tid.
Dessuten spiller Etiopias tette forhold til USA en rolle, likeså det faktum at Etiopia ikke ønsker så sterk innblanding utenfra, verken i utenrikspolitiske eller innenrikspolitiske spørsmål.
- Jeg tror ikke Etiopia kunne gjort dette uten en viss kommunikasjon med USA, mener Kjetil Tronvoll ved Senter for Menneskerettigheter.

«Truer Etiopias sikkerhet.» Norge har engasjert seg i flere fredsprosesser på Afrikas Horn: I Eritrea-Etiopia-konflikten har Norge både lagt til rette for møter med partene og gitt mindre bidrag til FNs fredsbevarende styrke (UNMEE). I forbindelse med situasjonen i Somalia, der Etiopia sendte inn soldater, har Norge sittet som leder i den internasjonale kontaktgruppen (ICG) for Somalia. Samtidig har Norge deltatt i tre forskjellige prosesser i nabolandet Sudan.
I pressemeldingen fra Utenriksdepartementet i Addis Abeba uttrykker Etiopia seg svært kritisk om måten Norge har oppført seg overfor Etiopia og i regionen. Etiopia begrunner reaksjonen med at Norge truer sikkerhetssituasjonen på Afrikas Horn, og sier også at man har forsøkt å ta opp problemet over tid uten at Norge har tatt anmodningene til følge. Til Aftenposten sier Etiopias utenriksminister, Seyoum Mesfin, at Norge støtter terrorgrupper i Eritrea, Somalia og Sudan, og at «Norge vil bygge fredsskaper-imaget sitt, men det kan de ikke gjøre på bekostning av freden på Afrikas Horn».

Gammelt vennskap. - Norge har et gammelt vennskap med det sittende etiopiske regimet, forklarer forsker og sosialantropolog Johan Helland ved Christian Michelsens Institutt (CMI).
- Norge brukte store ressurser på å støtte forløperne til regimet både i Etiopia og Eritrea gjennom humanitær innsats dengang disse fremdeles var geriljabevegelser på 80-tallet. Dette ble selvsagt husket, med takknemlighet, særlig i de første årene. Men vi skal huske at denne innsatsen også kan tolkes i et annet lys, nemlig at Norge har evne og vilje til å bruke store ressurser i regionen til å støtte formål som går på tvers av det sittende regimet. Det var heller ikke vanntette skiller mellom Norges humanitære bistand den gangen og den politisk/militære virksomheten som frigjøringsbevegelsene sto for; kan det være bakgrunn for utenriksminister Seyoum Mesfins noe rabiate påstander om at Norge væpner motstandsgrupper? spør Helland.

Norge ikke tatt etiopiske signaler. Norge stiller seg uforstående til Etiopias utspill. Men Norge har gjennom sitt engasjement i regionen i lang tid vært kritiske overfor Etiopia, forklarer flere eksperter. Dette har ført til den såkalte «slitasjen». Et eksempel er at Norge var tidlig ute med kritikk da Etiopia gikk inn i Somalia i fjor, selv om dette ikke var i strid med folkerettslige prinsipper og var sanksjonert av AU og FN.
- Jeg tror Norge overså at Etiopia gjorde dette av en reell bekymring for situasjonen i regionen og at Etiopia har en regional politisk rolle å spille for stabilitet på Afrikas Horn, sier Johan Helland.
Fra forskermiljøet kommer kritikk mot norske diplomater som dreier seg om at man ikke har forstått hvilken kontekst man jobber i og hvor sensitive spørsmål man jobber med.
- Hvis man skal ta Etiopias utspill og Norges reaksjon på alvor, er det helt åpenbart at det må ha blitt gjort noen feil, sier Tronvoll.
- Virkelighetsforståelsen og forståelsen av relasjonen mellom de to landene er så forskjellig, og da har man ikke gjort jobben sin som profesjonell diplomat med å forstå den relasjonen man har til en annen stat. Etiopia har kommet med gjentatte utspill som har advart Norge. Å si at dette kom helt overraskende på Norge er nærmest å innrømme at man ikke har forstått etiopiske signaler og dermed heller ikke den etiopiske konteksten. I fjor var det nært et brudd mellom Norge og Etiopia som følge av måten Norge forholdt seg til 2005-valget og norsk støtte til opposisjonspolitikere i landet, forklarer Tronvoll.

