Drapstall kan bli mål på bærekraft

Honduras har høyest drapshyppighet i verden med mer enn 70 000 ofre siden 2000. Landet hadde i fjor mer enn 60 drap per 100 000 innbyggere.

Norge ligger i den motsatte enden av den globale skalaen, med 0,5 drepte per 100 000 innbyggere. Med en voldsutvikling som i Honduras ville Norge hatt mer enn 6000 drap i året. I stedet var det 27 drap i Norge i fjor.

Honduras er ikke alene. Flere land har dødstall som følge av voldskriminalitet som kan sammenlignes med effekten av en pågående borgerkrig. Slike drapsbølger kan ramme sosial og økonomisk utvikling hardt.

Globalt kan tallet på drapsofre i fredstid være fem ganger så høyt som antallet mennesker som dør i krig, terrorhandlinger og politisk konflikt til sammen. Det betyr ikke at verden er utrygg – de fleste land har relativt lav drapshyppighet.

Narkotikatrafikk fra Colombia

Ti-på-topp lista over land med høyest drapshyppighet er dominert av land fra Sentral-Amerika og Karibia. Også Sør-Amerika er representert med Venezuela og Colombia.

– Det er mange faktorer som fører til høyt nivå av vold, skriver direktør Robert Muggah ved den brasilianske tenketanken Igarapé Institute i en epost til Bistandsaktuelt.

Narkotikatrafikken gjennom Sentral-Amerika, som er kontrollert av voldelige grupper, er imidlertid en åpenbar årsak. Forsøk på gjeng-våpenhviler i El Salvador og Honduras har ikke gitt noen varig løsning. Se Bistandsaktuelts artikkel om volden i Sentral-Amerika.

Muggah mener at også USAs praksis med å deportere kriminelle gjengmedlemmer fra USA tilbake til Honduras og andre land i Sentral-Amerika bidrar til volden.

Nytt nettsted om verdens drap

Et nytt nettsted startet av Igarapé Institute, Homicide Monitor, gir tilgang på oppdaterte tall over drap fra 219 land og territorier. Nettstedet er etablert med det norske fredsforskningsinstituttet PRIO som en av samarbeidspartnerne og med støtte fra det norske utenriksdepartementet.

På Homicide Monitor kan du klikke deg inn på land, byer og delstater. Tallene viser stor forskjell fra land til land. Også innad i land er det store forskjeller.

Tallene omfatter det som på norsk kalles forsettlig drap, det vil si drap der en gjerningsmann har drept med vilje. Hovedkilden er data fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet, UNODC. I tillegg er FN-tallene supplert med andre kilder.

Igarapé Institute påpeker at ulike land har ulik måte å registrere drap på, og at det kan gi usikkerhet i dataene.

Fallende drapstall i Sør-Afrika

I likhet med Latin-Amerika har også det sørlige Afrika høye drapstall. Ifølge Homicide Monitor ligger Lesotho som nummer seks (data for 2010) og Swaziland (data for 2012) som nummer elleve etter antall drepte per innbyggere.

Det største landet i regionen, Sør-Afrika, har imidlertid hatt en halvering i hyppigheten av drap sammenlignet med slik det var på 1990-tallet. I 2012 hadde Sør-Afrika 31 drap per 100 000 innbyggere. Dette er fortsatt høyt, men i tråd med en nedgang som også har vært sett i andre deler av verden.

For flertallet av land i Afrika blir det ikke rapportert inn nasjonale tall. I stedet brukes anslag fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Det er et klart behov for å forbedre datainnsamling innrapportering i mange fattige land, skriver forsker Nicolas Marsh ved PRIO i forbindelse med lanseringen av Homicide Monitor.

Drakamp om nye FN-mål

Ikke minst trengs det bedre tall om drapsstatistikken skal bli en indikator for sosial utvikling. FNs tusenårsmål for utvikling, som nå er på oppløpssiden, sier ikke noe om behovet for å redusere drap og voldskriminalitet.

Disse målene skal imidlertid erstattes av nye bærekraftsmål fra neste år. Det er politisk omstridt hvor mange nye mål verdenssamfunnet skal sette seg, men en foreløpig liste er på 17 punkter.

I et forslag levert til FNs generalsekretær Ban Ki-moon tas det til orde for å bruke utviklingen i antall drap og skader som følge av vold i hvert land som en såkalt indikator til et nytt bærekraftsmål 16. I forslaget til dette bærekraftsmålet heter det at medlemslandene forplikter seg til å arbeide for fredelige og inkluderende samfunn.

Det legges også opp til rapportering av hvem som rammes. Allerede i dag sier tallene at kvinner og menn rammes på svært ulik måte. Ifølge Homicide Monitor utgjør kvinner kun 21 prosent av drapsofrene. Kvinner rammes imidlertid hyppigere av vold i nære relasjoner og kvinner kjenner oftere gjerningsmannen.

– Fem ganger så mange drap som krigsofre

Rapporten Global Burden of Armed Violence 2015: Every Body Counts, utgitt i tilknytning til Geneva Decleration on Armed Violence and Development, tar for seg både voldelige dødsfall i krig og drap som følge av kriminalitet.

Rapporten oppgir at 70 000 mennesker i gjennomsnitt ble drept i krigshandlinger, politisk vold og terror hvert år mellom 2007 og 2012. Drap uten tilknytning til krig og konflikt utgjorde 377 000 dødsfall årlig, eller mer enn fem ganger så mange.

Tallene omfatter kun direkte dødsfall som følge av krig, ikke for eksempel sykdommer i kjølvannet av krigen. Økningen i dødsfall i krigen i Syria som følge av opptrappingen av konflikten i 2013 og 2014 er ikke inkludert.

Geneve-rapporten viser at mange land har hatt nedgang i antall drap, og de globale tallene har falt noe siden den første femårsperioden i det nye årtusenet.

En rapport fra FN-organet UNODC gir det samme bildet av en moderat nedgang i antall drap. I FN-rapporten advares det imidlertid om at det kan være vanskelig å skille klart mellom drepte i krig og drap i fredstid. Dette gjelder særlig i land som akkurat har vært gjennom konflikt.

Det kan ofte være vanskelig å nøste opp i hvilke drap som er en ettervirkning eller en videreføring av konflikten på lav intensitet og hvilke drap som ikke er relatert til fortiden.