«A great day for Africa!» – dagen etter fortsatte krigen

Det var 4. desember at den amerikanske presidenten tok imot gjester i Washington. På podiet sto Trump smilende mellom de to afrikanske presidentene, Paul Kagame fra Rwanda og Félix Tshisekedi fra Den demokratiske republikken Kongo.

«En stor dag for Afrika og verden!», «historisk!» var honnørfrasene presidenten brukte i anledning undertegningen av den foreløpige fredsavtalen mellom de to erkefiendene.

Ved siden av å omtale de politiske og militære fredskravene som partene måtte overholde, hadde avtalen også intensjoner om samarbeidsavtaler om utvikling av energiprosjekter - og fra Trumps side ønsket han seg tilgang til sjeldne jordmetaller.

Signeringen fant sted ved «Donald J. Trump Institute of Peace», en statsfinansiert institusjon som nylig hadde fått beskjed fra utenriksdepartementet om å skifte navn fra «U.S. Institute of Peace».

Lovpriste Trumps diplomati 

I ettertid gir Rwandas «sterke mann» Paul Kagame inntrykk av å være svært fornøyd med fredsavtalen. I et video-intervju med Al Jazeera sist søndag lovpriser han USA president for hans engasjement og innsats. 

Den afrikanske presidenten berømmer Trump for USAs nye måte å drive diplomati i Afrika.

Amerikansk diplomati under Trump har større sjanse for å lykkes fordi det fokuserer på transaksjonsavtaler som «omsettes til forbedringer av folks liv» i stedet for «teorier om demokrati, frihet og menneskerettigheter», argumenterer Rwandas president Paul Kagame i intervjuet med Al Jazeera.

Kagame, som har ledet Rwanda i mer enn 30 år, forteller programlederen at han «aldri har sett det samme nivået av fokus, oppmerksomhet, energi og press» som den amerikanske presidenten bidro med for å løse konflikten mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda.

Dagen etter var det nye kamper 

Allerede dagen etter at avtalen ble undertegnet kom de første meldingene om at nye kamper hadde brutt ut i Kongo. Da uttalte en talsmann for Kongos regjeringshær at det pågikk kamper samtidig som rwandiske styrker bombet flere områder i Sør-Kivu, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

En talsmann for opprørsfronten AFC/M23 anklaget på sin side den kongolesiske regjeringen og allierte styrker for å angripe tett befolkede områder både i Nord-Kivu og Sør-Kivu. Opprørsgruppen M23 er i virkeligheten utstyrt, finansiert og styrt av Rwanda, har FN-granskinger tidligere konkludert.

Rwanda benekter rutinemessig påstanden, og avviser enhver kobling til opprørsgruppen.

M23 gikk tirsdag kveld inn i byen Uvira i Kongo, og det rapporteres at tusener har flyktet over grensen til Burundi for å komme seg unna kampene.

Kilder i militæret og Kongos sikkerhetsapparat sier M23-krigere gikk inn i den strategiske grensebyen nordfra, på tross av at USA og europeiske land oppfordret gruppen til «umiddelbar stans» i offensiven, skriver NTB og nyhetsbyrået AFP.

Burundi bistår Kongo, mot Rwanda

Titalls kongolesiske soldater skal ha blandet seg med de flyktende sivile, mens opprørsgruppen M23 ser ut til å ta kontroll over den siste større bebyggelsen i provinsen South Kivu, opplyser militære kilder. 

De sier også at Burundi har sendt soldater for å bistå Kongo i kampen mot Rwanda.

En administrativ kilde i Burundi sier til AFP at han har registrert over 800 daglige ankomster de siste to dagene. I løpet av en uke har 30.000 mennesker krysset grensen fra Kongo. Det siste tallet bekreftes også av en FN-kilde, skriver NTB.

– Vil forbedre sine forhandlingskort

– Jeg tror dette er tenkt som en lynoffensiv fra Rwanda og M23 side. Hensikten er å få enda bedre kort på handa i senere forhandlinger med Kongo og president Tshisekedi, sier Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. 

Han tror samtidig ikke at Kagame ønsker å sette hele fredsavtalen og sin goodwill i Washington på spill. 

– En annen side ved dette er at Rwanda og M23 ved å ta den viktige byen Uvira, har retegnet det økonomiske kartet i Øst-Kongo. De får kontroll over tilnærmet alle grensepasseringer og dermed tilgang på gruveinntekter, toll og skatter, sier Bøås.

Han kaller den rwandiske tenkningen «å spille poker med menneskers liv som innsats».

Inngikk avtale om migranter 

Konflikten mellom Rwanda og DR Kongo har røtter tilbake til folkemordet i Rwanda i 1994, da tutsier og moderate hutuer ble massakrert av hutu-ekstremister. En opprørshær under ledelse av Paul Kagame inntok senere hovedstaden Kigali og kastet hutu-soldatene ut av landet. 

Mange søkte tilflukt i den østlige delen av DR Kongo, noe som har bidratt til mange års uvennskap og fiendtligheter mellom Rwanda og nabolandet. Rwandiske styrker har gjennom årene gjennomført flere offensiver mot det de hevder er «hutu-ekstremister» som deltok i folkemordet.

Begge folkegrupper, både hutuer og tutsier, befolker de to Kivu-provinsene øst i DR Kongo. Sivilbefolkningen på begge sider har opplevd hyppige krigshandlinger, flyktningstrømmer og menneskerettighetsovergrep.

Rwanda fikk i august internasjonal oppmerksomhet da landet sa seg villig til å ta imot 250 migranter som USA anså som «illegale». 28. august ble det meldt at de første sju migrantene hadde ankommet landet.

Les mer om Kongo og Rwanda

• 

  Folkemordanklaget mann utlevert fra Norge til Rwanda

• 

  Flere vestlige givere fryser bistanden til Rwanda

• 

  – M23 har slått rot, Kongo vil bli tvunget til forhandlinger

• 

  – Spirene er sådd for en ny pandemi – med start i Afrika

• 

  Skrot Rwanda-forslaget!

• 

  Kongolesiske myndigheter vil innlede fredssamtaler med M23-opprørere

• 

  DR Kongo kan bli et helseinferno

• 

  Europeiske leiesoldater overga seg, sendes til Rwanda