Kommunikasjonssvikt. Øyvind Aadland, leder for Strømmestiftelsen, Etiopia-kjenner og spesialist på kultur og kommunikasjon, er enig med Tronvoll.
- Kommunikasjonsmessig tror jeg at Norge ikke har vært sensitive nok og ikke lest Etiopias tilbakemeldinger. Man kan si at Norge ikke har vært klar over status i kommunikasjonsrommet.
Perspektivet kan se annerledes ut fra etiopisk ståsted, og Norge burde kanskje ha lyttet mer enn de har gjort, mener Aadland.
- Norge har reagert sterkt overfor Etiopia ved flere anledninger, for eksempel etter valget i 2005 og etter at Etiopia gikk inn i Somalia, sier Aadland.
Han viser også til at det har vært en krass mediekritikk i Norge av Etiopia, for eksempel under tildelingen av Yara-prisen til statsminister Meles Zenawi.
- Disse forholdene, og Norges forhold til Eritrea, har påvirket kommunikasjonsrommet. Vi vet også at etiopierne er et meget selvbevisst folk. Norges måte å oppføre seg på kan virke ovenfra og nedad, fordi vi tar en proaktiv rolle uten nødvendigvis å være bedt om å gå inn i en meglerrolle. Meglerrollen innebærer at man snakker med mange organisasjoner og grupper. Dette kan virke provoserende.

Snever bistandsportefølje. Med en snever bistandsportefølje og relativt lite bistandsvolum, har Norge, ifølge Johan Helland, ikke hatt balanse i forholdet mellom kritikk og bidrag til kampen mot fattigdom.
- Etiopia er et vanskelig land å arbeide i. Det henger sammen med etiopiske holdninger og norske holdninger; Norge er ikke vant til den graden av selvhevdelse og krav om å være herre i eget hus som man møter i Etiopia. Man må huske at man kulturelt sett knapt er i Afrika, men mer et sted i Midtøsten.
Han mener videre at Norge ikke har vært interessert i det Etiopia mener er viktig å jobbe med, nemlig helse, utdanning, landbruk og energi, blant annet.
- Norge gir en stor andel av støtten til tiltak innen fred og styresett. De norske standpunktene er ikke kontroversielle, men andre land har større balanse i forholdet mellom kritikk og bidrag.
Relasjonsslitasje. - Norge har heller ikke blitt oppfattet som helt nøytrale i Etiopia-Eritrea-konflikten, sier Helland.
Norge har historisk en nær relasjon til både Etiopia og Eritrea, men har glemt å fornye vennskapsrelasjonen til Etiopia, mener Tronvoll.
- I Eritrea har Norge fortsatt å gi men ikke fremført den samme konsekvente kritikken som i Etiopia, og dette ser Etiopia. I Etiopia har Norge vært konsistente i sin kritikk av og sannsynligvis trodd at det var mulig innenfor rammen av det gamle vennskapet. Men gjensidigheten er ikke blitt opprettholdt, for eksempel har ikke Norge gitt noe særlig i bistand. Jeg tror at Etiopia sier noe sånt som «Vi får bare kritikk og Norge gir oss ikke en krone, så hva får vi ut av å pleie vennskapsrelasjonen?»

Diplomatisk fallitt. Flere observatører spør seg om det kan være slik at Etiopia ikke ønsker å følge opp fredsavtalen med Eritrea, og at Norge er blitt for brysomme.
- Dette gir et klart signal til det internasjonale diplomatiske miljøet i Etiopia om at de skal «back off».
Tronvoll mener at følgene for norsk utenrikspolitisk engasjement er alvorlige.
- Norge har ødelagt for seg på hele Afrikas Horn fordi det å spille fallitt i Etiopia vil påvirke norske relasjoner i hele regionen. Det vil også påvirke den internasjonale forståelsen av Norge og norsk fredsdiplomati, selv om jo dette er mer perifert i verden, tross alt. Det verste er at det sannsynligvis vil føre til at det diplomatiske miljøet i Addis vil bli svært forsiktige, sier han.
Etiopias myndigheter ønsker ikke å uttale seg til Bistandsaktuelt, men henviser inntil videre til pressemeldingen som er offentliggjort. Man uttaler også at man venter på videre dialog med norske myndigheter under FNs generalforsamling i New York i oktober.